I skyggen av atomsoppen

---

ROMAN

Espen Haavardsholm

«Utfor

En roman fra 1960-tallet»

Forlaget Oktober

---

Det er gått hele 16 år siden «Gutten på passbildet» skaffet den etablerte forfatteren en ny vår. En fiksjonalisert selvbiografi viste seg å være et spark rett i mål. Med noen års mellomrom fulgte «Tjue» og «Gutten på baksiden», og en fin trilogi om oppvekst og ung manndom var et faktum.

Men forfatteren hadde altså mer på lager, og i vårens bok gjenoppstår Nils Hå som 15 år gammel realskoleelev på Ila. Vennen Zakk, eller Zacharias, er på plass, og ganske snart skal et par jenter sørge for at de to gutta blir til et firkløver med alt det innebærer av sjalusi og gyngende følelser. Kjærlighet og vennskap settes på prøve i heftige møter. En klassisk hyttetur til Hvaler ender i konfrontasjon og brudd. Senere skal fortellingen ta en enda mørkere vending.

Romanen avsluttes med et tilbakeblikk. Den etter hvert godt voksne Espen Haavardsholm betrakter sitt 1960-tall med etterpåklokskapens skjerpede blikk. Å komme ut på den andre siden etter å ha lagt bak seg en utfordrende oppvekst, lar seg vanskelig gjøre uten en kamp med demoner - som i verste fall kan være livstruende. Altså ingen nostalgisk mimrebok fra Espen Haavardsholm dette. Den underholdende, lette stilen er forførende som alltid, men bakteppet er den kalde krigen, atomangst og netter der skrekkabinetter åpner seg.

[ «Fra nå av kan alt skje» er et mor-sønn-forhold næret på kjærlighet, bitterhet og mørke hemmeligheter ]

Cubakrisen i 1962 er det store og skremmende vendepunktet, en hendelse som i ettertid viste seg å ha vært enda farligere enn antatt. Som får den voksne forfatteren til å tenke at det viktigste som skjer i verden ofte blir forsøkt holdt skjult for oss. Men dette er også årene da fjernsynet hadde fire prøvesendinger i uka og du måtte stå i lang kinokø for å få se Marilyn Monroe i «Noen har det hett». Forfatteren Espen Haavardsholm må en gang ha stått i en slik kø i det fjerne året 1960. I alle fall forteller han særdeles underholdende og innsiktsfullt om både kinokøer. Forelskelser og ikoner fra den kalde krigens tid i Norge og USA gjennom fortelleren Nils Hå, forfatterens biografiske jeg.

I romanens åpning har Nils nettopp fått en innbydelse til å delta på en sommerleir i USA, ikke langt fra storbyen New York. En problematisk invitasjon i en tid da det å dra til USA ble sett på som noe i nærheten av et forræderi. Bestekameraten Zakk stiller opp med tunge motargumenter. Men fristelsen blir for stor. Særlig når man har Marilyn Monroe hengende over skrivebordet, riktignok i samtale med Karen Blixen - som et slags litterært alibi.

[ Vil du vite mer om Ukraina, Russland og Putin? Disse bøkene gir svar (+) ]

Unge Nils drar til New York og sommerleiren og mottar noen sterke impulser fra et folkeliv og en kultur der pulsen er noen hakk råere enn hjemme i Oslo. Snart følger et mer strevsomt skoleliv med gymnasårene på «Katta», der de to jentene Ester og Nora fra kinokøen stadig rykker nærmere - og etter hvert blir kjærester med henholdsvis Zakk og Nils.

Saken fortsetter under videoen

Romanen byr på lette, flytende dialoger, på ømme scener med forsiktige tilnærmelser, på heftige følelsesutbrudd og intense diskusjoner om litteratur, film og musikk. Og i bakgrunnen det skremmende verdensbildet med atomtrusselen. Den lett påvirkelige Nils lider av hyppige skrekkblandede drømmer og har tidvis mørke dager. Han bærer også på en hemmelig forfatterdrøm, som han deler med kameraten Zakk. I familien er det liten forståelse for usikre yrkesvalg, her gjelder farens solide fotspor. Som overhodet ikke frister sønnen, som plutselig bestemmer seg for å rømme sammen med kameraten. De har begge to fått nok av pugging og kjedelig skolearbeid og drar til fjellet i all hemmelighet. Dette er en tid uten mobiltelefoner så for en moderne leser framstår dette som et halsbrekkende prosjekt. Det blir en kortere tur enn de planla, men de kan gratulere hverandre med at de klarte å gjennomføre - til egen tilfredsstillelse.

[ Krimfestivalen feirer 10 år - Anne Holt hylles ]

Det er mange tråder å holde orden på i denne romanen. Den beveger seg i rykk og napp, men den spørrende, reflekterte holdningen til Nils og Zakk og de to jentene holder stoffet på plass og gir boka denne lette, muntlige stilen også når de store eksistensielle spørsmålene dukker opp. «Utfor» er blitt en heftig blanding av de fineste 1960-talls drømmer - med Marilyn Monroe i midten og atomfrykt og framtidsangst på sidelinja.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen