– Om Ukraina faller, hva er neste land ut?

– Det føles som selveste apokalypsen, sier Nora Ikstena på telefon fra Latvia.

Hun er en av Latvias mest kjente og bestselgende forfattere, med to romaner oversatt til norsk. Den nylig utgitte «Morsmelk» følger tre kvinner – mor, datter og bestemor – fra Latvia ble ufrivillig del av Sovjetunionen i 1945, til landet ble fritt igjen i 1991.

Romanen viser tydelig hvordan det autoritære sovjetiske regimet, med sine strikse regler for hva det var lov å tenke, si, føle og tro på, påvirket både det overordnede samfunnet og folks personlige liv og relasjoner, helt ned på detaljplan.

Uvirkelig. Og vanlig

Men akkurat nå er det Ukraina som opptar den latviske forfatteren. I den russiske invasjonen av et mindre naboland kjenner hun et gufs av déjà vu.

– På den ene sida er det jo helt utrolig, komplett utenkelig, at en slik invasjon skal kunne skje i Europa i det 21. århundret. Krig! Her! Nå! Samtidig, og helt motsatt, føles invasjonen underlig forventet. Russland er allerede et svært land, med uendelige muligheter. Men Russland vil alltid ha mer. Mer, mer, mer. De får aldri nok. Vil alltid grabbe til seg. Føler seg alltid berettiget til å trampe inn de fredeligste steder, og lage kaos og tragedie, sier Ikstena.

[ Putin har for vane å kaste motstanderne sine i fengsel. Kira Jarmysj har skrevet bok om livet på kvinnecella (+) ]

Reddet oversetteren

Hun har brukt de to ukene som har gått siden Russland invaderte, til praktisk hjelpearbeid. Først klarte hun å hjelpe oversetteren sin fra latvisk til ukrainsk å flykte til Latvia, sammen med moren sin. Siden er hjelpen utvidet, til fremmede flyktninger.

– Det hjelper å gjøre noe. Jeg er så redd for at vi skal venne oss til krigen. Vi kan ikke det. Vi kan alle gjøre noe, bidra der vi kan. Vi teller dager. Teller døde. Teller døde babyer. Teller blodflekker. Bomber. Den følelsen av at tida tikker, og at det er så lite vi får gjort, det er den verste for meg, som er vant med å skape, skrive, lage noe selv, sier forfatteren.

[ Morfaren hans ble kalt ond fordi han var nazist. Det ville Peter motbevise (+) ]

Servile Vesten

«Morsmelk» var et stort internasjonalt gjennombrudd for henne. Boka er oversatt til mange språk, både store språkområder som engelsk og tysk, samt mindre, som japansk, georgisk, og altså norsk. Det betyr også at hun før pandemien rakk å reise mye rundt og fortelle om latvisk historie, både i land med eget kjennskap til sovjetisk styre, som Georgia; og land der flere opplever Sovjetunionen som fjernere, både geografisk og historisk.

– Jeg brukte over tjue år på å fordøye besteforeldregenerasjonens opplevelser i Latvia nok til at jeg kunne skrive «Morsmelk». Putin har brukt over tjue år på å bygge en enorm propagandamaskin i Russland. Først nå ser vi hvor stor og effektiv den faktisk er. Jo mer jeg tenker på det, jo tydeligere står det for meg at Europas politikk overfor Russland disse over tjue årene har vært altfor høflig, nærmest servil. Han har øvd på «blitskrig» flere steder i mellomtida, sier Ikstena.

[ Cornelius (17) har alt. Likevel får han plutselig angst. Det føles umulig å fortelle kompisene (+) ]

Lynkrig i Georgia

Hun bruker Russlands andre naboland ved Svartehavet, Georgia, som eksempel.

– I 2008 sendte Putin svære styrker inn i Georgia. De bombet byer, som Gori, som de senere inntok. Fort inn, like fort ut, og vips, så var etniske georgiere drevet på flukt fra hjemmene sine i de russiskstøttede utbryterrepublikkene Sør-Ossetia og Abkhasia. Så har vi hele greia med Krim. Også der viser Putin at han totalt mangler grenser. Han bare ruller inn og tar det han vil ha, mens Vesten tusler forsiktig rundt på tå, med høflig diplomati og fintfølende forståelse. Vi har vært altfor snille altfor lenge med Putins Russland, sier Nora Ikstena.

[ Hvem er Vladimir Putin? Hvordan var hans vei til makten, og hva vil han med Ukraina? Her er noen svar (+) ]

Modige Ukraina

Til nå.

– Jeg var i Lviv i Ukraina for to år siden, i forbindelse med den ukrainske oversettelsen av «Morsmelk». Jeg har aldri møtt et så patriotisk og modig folk. Deres motstand nå, er den modigste vi har sett i det 21. århundret. Putin planla nok en kjapp invasjon, som i Georgia og på Krim, for å grabbe til seg også der. Men der feilberegnet han ukrainernes kampvilje, sier hun.

[ Er det kanskje en ide å boikotte russiske bøker? ]

Livet i bur

I latvisk historie slik den skildres gjennom et mor-datter-forhold i «Morsmelk», skjer motstanden mot Sovjetunionen på det mer subtile planet. Folk leser ulovlige bøker, eller holder gudstjeneste selv om religion er forbudt. Men med en av kvinnene, ender det ikke så bra. Hun dør ungt, kort tid før Berlinmuren faller og Sovjetunionen kollapser.

– Hva skjer med mennesker som må leve i fangenskap? Det er hovedspørsmålet i «Morsmelk». Noen ganger når jeg besøker vestlige land, møter jeg mennesker, oftest på venstresida, som fortsatt leker med ideen om at den sovjetiske ideologien kanskje hadde noe for seg, som et reelt alternativ til kapitalismens svakheter. Men det historien viser oss, er at du ikke kan leke med den ondskapen. Da hopper den opp og glefser til seg hele hånda di. Det er det Putin viser oss nå. Han er som det ville dyret som ble invitert inn i demokratiet, som fikk møte statsledere fra hele verden, mens om dypt inni seg beholdt aggresjonen og villskapen. Nå viser han sin sanne side, som psykopatiske ledere som Hitler og Stalin før seg.

[ Framtidas superhelter er skeive – her er vinnerne av årets supreste tegnekonkurranse (+) ]

Russisk i Latvia

Som følge av planlagt sovjetisk politikk, er det i dag en stor russisk minoritet i Latvia, på rundt 27 prosent av landets befolkning. Enn så lenge opplever Nora Ikstena at også de russiskspråklige minoriteten tar avstand fra Putins invasjon, selv om russisktalende lettere utsettes for russisk propaganda. Spørsmålet er snarere hva som vil skje i hjemlandet hennes dersom Ukraina taper mot Russland nå.

– Om Ukraina faller, hva er neste land ut? Klart spørsmålet ligger der. Vi er så tett, så tett, på Russland. De er store, vi er små. Men jeg kan ikke tenke på det. Ikke konkret. Alt jeg vet, er at om det blir nødvendig, så blir jeg her og kjemper for Latvia, så lenge det tar. Hvert individ har et valg. Det er slik historie blir til. Det koker ned til hver enkeltperson, det de gjør for å leve i dette livet. Vi må heller ikke glemme at motstanden fins overalt, også internt i Russland. Det fins mange russere som tør å tale Putin midt imot, selv om konsekvensene er harde. Deres mot skal heller ikke glemmes, sier Nora Ikstena, forfatteren av «Morsmelk».

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

---