Han er 17 år, og har alt. Så rammer angsten

– Når vi snakker om mental helse, leter vi ofte etter en konkret årsak til sykdom. Det stemmer at mange psykiske lidelser har utspring i noe som skjer i livet. Men psykisk sykdom er også noe som bare skjer, uten en enkelt identifiserbar årsak. Jeg ville skrive om angsten som rammer uten at man kan peke på en grunn, sier Alexander Kielland Krag til Dagsavisen.

Han er forfatteren av to bøker, «Dette blir mellom oss» og «Litt redd, bare».

Prisnominert

For debutromanen «Dette blir mellom oss» ble mannen med det litterære navnet tildelt Norske Barne- og Ungdomsbokforfatteres debutantpris, Trollkrittet. Romanen handler om en ung manns første store, veldig forvirrende, forelskelse, og ble også nominert til Bokbloggerprisen og Kulturdepartementets debutantpris for barne- og ungdomslitteratur.

Psykisk sykdom er også noe som bare skjer, uten en enkelt identifiserbar årsak.

—  Alexander Kielland Krag

For andreboka, «Litt redd, bare» er Alexander Kielland Krag – tippoldebarn av sin navnebror – nominert til Uprisen. Dessuten til litteraturprisen i Kulturdepartementets barne- og ungdomsbokpris. Sistnevnte deles ut i dag, fredag 11. mars.

[ Framtidas superhelter er skeive – her er vinnerne av årets supreste tegnekonkurranse (+) ]

Privilegert

«Litt redd, bare» handler om Cornelius. Han er sytten år, oppvokst i en skikkelig villa med utsikt til Frognerparken, altså på Oslos beste vestkant. Foreldrene er greie, og holder fortsatt sammen. Cornelius har mange venner han går på skole, fotballtrening og fest med.

Likevel får Cornelius angst. Plutselig hjertebank, ukontrollert skjelving, voldsom kvalme.

[ Molly Øxnevad: – Riksens behandlingtjeneste for transpersoner er transfobisk og antifeministisk ]

Han blir redd. Hva skjer? Og hvorfor skjer det igjen? Han har jo ingenting å være redd for? Første anfall kommer på en fest. Siden skjer det på skolen, på trening, på hyttetur.

– Jeg ville ha en karakter som det ikke er noe synd på. Hva skjer da, når man 1) ikke har noen erfaring med å ha det vanskelig, og 2) ikke aner hvordan man snakker om det, verken med andre eller med seg selv? Cornelius selv sitter så tett på privilegiene sine at han ikke ser dem. Han skulle bare ønske dette skulle ramme noen som allerede har det verre enn ham, noen som har mindre å miste, sier Alexander Kielland Krag.

[ Pedofili er en seksuell legning på linje med homofili, mente mannen på nær femti som tok Vanessa (13) som sin «elskerinne». Nå er hun voksen, og har tatt sin hevn ]

Smal rolle

Det Cornelius frykter å miste, er anseelsen blant vennene i gjengen han er en viktig del av. Hvem er han, om han ikke lenger er han ubekymra typen som drikker fort og tuller på fest?

– Cornelius er navet i en guttegjeng som har kjent hverandre alltid. Når man er sytten år, og går på skole, på trening og på fest med de samme folkene som man også er nabo med, har man bare én rolle, og må spille den i alle situasjoner. De fleste voksne har flere roller. Jeg er forfatter-Alexander nå, jobb-Alexander på arbeid, samboer-Alexander hjemme, og så videre. Cornelius er så ung at han tror han er bare én person. Da er risikoen ved å gå inn og «skrive om» historien om seg selv, mye høyere, sier Kielland Krag.

[ Hun var Putin-kritiker Navalnyjs pressetalsperson. Nå har Kira Jarmysj skrevet bok fra russisk fengsel (+) ]

Guttetabu

«Vi har aldri snakket om det som er vanskelig, og derfor kan vi ikke snakke om det som er vanskelig»

—  Hovedpersonen i Alexander Kielland Krags bok

Dessuten er det vanskelig å finne de rette ordene. Både overfor seg selv og overfor andre.

– Det er et større tabu blant gutter å være åpen og ærlig om følelser. Guttegjengen er fanget i en ond sirkel. «Vi har aldri snakket om det som er vanskelig, og derfor kan vi ikke snakke om det som er vanskelig», oppsummerer Cornelius. Jeg får mange tilbakemeldinger på at mange gutter kjenner seg igjen i det, sier forfatteren.

[ Mensen i en tegnefilm? Nå har Pixar laget det (+) ]

Kjønnsroller

Kanskje er jenter flinkere til å snakke om vonde ting. I «Litt redd, bare» er det en av Cornelius’ klassevenninner, ikke gutta boys, som er den første som klarer å lirke ut litt av det han strir med. Guttene merker også at noe er galt, men klarer ikke å skape et rom der det føles trygt å dele.

– Gamle kjønnsroller henger fortsatt igjen. Som gutt skal man være sterk. Mental sykdom blir lett likestilt med svakhet. Cornelius har mild angst. Han «burde» ikke være redd, men han er det likevel. Så han skammer seg. Det vi vet av statistikken, er at unge menn ikke sier fra om ting. At de oftere prøver å ta sitt eget liv, og oftere lykkes i det, sier Alexander Kielland Krag.

[ Flere kulturnyheter, anmeldelser og intervjuer om scenekunst, musikk, filmer, bøker, TV og kunst i Dagsavisens kulturseksjon ]

Gamle kjønnsroller henger fortsatt igjen. Som gutt skal man være sterk.

—  Alexander Kielland Krag, forfatter

Privat hjelp

Med Cornelius går det ikke så galt. Han får raskt hjelp av foreldrene, av en lege far kjenner, og av en privatpraktiserende psykolog familien har råd til å betale for.

Man skal være veldig syk for å få hjelp til å bli frisk.

—  Alexander Kielland Krag, forfatter

– Jeg ble rammet av angst selv i en relativt kort periode for rundt fire år siden. Da fikk jeg førstehåndskunnskap til paradokset også Cornelius støter på, nemlig dette at man skal være veldig syk for å få hjelp til å bli frisk. Unntaket er om man kan betale for hjelpen selv. Jeg var i den heldige posisjonen at jeg kunne betale. Fra jeg opplevde første angstanfall, til jeg satt hos en psykolog, gikk det en uke. Hadde det gått tre-fire måneder, ville tankene fått galoppere langt og fort, til et sted der det er vanskeligere å bli hjulpet, sier forfatteren.

[ Sanna Sarromaa vokste opp med en far som drakk. Men moren ble hos ektemannen, selv om Sanna ba om at foreldrene måtte skilles (+) ]

Nyttig pensum

Alle har ikke det privilegiet. Alexander Kielland Krag tror det hadde hjulpet om ungdom lærte mer om mental helse på skolen.

– Ved fysisk smerte, spør ambulansepersonalet hvor vondt skaden gjør, på en skala fra en til ti. Den skalaen mangler vi for mental helse. Det hadde hjulpet om vi hadde felles begreper. «Dette er angst, dette er selvskading, dette er selvmordstanker», og så videre. Da kunne vi lettere kjent igjen problemet, og gå rett inn i hva som hjelper, i stedet for å bruke tid på vanskelig forklaring, sier han.

[ Sykepleierne jobber til de ikke orker mer. Og så litt til (+) ]

Gjenkjennelse

Bøker som «Litt redd, bare» kan også være med på å skape gjenkjenning og aksept.

– Jeg mener det er viktig å fortelle historier som unge mennesker kjenner seg igjen i. Vi har en del ungdom nå som er ganske motløse til hvordan det er å leve. Jeg får tilbakemeldinger fra unge som kjenner seg igjen i tematikken i romanene mine, som sier at det føltes godt å bli sett. Unge mennesker leser gjerne. Men vi må gi dem historier som fenger på deres premisser, sier Alexander Kielland Krag.

[ Flere litteraturnyheter, forfatterintervjuer og bokanmeldelser i Dagsavisens bokseksjon ]

Instagram-bok

Derfor ble debutromanen hans, «Dette blir mellom oss», publisert både på Instagram og som papirbok. På Instagram var der også ekstrastoff, som bilder, lydspor og videosnutter.

«Litt redd, bare» har også en Instagram-profil. Papirboka har korte kapitler, noen av dem skrevet ut som filmmanus, og bruker null tid på lyriske skildringer.

– Det er et bevisst grep å skrive kortfattet. De skildringene som er der, er essensielle for historiefortellingen. Man inngår en slags leserkontrakt, fra aller første side, om hvilket spor man er på, forklarer forfatteren.

Ikke neddummet

Juryen som nominerer bøker til Kulturdepartementets barne- og ungdomsbokpris, kaller boka en «mesterlig oppbygd punktroman der leseren blir dratt inn i historien fra første øyeblikk», og legger til at «fortellerstilen understreker hovedpersonens veksling mellom en slags normaltilstand og angstanfall – språket både buldrer og er stille på samme tid» .

– Det handler ikke om å dumme ned eller simplifisere, det er bare en annen måte å fortelle på enn for femten-tjue år siden. Jeg registrerer at noen voksne allerede har resignert overfor unge lesere, at de gjemmer seg bak et «gutter leser ikke uansett». Det blir for defensivt. Om ingen unge leser, hvor står vi da om tjue år? Løsningen er å gi unge mennesker historier som fenger, på deres egne premisser. Da leser de, det har prosjektene mine vist, sier Alexander Kielland Krag.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen