– Vi har et tydelig standpunkt, det er det viktigste. Selvfølgelig fordømmer vi invasjonen av Ukraina på lik linje med alle andre, vi er dypt berørt av det ufattelige som skjer nå.
Det sier direktør i Bokhandlerforeningen, Anne Schiøtz til Dagsavisen. Tidligere i dag annonserte Aschehoug på sin instagramprofil at de donerer 500.000 kroner til Røde Kors sitt arbeid i forbindelse med krigen i Ukraina. Også bokhandlerkjeden Norli har vist sin støtte økonomisk, og har donert 100.000 kroner av overskuddet fra boksalg relatert til krigen, til hjelpearbeidet til Røde Kors i Ukraina. Denne uka skal Bokhandlerforeningen ha styremøte, og Schiøtz understreker at en eventuell donasjon også fra dem er en av sakene som vil behandles i møtet.
Viktige stemmer
Dagsavisen har tidligere skrevet om at Russlands invadering av Ukraina får den norske kulturbransjen til å reagere, og at konserter, kunstsamarbeid og filmer avlyses. Denne boikotten er ikke bokhandlerne eller forlagene en del av. Schiøtz mener det ville vært mot sin hensikt dersom også bøker som omhandler Russland eller er skrevet av russiske forfattere, skal trekkes fra markedet.
– Ytringsfrihet og kunnskap om det som skjer nå er viktigere enn noen gang. Det er ikke så mange bøker av russiske forfattere vi oversetter, men de vi har representerer viktige stemmer, motstemmer til et regime.
At andre deler av Kultur-Norge velger å boikotte Russland, har Schiøtz og Bokhandlerforeningen stor forståelse for.
– Akkurat i dette tilfellet er bøker kanskje noe annet enn andre varer, nettopp fordi de på samme måte som media gir en avgjørende kunnskap. Å boikotte bøker vil trolig gi motsatt effekt, sier hun.
[ Forteller fra Putins fengsel (+) ]
Ikke enige med Ukrainske PEN
Schiøtz forteller at bokhandlerne har merket en markant økning i salg av bøker som handler om Russland, men også de bøkene de har som omhandler Ukraina. Boken «Zulejkha åpner øynene» av den russiske forfatteren Guzel Jakhina ligger i skrivende stund på sjetteplass på bestselgerlista for skjønnlitteratur for voksne.
Markedssjef i bokhandlerkjeden Norli, Caroline Heitmann, har sendt Dagsavisen en oversikt over bøkene det har vært mest interesse for siden krigen brøt ut.
Øverst på lista ligger «Russland blir til» av den norske forfatteren Halvor Tjønn, som også har boka «Det russiske imperiet» på topplista. Sistnevnte er helt utsolgt i Norli sine butikker, kan Heitmann fortelle. Det er også boka «Putin» av Hans-Wilhelm Steinfeld. De andre bøkene på lista er «Den korteste historien om Russland» (Peter Normann Waage), «Sovjetistan» (Erika Fatland), «Putins people» (Catherine Belton), «Tilbake til Lemberg» (Phillipe Sands) og «Ukraina» (John Færseth).
[ Vil du vite mer om Ukraina, Russland og Putin? Disse bøkene gir svar (+) ]
Heitmann forteller Dagsavisen at de også registrerer en økning i interesse for skjønnlitterære ukrainske forfattere. Flere sentrale titler er oversatt til norsk, men bøkene er utsolgt og trykkes på nytt nå. Det gjelder Serhij Zjadan med bøker som «Anarchy in the UKR» og «Mesopotamia».
– Han er en rockestjerne i Ukraina, både litterært og musikalsk, skriver Heitmann i en e-post til Dagsavisen og nevner også forfatteren Andrej Kurkovs med boka «Døden og pingvinen»
– Det er tydelig at folk har et behov for å forstå og hente kunnskap, og der kommer vår rolle inn, sier direktør i bokhandlerforeningen Anne Schiøtz.
Men samtidig som bøker om Russland og landets historie havner på topplister i Norge og salget av disse bøkene fortsetter å øke, oppfordrer Ukrainske PEN (skribent- og ytringsfrihetsorganisasjon) til å boikotte russiske forfattere.
– Ukrainske PEN har vært opptatt av å stoppe russisk propaganda fra statlige institusjoner. Det kan vi forstå. Men en boikott av russiske forfattere på generelt grunnlag, støtter vi ikke. For blant dem finner vi viktige motstemmer til regimet, og disse stemmene er viktigere enn noen gang, sier Schiøtz.
Kan gi dypere forståelse
Hun forteller at den norske bokhandlerforeningen har kontakt med andre europeiske og internasjonale bokhandlerforeninger.
– Hva går kontakten ut på?
– Vi kommuniserer med dem om fordømming, om å samle det som skjer nå og om å støtte forfattere og stemmer, både de ukrainske, men også motstemmene i Russland, svarer Schiøtz.
Hun tror bøker kan gi en dypere forståelse og tegne et bilde av situasjonen vi nå er i.
– Derfor har vi behov for gjennomarbeida gode bøker. Å boikotte disse bøkene ville vært å drive med sensur, og det gjør vi ikke.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
