– Man tenker at om man skulle bli angrepet, så vil naboene stille opp. Her er det omvendt

– Svik, er første ordet jeg kommer på. Man tenker jo at om man skulle bli angrepet, så vil naboene dine, vennene dine, stille opp. Her er det omvendt, med naboen som stormer inn og invaderer på falske premisser, uforståelig for veldig mange. Å se venner vende seg mot hverandre, den fremmedgjøringen som oppstår når konflikten er mellom naboland – den er gjenkjennelig om man sammenligner Ukraina i dag med situasjonen i mine foreldres hjemland for snart tretti år siden. Forvirringen og fortvilelsen må være ekstrem, sier Bruno Jovanovic til Dagsavisen.

Han ble født i Tuzla i Bosnia-Hercegovina, men vokste opp i Arendal, og bor nå i Oslo. I 2020 debuterte han litterært med romanen «Etter hvert vil øynene venne seg til mørket», som han ble nominert til Vesaas’ debutantpris og mottok Saabye-stipendet for.

Litterær støtte

Nå er Bruno Jovanovic blant forfatterne og oversetterne som deltar på Litteratur på Blås litterære støttemarkering mot krigen i Ukraina mandag 7. mars, sammen med forfattere og oversettere som blant andre Vigdis Hjorth, Tone Hødnebø, Hege Susann Bergan, Geir Pollen, Priya Bains, Aldona Kasztan.

– Jeg er glad og takknemlig for at Litteratur på Blå har fått til dette arrangementet på veldig kort tid. Inntektene går til Røde Kors’ hjelpearbeid i Ukraina, sier han.

[ Kulturnorge boikotter Russland. Her er retningslinjene ]

Jugoslavisk parallell

Jovanovics plan for støttemarkeringen er å lese utdrag av «Broen over Drina» (1942) av forfatteren Ivo Andric. Andric ble født i 1892 i Dolac i det som nå er Bosnia-Hercegovina, skrev på serbokroatisk, mottok Nobelprisen i litteratur som jugoslavisk forfatter i 1961, og døde i Beograd i dagens Serbia i 1975.

– «Broen over Drina» handler om konfliktene som kan oppstå mellom naboland, og den frykten som følger med da. Uten å sammenligne to forskjellige konflikter, tenker jeg at i hvert fall deler av det som skjedde på Balkan, er relevant for det som skjer i Ukraina i dag, sier Jovanovic.

[ Houellebecqs nyeste roman: Heftig, obskøn – og komisk (+) ]

På flukt

Forfatteren utdyper:

– Konsekvensene ligner. Familier må flykte. Hverdagslivet må forlates. Ingen vet om de vil vende tilbake, eller om de kommer til å ha noe å vende tilbake til. Noen har ikke mulighet, andre har ikke lyst. Livet blir helt forandret. Den omstillingen de ukrainske flyktningene må gjennom, kan jeg se for meg at ligner den mine foreldre måtte gjennom da de kom fra Tuzla til Norge, og måtte begynne helt på nytt i voksen alder, samtidig som de var foreldre med ansvar for små barn, sier Jovanovic.

[ Hvem er Vladimir Putin? Hvordan var hans vei til makten, og hva vil han med Ukraina? Her er noen svar (+) ]

Rask reaksjon

Han ser Putin som et klassisk eksempel på en mann som har sittet med makta altfor lenge, og som styrer etter fryktprinsippet, men er usikker på om Norge og andre vestlige land burde gjort mer tidligere for å stoppe ham.

– Heldigvis er det ikke jeg som tar disse vanskelige beslutningene. Jeg er oppvokst i Norge, og har tillit til at makta tar de tar så gode og velfunderte avgjørelser som mulig. De har reagert raskt i Ukraina, med umiddelbare signaler til Russland om at det de gjør i feil, og beslutning om å bistå med våpen. I Bosnia-krigen var det mange som sto utenfor og ikke ville blande seg for lenge. Det fikk dødelige konsekvenser. I Ukraina har mange land bistått i stedet for å vente på byråkratiet. Uten det, kunne enda flere liv gått tapt, sier Bruno Jovanovic, forfatteren av «Etter hvert vil øynene venne seg til mørket», og en av deltakerne på Litteratur på Blås litterære støttemarkering mot krigen i Ukraina.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

---