«Homopropaganda», sa departementet. Da stakk Kira

Først ble hun arrestert i fem dager, for en tweet som angivelig «skapte en negativ holdning til en annen kandidat». Det var i 2018, i den såkalte «frie valgkampen» som ledet opp mot presidentvalget i Russland. Som pressetalskvinne, var Kira Jarmysj (f. 1989) en viktig del av valgapparatet for Vladimir Putins viktigste motkandidat, Aleksej Navalnyj.

Anti-korrupsjonsaktivisten Navalnyj ble først forsøkt giftdrept av Putins regime, og da det ikke funket, ble han fengslet. Der sitter han ennå, snart ett år senere, tross kraftige protester fra menneskerettsorganisasjoner.

Tre måneder etter Kira Jarmysj’ egen arrest i 2018, da Vladimir Putins tvilsomme seier i presidentvalget var et faktum, ble hun dømt til husarrest i 25 dager. Hun hadde tvitret som en del av «han er ikke tsaren vår»-kampanjen mot Putin og hans ikke-demokratiske metoder i valgkampen spesielt, og som statsleder generelt.

[ Jazzdivaen raser mot publikum. Så faller hun død om på scenen (+) ]

Erfaringene en av Navalnyjs viktigste medarbeidere gjorde seg der, har hun nå brukt i sin første skjønnlitterære bok. Den kommer på norsk i midten av februar. I «Utrolige hendelser fra kvinnecelle 3» forteller Kira Jarmysj om 28-årige Anna. Hun er arrestert i ti dager for å ha deltatt på en ulovlig demonstrasjon.

På cella møter Anna fem andre kvinner. De seks diskuterer homofiles rettigheter, framtidsplaner, og politikk. Parallelt med samtalene, tenker Anna tilbake på sin egen bakgrunn: oppvekst og ungdom, forelskelser og studietid – og et praktikantopphold i det russiske Utenriksdepartementet, der en av sjefene utnyttet henne seksuelt. Men kan Anna stole på cellekameratene sine, eller er noen av kvinnene noe annet enn de gir seg ut for?

[ Egentlig er hun pianist. En klønete ektemann endret på det (+) ]

I september i fjor, da «Utrolige hendelser fra kvinnecelle 3» var kommet ut i Russland, beordret Innenriksdepartementet at boka skulle undersøkes for «LGBT- og narkotikapropaganda». Romanen inneholder ifølge forlaget scener med lesbisk sex, samt hasjrøyking. Det er imidlertid tydelig at målet med departementets undersøkelser først og fremst er å stoppe munnen på forfatteren, heller enn en frykt for hvilke skader den såkalte «homo- og narkopropagandaen» vil påføre den russiske folkehelsa.

Da Innenriksdepartementet satte i gang sine undersøkelser av romanen, var Kira Jarmysj allerede dømt til halvannet års fengsel for et annet forhold, nemlig å «oppfordre til brudd på regler for helse og epidemikontroll» under koronapandemien. Igjen er det tydelig at russiske myndigheters hovedbekymring er Jarmysj’ Putin-kritikk, ikke egentlig bekymringer rundt smittevern.

Før fengslingen, rømte Kira Jarmysj fra Russland, i første omgang til Finland. Hun sitter nå i eksil i et ikke navngitt vestlig land. Samtidig er debutromanen hennes planlagt utgitt i en lang rekke land, inkludert stormarkedene Frankrike og Tyskland.

Eksil er stikkord også for en annen av vårens russiske romaner oversatt til norsk. Men der spiller eksilet et uventet positiv rolle i hovedpersonens liv. I romanen «Zulejkha åpner øynene» skriver russiske Guzel Jakhina (f. 1977) om Zulejkha. Hun lever et knallhardt liv på landsbygda av Tatarstan.

Tatarstan er muligens ikke et sted alle lærte stort om på skolen, men ifølge Google er Tatarstan en republikk på slettelandet åtti mil øst for Moskva, i dag del av dagens Russland. I 1930, idet «Zulejkha åpner øynene» starter, var republikken del av Sovjetunionen.

[ Flere litteraturnyheter, forfatterintervjuer og bokanmeldelser i Dagsavisens bokseksjon ]

Zulejkha har et hardt liv. Ektemannen og svigermoren behandler henne som en slave, og hater henne fordi hun kun har født fire døtre, ingen sønner. Døtrene døde dessuten da de var små. Zulejkhas framtid ser mørk ut.

Men så kommer kommunistene. De skyter ektemannen fordi han protesterer på deres planer for jorda hans, og sender Zulejkha på tvangsarbeid til Sibir. Der blir, ironisk nok, en ny start med nye muligheter, idet Zulejkha gjenfødes som et nytt, sovjetisk, menneske.

Ifølge forlaget er forfatteren Guzel Jakhina oppvokst i Kazan, hovedstaden i Tatarstan. Hun skriver særlig bøker om deler av sovjetisk historie som ikke er fortalt, ofte om minoriteters erfaringer. Romanen er snart ute på norsk.

Det gjelder også en annen bok fra et land vi sjelden leser noe fra, og som en gang var Sovjetunionen. I «Morsmelk» tar den latviske forfatteren Nora Ikstena (f. 1969) for seg størstedelen av Latvias tid som sovjetrepublikk.

«Sovjetmelk» viser hvordan det fjerne, men samtidig nære autoritære regimet påvirker menneskers liv på de mest intime vis, langt inn i mellommenneskelige relasjoner. Nora Ikstena er ifølge forlaget en av Latvias mest leste og roste forfattere. Fra før er «Feiringen av livet» (2019) tilgjengelig på norsk.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen