Bøker

Herfra til evigheten

Gro Dahle pusler ikke med reiser til Syden i «Tolv lysår». Hun sender sin heltinne ut av solsystemet i en roman som gjør leseren svimmel.

ROMAN

Gro Dahle

«Tolv lysår»

Cappelen Damm

En reise til Kanariøyene varer i seks timer. En reise til planeten Luyten B varer i 52 år, uten returbillett. Gro Dahle lar en ung norsk kvinne, Vera, legge ut på denne reisen i sin nye roman «Tolv lysår». Store deler av boka er spennende som en thriller, tidvis krypende skummel som en spøkelsesfortelling og dessuten lastet med romteknologisk data som vil få enhver nerd til å skinne. Gro Dahle overrasker igjen sine lesere – denne gangen med en romodyssè av det spektakulære slaget.

Gro Dahle har levert dikt og barnebøker, essays, noveller og romaner, og viste for tre år siden med romanen «Dobbel dyne» at hun behersker de fleste formater, med autoritet og språklig vitalitet. «Dobbel dyne» var et tett kammerspill der forfatteren kunne utnytte det lukkede rommets intensitet og spenning. I høstens bok «Tolv lysår» utforsker hun dette «rommet» i sin mest ekstreme form – som romskip lastet med ti mennesker.

Romanen er lagt noen år fram i tid, til 2030-tallet. Norske Vera har alltid drømt om å fly ut mot stjernene, og melder seg på et romprogram i regi av NASA. Av 19000 søker, blir hun tatt ut, og invitert til et hardt treningsprogram sammen med en internasjonal utvalgt gruppe, som alle har kompetanse innen områder som vil ha relevans i forbindelse med en romreise. Vera selv viser seg raskt å være av solid materiale. Sammen med 20 andre kandidater blir hun sendt til en kinesisk treningsleir like ved grensen til Mongolia.

Hun har vokst opp med en far som sa hun kunne stole på stjernene, det var noe å holde seg fast i. Et stort kart over stjernehimmelen dekket den ene veggen i stua i barndomshjemmet.

Gro Dahle, «Tolv lysår».

Gro Dahle fyller fortellingen sin med glimt fra romteknologiens historie, åpner med en rørende presentasjon av krølltoppen Laika, hunden som døde på sin andre romreise. De enkelte deltakerne i treningsprogrammet blir presentert. De utvalgte får etter hvert tydeligere profil og psykologi. Det blir snart klart at den utvalgte gruppen ikke skal til planeten Mars for å bidra i den videre utviklingen av allerede etablerte bosettinger der. Nei, de skal brukes til noe langt dristigere og mer hemmelig – en romreise som ikke har returbillett.

Nettopp dette grepet, en reise du aldri kan vende hjem fra, skaper spenningen og ubehaget i en roman som ikke er uten moralske og eksistensielle refleksjoner. Kan det forsvares å bruke enorme summer, tilsvarende flere statsbudsjetter på en romreise – i en verden der millioner fortsatt lever på sultegrensen? Det er Vera som gjør seg slike tanker, og det er Vera som plages av samvittighetsnag for faren og søsteren, som hun aldri skal se igjen. Det kan innvendes mot romanen at slike åpenbare problemer ikke tar større plass eller vektlegges sterkere.

Eller man kan som leser fryde seg over den pragmatiske holdningen til denne fantasiflukten av en reise tolv lysår vekk fra jorda og ut av vårt eget solsystem. Luyten B er en eksoplanet, altså en planet som ikke kretser rundt vår sol, men rundt en «rød dverg». Ingen tvil om at forfatteren har gjort sine hjemmelekser, romanen er spekket med informasjon og med situasjoner som kan bli til virkelighet – i en nær eller fjern framtid. Menneskene i romskipet går tidvis i dvale, Vera i hele 5 år mot slutten av reisen. De er også «pålagt» å formere seg, og det blir stadig trangere i romskipet etter hvert som reisen går mot slutten. En kjærlighetshistorie mellom Vera og «skipets» fører øker romanens underholdningsverdi og muligheten for å identifisere seg med en gruppe mennesker i en så ekstrem, vitenskapsdominert situasjon.

Og Gro Dahle lar ikke sine leser i stikken. Hun lar dette mannskapet fra jordkloden få oppleve hvordan det føles å sette føttene på planeten Luyten B, opplyst av en rød sol, hele 52 år etter at de lot seg skyte ut i verdensrommet med voldsom kraft. Mer skal ikke røpes om reisemålet. Men Gro Dahle har beskrevet en romodyssé som i kraft av sin nære tilknytning til det potensielt mulige, er blitt frydefull og spennende underholdning. Nesten umulig å legge fra seg før siste side er slukt.