Løfter fram dømte og forfulgte forfattere

– Vi vil gjerne presentere Belarus som en litterær nasjon for norske lesere, og vekke interesse for belarusiske forfattere og tekster. Vi vil også støtte forfattere og bidra til å spre deres budskap, samt gjøre verden kjent med hva som faktisk foregår i et land som i 26 år har levd under diktatur, sier den ene av redaktørene, Marina Hobbel.

Antologien skal inneholde litterære tekster av hviterussiske forfattere og bestå av tre deler: prosa og essays, poesi og drama. Det er to redaktører som jobber med den i Norge – lyrikeren Gunnar Wærness og forfatteren Marina Hobbel. Navnet på den tredje redaktøren og forfatterne, som kommer til å bli en del av antologien, kan foreløpig ikke offentliggjøres.

I denne teksten brukes både «Hviterussland» og «Belarus» som betegnelse på det omtalte landet. Det norske navnet «Hviterussland» understreker landets tilknytning til Russland og Sovjetunionen, mens opposisjonen i Hviterussland foretrekker å bruke formen «Belarus». Helsingforskomiteen har bedt Norge om å slutte bruke navnet «Hviterussland». Likevel er formen «Belarus» lite utbredt på norsk, og Språkrådet anbefaler å beholde betegnelsen «Hviterussland».

– De fleste aktuelle forfatterne, inkludert den tredje redaktøren, befinner seg i Belarus. Det kan rett og slett være farlig for dem hvis deres deltakelse blir kjent for regimet. Det er en reell fare for represalier, og det gjelder i høyeste grad den lokale redaktøren vår, sier Marina Hobbel.

Hobbel er selv en hviterussisk forfatter som har gitt ut to prosabøker med romaner og noveller, og har erfaring som redaktør. I samarbeid med redaktøren i Hviterussland skal Hobbel godkjenne det endelige utvalget av tekster, koordinere oversettelse, samt oversette tekster til antologien som skal utgis på forlaget House of Foundation (H//O//F) i Moss.

[ – Vi hater å gå på ski, og jeg tror at folk ønsker å høre det ]

Blir forfulgt for sine meninger

På grunn av den nåværende politiske situasjonen i Hviterussland, er det risikabelt for journalister og forfattere å uttrykke sine meninger i den offentlige samtalen. Mange blir utsatt for vold, dømt og fengslet. Derfor vil redaktørene foreløpig ikke offentliggjøre navnene på forfatterne som kommer til å delta i arbeidet med antologien. Mange av disse forfatterne er allerede dømt, forfulgt eller lever i eksil.

– Noen av forfatterne som er aktuelle for antologien er dømt, andre er i eksil, atter andre bor i Belarus og risikerer å bli forfulgt for sitt virke og meninger. Det er noen som faktisk nekter å forlate landet og lever under konstant press og fare for å bli anholdt, sier Hobbel.

Ifølge Hobbel vil antologien tydeliggjøre landets særegenhet, samt belyse den nåværende politiske og sosiale krisen ut fra forfatterperspektiv.

– Forhåpentligvis vil antologien også gi en eller flere forklaringer på hvordan landet kunne havne i den situasjonen som det er i nå. Det vil med andre ord være en felles vektor i valget av tekster som vil bidra til å gi et svar på hvorfor krisen inntraff i 2020 og hvorfor den vedvarer, forteller redaktøren.

Hovedmålet ved prosjektet er å gjøre lesere bedre kjent med dyktige hviterussiske forfattere og tilby lesere skjønnlitterære tekster av høy kvalitet. Likevel kommer flere tekster i antologien til å ta opp alvorlige samfunnsmessige spørsmål og diskutere den nåværende politiske krisen.

– Situasjonen i landet såpass betent at det er nærmest uunngåelig at antologien vår gjennom de valgte tekstene vil vise tydelig samfunnsmessig og politisk engasjement.

[ Her er årets beste bøker ]

Underrepresentert i Norge

– Da protestene i Belarus brøt ut som det spontane svaret på omfattende valgfusk, hemningsløs vold mot demonstrantene og urettmessige arrestasjoner, kom det reaksjoner fra landets kunstnere og forfattere – og ideen om å oversette til norsk og gi ut de beste tekstene fra Belarus, forteller hun.

Hobbel forteller at hun først ville oversette og gi ut noen dikt på egen hånd. Så ble hun kjent med Wærness, og de bestemte seg for å samarbeide om prosjektet og utvide det ved å utgi en fullverdig antologi av hviterussiske tekster. Hun mener at hviterussisk litteratur er underrepresentert her i landet – noe som gjør det vanskelige å forstå nåværende situasjonen i Hviterussland.

Sammenlignet med Russland er det veldig få hviterussiske forfattere som er oversatt til norsk. Blant dem finner vi mottakeren av nobelprisen i litteratur, Svetlana Aleksijevitsj som skriver på russisk, samt Vasil Bykaw og Julia Tsimafejeva.

– Mens det er en god tradisjon for å oversette russisk litteratur, havner Belarus i skyggen for den store naboen. Selv nå, 30 år etter at landet ble uavhengig, ser noen på Belarus som en del av Russland, om ikke nødvendigvis politisk, så i hvert fall kulturelt. Nobelprisvinneren Svetlana Aleksijevitsj har bidratt mye til å sette Belarus på litteraturkartet, men det blir for snevert å basere kunnskapene sine om landets litteratur kun på grunnlag av Aleksijevitsj sine bøker, mener Hobbel.

[ Vant pris for bok om Utøya og søsteren: - Jeg hadde ikke ord. Jeg bare gråt ]

Tyr til crowdfunding av prosjektet

Ifølge Hobbel er prosjektet støttet av flere aktører i Norge. Det er blant annet Den norske Forfatterforeningen, Norsk PEN, Helsingforskomiteen og Human Rights House Foundation som har uttrykt begeistring for prosjektet. Hun forteller også at stiftelsen Fritt Ord har allerede bidratt med økonomisk støtte. Forlaget og redaktørene tyr samtidig til crowdfunding av prosjektet.

– Grunnen til at vi tyr til crowdfunding er først og fremst vårt ønske om å honorere forfatterne og redaktøren i Belarus, for det finnes ikke ordninger i Norge som tillater akkurat det. Hvis det blir noe til overs av oppsamlede midler, vil vi også gi litt bedre vilkår for våre oversettere.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen