Bøker

– Jeg har alltid sett meg selv som en forteller, ikke som en papirfabrikant

Psykologisk thriller av Jo Nesbø lanseres som lyddrama.

Nesbø lanserer et nervepirrende lyddrama

To fremmede sitter på fly mellom New York og London – en mann som ikke er redd for å fly, og en kvinne som gråter. Kan en vanlig flyreise forandre livet til de to fremmede, eller er det for sent å endre på det som allerede er blitt bestemt?

I dag lanseres lyddramaet «London» på podkast-plattformen Podimo. Dramaet, som er en psykologisk thriller basert på novellen «London» skrevet av Jo Nesbø i 2020, er delt opp i fire episoder og formidlet av skuespillerne Anders Baasmo og Agnes Kittelsen. Nesbø synes at lyddrama-formatet er noe som kan engasjere mange. For selve forfatteren spiller formatet ikke så stor rolle – Nesbø er glad i å eksperimentere.

– Det er spennende og morsomt å eksperimentere med fortellinger, jeg har sett meg selv primært som forteller, ikke som en papirfabrikant. Det er bare forskjellige typer medium. Det er som en person som reiser seg i bryllup og forteller en historie – enten så fungerer det, eller så fungerer det ikke. Det har ikke noe med format å gjøre – man må ha noe å fortelle, sier Nesbø.

I lyddramaet spiller Agnes Kittelsen hovedpersonen Marie, som har blitt bedratt av både sin beste venninne og ektemannen. Baasmo spiller i sin tur Marias medreisende. Han slår av en prat med den gråtende kvinnen og får høre om de mørke delene av livet hennes. De blir mindre og mindre fremmede mens de snakker, og spenningen bygger seg opp.

Lyddrama passer best

To samlinger med fortellinger av Jo Nesbø – «Rotteøya» og «Sjalusimannen» – ble utgitt i 2021, også i lyddrama-format.

– Det vi gjorde med de to novellesamlingene som kom i år, var at vi først ga to av novellene ut som lyddrama, det vil si før vi ga ut selve boka. Det at boka kom etterpå var et morsomt eksperiment.

Forfatteren er ganske vant til å skrive manus for tv-serier og teaterforestillinger. Han har blant annet utviklet manuset for «Okkupert» – det norske TV-dramaet om russisk okkupasjon. Nesbø synes likevel at for ham er lyddrama en av de beste måtene å formidle en historie på.

– Lyddrama ligger tettere opp til boka enn filmen ville gjort, for eksempel. Filmen varer vanligvis rundt to timer, og man skal fortelle med bilder i stedet for ord. Lyddrama er litt annerledes siden det ikke er noen begrensninger når det gjelder tid, og du kan bruke de samme fortellergrepene med en indre monolog, og det er ordet som står i sentrum. Derfor var det så naturlig for meg å skrive manus til «London». For meg er jobben ikke veldig ulik, sier han.

Jo nesbø

Den vanskeligste sjangeren

Nesbø forteller at han vokste opp med de store novelleforfatterne som Tsjekhov, Askildsen og Hemingway, men det som er viktigst for forfatteren er å fortelle en historie, uansett hvilken sjanger som blir brukt.

– Novellen kan være alt og ingenting. Moren min som var bibliotekar sa alltid at novellen var det vanskeligste. Alle kan skrive en roman, men det er veldig få som kan skrive gode noveller. Men hun greide aldri å forklare meg hva en novelle er. Jeg har ikke svar på hva en novelle er som romanen ikke er, eller som filmen ikke er. Du kan gjøre alt med en novelle, det er bare færre sider. Jeg er ikke så interessert i det tekniske ved novellen. Det jeg er mest interessert i er å fortelle en fortelling, sier han.

– Hvorfor dramatisere en novelle?

– Det er et mindre prosjekt. “Sjalusimannen” og “Rotte” var ganske store prosjekter. Det er en slags lekenhet i det, at du ikke behøver å dramatisere hele boka, du kan bare ta en liten bit som du kan leke med.

Glad for at lydformatet vokser

Det er mange bøker av Nesbø som allerede finnes i lydbok-format og er lest inn av dyktige norske skuespillere, blant dem Thorbjørn Harr og Ivar Nergaard. Forfatteren innrømmer at han hører på lydbøker nesten hele tiden selv og er glad for at lydformatet er i vekst.

– Det er gledelig å se at utviklingen på lydbøker i Norge har vært positiv. Det var varierende kvalitet på lydbøker for en del år siden, men nå som lydbøker har blitt viktigere og viktigere, så synes jeg at kvaliteten på dem har blitt mye bedre, sier han.

Han synes likevel ikke at lydformatet setter papirboka i fare, men mener at formatene godt kan eksistere side om side.

– Jeg tenker ikke nødvendigvis at lydboka vil fortrenge papirboka. Jeg leser både papirbøker og hører på lydbøker parallelt, så jeg tror at selv om lydboka er størst akkurat nå, tror jeg at papirboka vil overleve, sier Nesbø.

– Men hva er det en lydbok kan gi som en papirbok ikke kan gi?

– Du kan høre på lydboka, også etter at du har vært gjennom sikkerhetskontrollen og når du er på vei til gaten.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen






Aleksandra Rachek

Journalist i Dagsavisen