Bøker

Boka hennes ligner på internett. Lik, le og del!

Blir vi ødelagte av å henge på nett, og går det an å vise fram denne ødeleggelsen i gammeldags papirbok? Patricia Lockwood kan vinne Bookerprisen for sitt morsomme forsøk.

Roman

Patricia Lockwood

«No One Is Talking About This»

Bloomsbury Publishing

«Alt som ble skrevet om internett så langt», tenker hun, «dunstet av gamle hvite intellektuelle». Intellektuelle med et fjernt oppheng på melankoli, muligens litt kåte, mistenker hun, eller sekstiårige karikaturtegnere som i alle fall ikke fatter greia.

Selv er hun ingen gammel intellektuell. Den ikke navngitte hovedpersonen i Patricia Lockwoods roman «No One Is Talking About This» er imidlertid en kvinne som bruker så mye tid på nettet, og har så stort gjennomslag i sosiale medier, at hun plutselig blir regnet som en slags ekspert likevel.

Ikke på det tekniske, men på innholdet. Hun inviteres til konferanser verden over, for å stå i det hun selv opplever som en tåkesky, og snakke om alt som skjer i kjølvannet av «den nye kommunikasjonen». Humoren. Memene. Trendene. Språket. Hva skjer med oss når vi henger mye – muligens for mye – på nett? Ødelegges vi? Utvikles vi? Finner vi fellesskap, eller bare mer ensomhet?

Hovedpersonen interesserer seg særlig for de kjappe skiftene i den kollektive oppmerksomheten. Den ene dagen er det en krigsforbryter internett hater, den neste en tilfeldig type som bruker grotesk feil ingredienser i avokado-dipp. Plutselig oppstår det hele subkulturer på forum for folk med soppinfeksjon, og idet nettsøkene dine tar deg dit, ender du opp med å tenke videre på den karismatiske fremmede som tok forumet med storm.

Patricia Lockwood skriver om nettet, men også som nettet.

Hovedpersonen har det til felles med forfatteren som diktet henne opp, at begge regnes eksperter på nettkommunikasjon og humor. Patricia Lockwood, som nå er nominert til Bookerprisen for «No One…» er kvinnen bak en haug virale tweets, samt noe såpass uvanlig som et dikt, «The Rape Joke», som også gikk viralt. Selv om det handler om voldtekt. Selv om det er et ordentlig og seriøst dikt, absolutt ingen vits. Også hun blir brukt som ekspert på twitter-kommunikasjon, samtidig som hun hylles som poet.

I «No One Is Talking About This» kombinerer Patricia Lockwood interessene. Hun skriver om nettet, men også som nettet. Hopper fra det ene til det andre, i korte fragmenter sprengfulle av referanser til ting kjent fra sosiale medier. Bilder, vitser, observasjoner. Assosiasjoner, munnhell, misforståelser. Alt går kjapt, det langt meste er morsomt.

Å lese «No One…» er som å skrålle kjapt gjennom valgfri sosiale nettplattform, enten det er Twitter eller Instagram-reels, der det ene inntrykket avløser det andre, i en stri strøm av alt mulig. Men filtrert, bearbeidet, kuratert, slik strømmen på sosiale plattformer også er det.

Dessuten filtrert gjennom Lockwoods språk, som klarer å gjøre det plumpt hverdagslige bablet om til noe poetisk, nesten vakkert. «Plutselig ga alle de russiske romanene der en mann blir til en teskje bjørnebærsyltetøy mening». Slik tenker hovedpersonen om den absurde situasjonen hun og resten av nasjonen befinner seg i, nå som de ledes av en mann hun kaller «diktatoren». Han er glad i gulltoaletter. Han ligner svært på Trump.

«En person kunne oppsøke et nettsted for å se på bilder av nevøen sin, og fem år senere tro at jorda er flat». En god oppsummering av Facebook

For det er problemet med internett. Vi er ikke så smarte som vi tror, halvt oppspiste av internettskapte hjerneormer som vi jo er. «En person kunne oppsøke et nettsted for å se på bilder av nevøen sin, og fem år senere tro at jorda er flat». En god oppsummering av Facebook, sett både uten- og innenfra.

«No One Is Talking About This» er ikke original i å handle om internett (før den midtveis begynner å handle også om andre ting, idet det oppstår en krise i hovedpersonens nærmeste familie). Det spesielle med boka, er at den ligner sånn på det den handler om. Kan man skrive gammeldagse papirbøker som minner om sosiale mediers assosiative informasjonsflom?

I Lockwoods tilfelle er svaret ja. Internett endrer måten vi tenker på. Den kan også endre måten vi skriver. Og måten vi ser, noe yngre forfattere som Sally Rooneys bøker er gode eksempler på – i «Samtaler med venner» er sosiale medier overalt, og karakterene fører seg deretter, selvbevisst poserende.

F.v. Patricia Lockwood, Richard Powers, Nadifa Mohamed, Damon Galgut, Maggie Shipstead, og Anuk Arudpragasam med bøkene de er nominerte til Bookerprisen for. Det er en av verdens mest prestisjetunge, og innbringende, litteraturpriser.

De andre nominerte til årets Bookerpris i litteratur er srilankiske Anuk Arudpragasams «A Passage North», om kjærlighet og borgerkrig på Sri Lanka; sørafrikanske Damon Galguts «The Promise», om apartheid og rettferdighet; britisk-somaliske Nadifa Mohameds «The Fortune Men», om en somalisk sjømann som ble feilaktig anklaget for mord; amerikanske Richard Powers «Bewilderment», om en enke som søker alternativ behandling for sin sønn med spesielle behov; og amerikanske Maggie Shipsteads «Great Circle», om en kvinnelig pilotpioner og en filmskaper som prøver å fortelle historien hennes.

Patricia Lockwood er imidlertid en av favorittene. Prisen deles ut om kvelden onsdag 3. november. På nettet, og i verden utenfor – i den grad det er noe nyttig skille lenger.

«No One Is Talking About This» av Patricia Lockwood




Mer fra Dagsavisen