– Vi merker Brexit godt. Det begynner å bli vanskeligere å få tak i mange typer mat

– Extinction Rebellion gjør det umulig å se vekk fra klimakrisa vi befinner oss i. Vi fikk nettopp en ny, kjempealvorlig klimarapport – og hva sier Erna? «Dette endrer ingenting». Hva skal man gjøre da? Extinction Rebellion reagerer, de tvinger fram en reaksjon. Jeg tror det er viktig, sier Heidi Sævareid til Dagsavisen.

Samme uka som hennes nye ungdomsbok, «XR UK», kom ut, aksjonerte miljøaktivistene i Extinction Rebellion med trafikkblokader og ligg-ned-demonstrasjoner i Oslo og andre byer i Norden.

[ XR-demonstranter pågrepet i Oslo ]

Demoer i 2019

Sævareids roman ble plutselig ekstra aktuell. «XR» står nemlig for nettopp Extinction Rebellion. Gruppa bruker ifølge sine egne manifester sivil ulydighet «for å vekke folk og myndigheter og fortelle sannheten om det livstruende klimasammenbruddet og den økologiske krisa vi står midt i».

[ Extinction Rebellion: – En etisk og moralsk plikt ]

– I Storbritannia har Extinction Rebellion hatt mange store aksjoner i London og andre byer, inkludert Bristol, der jeg bor. Jeg bruker en del av detaljene fra demonstrasjonen i Bristol i 2019 i boka, sier Sævareid.

XRs poeng er at ubeleiligheten ved en veisperring blekner i forhold til ubeleilighetene klimaendringene vil føre med seg

—  Heidi Sævareid, forfatter

Hun har skrevet flere prisvinnende ungdomsbøker, samt romanen «Longyearbyen» for voksne.

Trekantdrama

I «XR UK» er Line på femten år hovedpersonen. Hun er norsk, og har flyttet sammen med mora til Bristol. I Norge var hun kanskje litt utenfor, i England får hun kjapt to venninner. Likevel er det vanskelig å orientere seg sosialt. Både fordi hun er utlending som ikke alltid tar alle kodene, og fordi vennskap kan være vanskelig uansett.

[ Voksne bruker hersketeknikker fordi hun er ung og klimaengasjert. Men Penelope Lea gir seg ikke ]

– «XR UK» er et trekantdrama mellom tre jenter, mot et bakteppe av ulike former for aktivisme: klimakamp, og arbeid mot urettmessige deportasjoner av mennesker fra Storbritannia, sier forfatteren.

[ 13-åringen får en nær 50-årig «elsker». Ok, sier mor. Stefaren misbruker stesønnen seksuelt. Pytt, kun oralsex, sier mor. Hva feiler det franske foreldre? (+) ]

Ubeleilig med vilje

Det er Lines mor som er med i XR. Line bryr seg også om klimaendringene. Hun er likevel mest redd for at mor skal havne i trøbbel på grunn av XRs aksjonsmetoder.

– Mange blir kjempesinte av veisperringer. Det hender ofte at politiet griper inn. Men XRs poeng er at ubeleiligheten ved en veisperring blekner i forhold til ubeleilighetene klimaendringene vil føre med seg. Ta flommene i Tyskland nettopp – ingen kom seg fram med bil da heller, sier Heidi Sævareid.

– Som Russland

Line har imidlertid rett i å være litt bekymra. Aksjonsrommet er blitt mye mindre i Storbritannia de siste åra, forklarer forfatteren. Ikke minst for utlendinger.

– Demonstrasjoner kan så å si bli forbudt i Storbritannia, nå som den konservative regjeringens innenriksminister, Priti Patel, har fått kjempa igjennom en lovendring som sier at folk som deltar i arrangementer som kan «cause annoyance» kan fengsles i opptil ti år. Å skape irritasjon er jo selve definisjonen på en demonstrasjon. Storbritannia nærmer seg russiske tilstander, sier Heidi Sævareid.

[ – Vi tar freden for gitt inntil krigen kommer, sier denne forfatteren, som har skriver fra de norsk-russiske grenseområdene i nord ]

Privilegium

I «XR UK» stiller hun eksplisitt opp kontrasten mellom XR-aktivistene, som lar seg arrestere for å få fram et poeng, og en person som blir arrestert og risikerer deportasjon fra Storbritannia fordi han ikke har papirene i orden. Selv om han har bodd i landet hele livet.

– Det krever et visst privilegium å utsette seg for arrestasjon. Jeg mener ikke at det er feil å utnytte det privilegiet. Er man så heldig at man kan risikere en prikk på rullebladet, kan det være verdt å vurdere. Men det er også lett å forstå at denne typen aktivisme ikke er for alle, sier forfatteren.

[ 17-åringen ble skutt da han skulle kjøpe godteri. Etterpå gikk gjerningsmannen fri. Han solgte skytevåpenet for flere millioner ]

Må være forsiktig

Hun har bodd i Storbritannia i seks år, og merker godt at mye endret seg med Brexit.

– Man blir ganske bevisst på hvordan det er å være innvandrer. Også jeg, som er EØS-borger med såkalt «settled status», er blitt mye mer forsiktig, for eksempel med å delta på demonstrasjoner.

Hun forklarer at også personer med «settled status» ofte opplever trøbbel ved den britiske grensa, fordi de ikke har fysiske papirer på statusen sin. Statusen fins kun digitalt, så når datasystemet ligger nede, noe som skjer overraskende ofte, mangler man bevis på at man er «settled», altså «godkjent for innreise og opphold». Uten det digitale beviset, kan grensevaktene nekte innreise.

[ EU-borgernes rettigheter i Storbritannia forsvinner ]

Forsyningsvansker

Akkurat Bristol, der hun bor, er en liberal, EU-vennlig, liten boble, sier Heidi Sævareid.

– Men vi merker Brexit godt på mange andre måter. Det begynner rett og slett å bli vanskeligere å få tak i mange typer mat. Jeg fikk nettopp melding fra fastlegen om at de ikke kan ta blodprøver lenger, med mindre det er ekstremt akutt, fordi de mangler utstyret. Det er allerede mangel på medisinsk morfin mange steder. Storbritannia er i ferd med å bli et slags u-land der det er farlig å bli syk, sier hun.

Rasisme

«XR UK» viser også hvordan britiske myndigheter kaster ut mennesker som har bodd hele livet i landet, fordi de mangler korrekte papirer. Gutten som risikerer deportasjon i boka, ble stoppet av politiet, mistenkt for slåssing. Han var på feil sted til feil tid. Men hudfargen spiller også en rolle.

– Sjansen er mye større for at en ung, svart mann stoppes av politiet, enn at en hvit, middelaldrende kvinne gjør det. Selv om hvite statistisk sett oftere har narkotika på seg, sier Sævareid.

[ Konspirasjonsekspert: – Slutt å snakke om snikislamisering! ]

Brytningstid

Hun opplever at Storbritannia er midt i en veldig turbulent brytningstid nå, uten at vi helt har forstått omfanget i Norge.

Storbritannia er i ferd med å bli et slags u-land der det er farlig å bli syk,

—  Heidi Sævareid, forfatter

– Brexit er en slags religion. Samme hvor ille det går, nekter folk for at Brexit har skylda. Det er den samme irrasjonelle tankegangen som vaksinemotstanderne har – når de uvaksinerte blir syke, drar antivaxerne fram alle mulige andre konspiratoriske forklaringer på hvorfor. Konfliktnivået i Storbritannia er høyt, forskjellene voldsomt store, sier Heidi Sævareid.

Utlendingshat

At Brexit-tilhengerne skylder alt som går galt på EU, gjør folk mindre vennlig stemt overfor ikke-briter.

Brexit er en slags religion.

—  Heidi Sævareid, forfatter

– Plutselig begynner folk å dra fram ting fra krigens dager – de forteller franske mennesker at de bare lot nazistene valse over seg, og aldri hadde klart seg uten britene, eller de kaller tyskerne for nazister. Da spiller det liten rolle at akkurat jeg, som norsk, unngår de verste kommentarene.

[ Skotske Ali Smith skriver også om Storbritannia etter Brexit, og om noen briters behov for å stemple moderne tyskere som nazister ]

Feil vei

Etter seks år i Storbritannia, har Heidi Sævareid endret syn på landet:

– Det føles som om veldig mye går i en veldig deprimerende retning i Storbritannia nå. Før var jeg anglofil på min hals, og tenkte jeg skulle bo her lenge. Nå føler jeg at dette ikke er et land å bli gammel i, sier forfatteren av «XR UK».

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen