Bøker

Konspirasjonsekspert: – Listhaug bør slutte å bruke ordet «snikislamisering»

Er dronning Elisabeth egentlig en ond øgle fra verdensrommet? Og lefler Sylvi Listhaug med farlig konspirasjonsteori når hun fortsatt vil bruke ordet «snikislamisering»?

– Det med dronning Elisabeth som romøgle er jo til å trekke på smilebåndet av, så spinnvill er påstanden. Det er lett å betrakte konspirasjonsteoretikere som rare, naive fjols med foliehatter som holder til i mørke kjellerleiligheter, slår forfatter og journalist Øyvind Strømmen fast.

– Men går man dypere inn i de mange konspirasjonsteoriene som finnes, setter latteren seg fort i halsen, sier Strømmen, som dermed har gitt sin nye bok en svært så alvorlig tittel: «Giftpillen. Om konspirasjonsteorienes ødeleggende kraft».

Sylvi Listhaug

Konspirasjonsteorier kan nemlig gjøre stor skade, skriver Strømmen, som derfor syns det er «mildt sagt kritikkverdig» når Frp-leder Sylvi Listhaug i en kronikk forsikrer at hun tar sterkt avstand fra SIAN og ytre høyre, men samtidig insisterer på fortsatt bruk av begrepet «snikislamisering».

– Listhaug forsøker å fylle det begrepet med nytt innhold, som at det «bare» handler om muslimske særkrav. Men hun kan snakke seg vekk fra det så mye hun bare vil, det endrer ikke på fakta: At «snikislamisering» har konspirasjonsteoretiske undertoner, og at begrepet kommer fra et høyreradikalt univers, sier Strømmen, og tenker på den såkalte «Eurabia»-teorien, der det hevdes at muslimer i det skjulte forsøker å islamisere Europa, ved hjelp av indre fiender.

– Det å bruke et uttrykk som «å snike», insinuerer at det er noe hemmelig og fordekt som skjer. Når hun bruker det begrepet, kan det fungere som et signal til Frps høyreradikale bakland. Jeg syns dette er en kynisk lek med ideer man burde holde seg unna, sier Strømmen.

Jeg syns dette er en kynisk lek med ideer man burde holde seg unna.

—  Øyvind Strømmen

– Det handler om særkrav

Frp-leder Sylvi Listhaug mener på sin side at Strømmen tar feil.

– Vi har ikke fylt begrepet med noe nytt innhold. Vi har brukt nøyaktig det samme innholdet helt siden tidligere partileder Siv Jensen brukte det først i 2009, skriver Listhaug i en e-post til Dagsavisen.

– Det handler om særkrav fra en liten minoritet av muslimer som ønsker å endre Norge ved å innføre kjønnsdelt svømmeundervisning og tillate hijab på passfoto på tross av at politiet sier det er viktig for sikkerheten. Den snikende delen av begrepet handler om at det er små stadige krav, som endrer vårt samfunn skritt for skritt, skriver Listhaug, og legger til:

– Det er de som kommer til Norge som skal tilpasse seg oss, ikke motsatt. Uansett hvor mange ganger akademikere, politikere og media snakker om Frps «høyreradikale bakland», stemmer det altså ikke. Fremskrittspartiet er et liberalistisk folkeparti, og insinuasjonen om noe annet har vi ikke tenkt å akseptere.

Vold, terror, drap

Strømmen syns samtidig at han skylder å gjøre oppmerksom på at han selv er fylkespolitiker for et annet politisk parti, nemlig MDG. Men «Giftpillen» er ikke et partipolitisk innlegg, presiserer han, og gjør det klart at boka verken handler om Sylvi Listhaug eller Frp. Han ser den som en journalistisk bok med en samfunnskritisk tilnærming til verdens mange konspirasjonsteorier, der han har sett nærmere på konspirasjonsteorier som fenomen og som faresignal og trussel mot det liberale demokratiet.

Ett av Strømmens hovedpoenger er at disse teoriene kan gjøre stor skade. Som da nazistene utnyttet den gamle konspirasjonsteorien om en verdensomspennende, jødisk sammensvergelse, og som i siste instans førte til systematisk jødeutryddelse i dødsleirer som Auschwitz. Eller som da Eurabia-konspirasjonen inspirerte Anders Behring Breivik til å utføre terrorangrepene på regjeringskvartalet og Utøya i 2011.

Strømmen hevder generelt i at boka at konspirasjonsteorier «huler ut samfunnskritikken og erstatter den med blinde fiendebilder», at de «stjeler energi og fokus fra viktige debatter om virkelige problemer», og fører til politisk avmakt, frustrasjon, fanatisme, hat og ekstremisme og i sin ytterste konsekvens vold, terror og drap.

Øyvind Strømmen

Tragisk eksempel

Men Strømmen er også opptatt av at konspirasjonsteorienes ødeleggende kraft for enkeltpersoners liv. Han trekker fram historien om Lenny Pozner, en amerikansk familiefar i USA som i 2012 mistet sin seks år gamle sønn Noah i skytemassakren på barneskolen Sandy Hook i Connecticut. 26 mennesker mistet livet, av dem 20 barn. I debatten som fulgte om blant annet våpenlover, oppsto en konspirasjonsteori om at massakren aldri hadde hendt, men var et skuespill satt i scene av «globalister» som var ute etter å røve friheten og våpnene fra gode amerikanere.

– Pozner engasjerte seg i debatten og forsøkte å argumentere mot disse påstandene. Nå blir han jaget vilt på nett. Ikke bare har han mistet et barn i en skytemassakre – han blir også framstilt som en svindler og en forbryter, sier Strømmen.

– I arbeidet med «Giftpillen» har jeg kommet over mange slike historier som har gjort meg både fortvilet og forbanna. Det er mennesker som har fått livet sitt ødelagt av konspirasjonsteorier, som har blitt utsatt for antisemittisme og rasisme, og som har mistet kontakt med familien.

Redde og usikre

Strømmen har også sett nærmere på hvorfor konspirasjonsteorier oppstår. Han har funnet ut at de særlig blir utbredt samfunn i krise, når folk føler seg redde, sinte og usikre, og ellers har lav tillit til myndighetene. Nå i koronapandemiens tid finnes for eksempel mange fantasifulle teorier om hvordan koronaviruset «egentlig» oppsto, eller at vaksinene blir brukt av myndighetene for å kontrollere folk.

– Konspirasjonsteoriene har «alltid» vært der, men det varierer hvor stor utbredelse de har. I forhold til mange andre land har vi færre konspirasjonsteorier i Norge. Det skyldes nok at vi er et land som er lite polarisert og har høy tillit til myndighetene, sier Strømmen.

I boka nevner han likevel en koronademonstrasjon utenfor Stortinget i februar i år, der en av appellantene påsto at politikerne på Stortinget «driver en krig mot folket under et globaliststyrt skuespill og mediekampanje». I kommentarfeltet hos dem som arrangerte demonstrasjonen fant han spor av tankene til konspirasjonsteoretikeren David Icke, som var den som skrev om dronning Elisabeth som mulig romøgle i boka «The Biggest Secret».

Men ideen til boka kom opprinnelig etter en Facebook-debatt der en mente at det ikke kunne være noe galt i konspirasjonsteorier. «Myndighetene forteller oss jo ikke hva som foregår bak kulissene, så da må vi da vel for pokker få lov å diskutere det med hensikt å finne ut av det, uten å bli utsatt for personlig sjikane?» skrev debattanten. Strømmen hadde mest lyst til å svare kort: «Ja, det er farlig med konspirasjonsteorier. Historien burde ha lært oss det».

Med «Giftpillen» forsøker han å gi et lengre svar enn dette.


Øyvind Strømmen

  • Øyvind Strømmen er en journalist som tidligere har skrevet flere bøker om høyreekstremisme og det mørke nettet.
  • Som det «Det mørke nettet – om høyreekstremisme, kontrajihadisme og terror i Europa» (2011), «Den svarte tråden: Europeisk høyreradikalisme fra 1920 til i dag» (2013) og «I hatets fotspor» (2015).
  • Han har også skrevet en biografi om «Frps far», Anders Lange (2016).




Mer fra Dagsavisen