Bøker

Brente sine egne bøker

«Kvinnfolkbøker av verste sort», skrev forfatteren Jeanette Winterson på Twitter, som forklaring på hvorfor hun laget bokbål av de nye pocketutgavene av sine egne bøker.

«Jeg virkelig hater de hjemmekoselige reklametekstene på de nye omslagene. Gjør dem til kvinnfolkbøker av verste sort! Ingenting lekent eller rart eller forut for sin tid, som det inni bøkene. Så jeg tente på dem», skriver den engelske forfatteren Jeanette Winterson på Twitter.

Ordet «wimmins fiction» viser til noen feministers bruk av «womyn» og «wimmin» som et forsøk på å finne et feministisk ord for kvinne på engelsk, og den politisk korrekte heia-kvinner-sjangeren, «kvinnfolklitteraturen», Winterson assosierer med det.

Jeanette Winterson (f. 1959) har skrevet ti romaner, flere av dem har vunnet priser. I hele forfatterskapet utforsker hun særlig kjønn og kjærlighet, med skeive personer i hovedrollene.

Hun fikk et solid gjennombrudd i den engelskspråklige verden med debuten «Oranges Are Not The Only Fruit» i 1985, på norsk «Ikke bare appelsiner». Den er tett basert på oppveksten hennes som adoptivbarn i en strikt religiøs familie, en familie som har store problemer med å akseptere at Jeanette er skeiv. «Oransjes …» ble også en BAFTA-vinnende TV-serie på 1990-tallet, med Winterson som manusforfatter.

Bøkene som nå er kommet i nye pocketutgaver med omslagene forfatteren selv hater, er «The Passion» (1987), som handler om Storbritannia i Napoleonstida, med en transperson som forteller; «Written on the Body» (1992), som handler om kropp og skeiv kjærlighet, med en ikke-binær forteller; og «The PowerBook» (2000), som tar for seg internett og hvordan det kan endre menneskers begjær og kjærlighetsliv, i en fortelling der både tid og kjønn flyter.

– Blurbene nevnte ingenting av alt dette. De gjorde bøkene tamme og selvsagte. Forlaget skal fikse problemet, men dette er ikke utgaver jeg har lyst å beholde. Jeg ga bort de fleste gratis, men jeg trengte en symbolsk brenning for å muntre meg opp. Jeg er den forfatteren jeg er. Men jeg ville ikke kjøpt mine egne bøker med sånne kjedelig ordinære reklametekster, skriver Jeanette Winterston i en mail til The Guardian, som skrev om saken først.

I en oppfølgingskommentar på Twitter, forklarer forfatteren at hun selvsagt aldri ville finne på å brenne en annen forfatters bøker, noe hun heller aldri har gjort, «ikke engang de virkelig grusomme jeg har fått tilsendt».