Bøker

Rikingenes interiørtrend: litt latterlig, mest fin

Rikfolk kjøper tilfeldige bøker valgt ut av dekorkonsulenter. Det er gledelig nytt for alle som bor i et faktisk hjem.

Metervare? Niks. Disse gamle bokryggele hører hjemme hos Nasjonalbiblioteket.

«Jeg har ikke lest en bok i hele mitt liv», sa villaeieren til Svenska Dagbladet.

Entreprenøren bak en hel haug hippe restauranter, barer og se-og-bli-sett-steder i Stockholm ble intervjua i avisas boligbilag, om det ifølge boligjournalisten «staselige huset Norra Villervallan» i den eksklusive Djurgården, en bydel der kongelige, direktører og diplomater bor.

Det SD kaller «huset», er en rimelig romslig fire-fem-etasjes 1800-tallsvilla med flere mål hage, sjøutsikt – og metervis med bøker i plassbygde bokhyller.

Men ikke bøker entreprenøren eller noen andre har lest. Eller har planer om å lese.

I hyllene finner Svenska Dagbladets journalist eldgamle, for lengst utdaterte oppslagsverk, ikke mindre enn tre eksemplarer av en kjent svensk virkelighetskrim, og en like gammel anatomibok – på spansk. Arvegods, muligens, eller noe som fulgte med huset?

Nei. «Jeg leide inn en bokkonsulent som hjalp meg med alle de der bøkene», forklarte husets eier til avisa. Han selv var mer opptatt av hagen, og sjøutsikten.

Bøkene er der bare fordi de har rygger som matcher resten av interiøret i biblioteket med de plassbygde hyllene, må vite. Den som trodde at en «bokkonsulent» sikkert drev med lesing og litteratur, tar altså skammelig feil. Her er det utseendet som betyr noe, ikke indre kvaliteter!

Plassbygd bokhylle i Eidsvollsbygningen, der Norges grunnlov ble skrevet og undertegnet 17. mai 1814.  Men neppe bøker kjøpt av en «bokkonsulent».

«Egentlig en kjempegammel trend. Det eneste nye nå er at man innrømmer at man ikke gidder å lese bøkene», sier SVTs litteraturkritiker til NRKs svenske søster, SVT.

Ifølge SVTs Kulturnytt, fins det i Sverige nemlig flere antikvariater som selger spesielt pene bøker per hyllemeter. Slike bokmetere kjøpes av folk med plassbygde hyller, uten leselyst, kunne antikvaren fortelle.

«Vi moraliserer ikke over det. Vi slipper å kaste bøker selv om vi ikke får solgt dem på grunn av innholdet», forklarte han til SVT.

Det er et godt poeng. Et poeng verdt å ta innover seg også for alle oss vanlige dødelige, vi som verken eier fireetasjers villaer med svære eplehager, eller så mye som ett eneste plassbygd møbel.

Bøkene er tilbake! Äntligen!

Historier, minner, kunnskap – ikke «rot».

Som dekorelement, men greit nok. Etter flere tiår med minimalistiske interiør-idealer, der «bok»-hyllene i møbelkatalogene kun har blitt brukt til å vise fram overprisa danske designvaser, sukkulenter i rare potter, og sesongens til enhver tid mest trendy nipsgjenstand, er det skikkelig stas at noen fortsatt husker hva bok-delen av ordet bokhylle faktisk står for.

Hint: Det betyr ikke pyntefigur. Eller – gisp! – «rot».

Sist jeg og partneren min skulle selge leilighet, kastet megleren som ønsket salget et kjapt blikk bort på bokhylla – som ikke var plassbygd, men til gjengjeld full av bøker vi hadde lest og ofte likt – og uttalte, med stemmen dryppende av forakt, at «de greiene der må dere bare kaste ut. Altfor rotete».

«Greiene»! «Rot!» Så slemme ord, om våre historier, minner, skatter! Om bøkene våre!

(Samme megler kastet sitt neste blikk på maleriene på stua, originalkunst signert akademiutdannede venner. «Det der», mente han like skråsikkert, måtte vi erstatte med «noe pent fra Ikea». Det var dråpen. Vi endte opp med å selge leiligheten selv, uten megler, med bøker i hylla og skikkelig kunst på veggen – til en sum svimlende høyt over takst).

Pensumbøker, kjøpt for å leses, ikke som hylledekor.

For et hjem trenger bøker. Og bøkene trenger et hjem. En lesers bokhylle er et arkiv over gode minner, spennende opplevelser, innsikt og kunnskap. Selv om bokryggene ikke matcher. Særlig om bokryggene ikke matcher, men tvert om vitner om interesser, diller og favoritter. Om levd liv, helt uten en fargekoordinert plan.

«Man bruker bøker for å signaliser at «her bor det noen». Bøker og hva man leser sier nemlig veldig mye om en person», sier en interiørstylist til SVT.

Særlig om det er en høyt elsket roman eller ti som står i hylla, sier jeg, og satser på at papirbøker som statussymbol er en nygammel trend som bare vil øke i tida framover. Selv om tilfeldig metervare valgt av en bokkonsulent unektelig sier sitt om eieren, det også.