Kommentar

Mer og mer lyd i bokbransjen

Lydbokappene inneholder stadig flere bøker, samtidig som nye apper melder seg på i konkurransen om den «lesegruppa» som øker raskest: lytterne. Ikke rart Jørn Lier Horst jubler.

Jørn Lier Horst er ingen dum mann. I tillegg til å være en ekstremt produktiv forfatter, har han et åpenbart forretningstalent. Etter veldig mange år som en av Gyldendals mest innbringende forfattere, forlot mannen bak flere titalls krimbøker for barn, ungdom og voksne forlaget, og startet sitt eget.

I samme sveip sa han opp avtalen med Lydbokforlaget, om lydbokutgavene av bøkene hans. Lier Horst fikk spilt inn nye lydbokversjoner av 21 av sine egne bøker. Åtte av disse la han ut for salg og strømming hos en annen lydboktjeneste enn den Lydbokforlaget eier, Fabel.

«Piratkopiering!» sa Gyldendal og Lydbokforlaget, og saksøkte Jørn Lier Horst. Nei, svarte Tingretten, som forrige uke frifant forfatteren. Forfattere har lov å si opp lydbokkontrakter, og da får de tilbake rettigheten til å spille inn nye lydbokversjoner av bøkene sine, mente dommeren. Forlag kan heller ikke stoppe salget, altså strømmingen, av bøker som blir spilt inn på nytt for nye lydbok-apper.

«Endelig blir bøkene mine tilgjengelig i Norges største digitale bokhandel, nemlig Storytel» sa Jørn Lier Horst til VG etter dommen. Han vet at tilgang der øker inntektene hans fra strømming.

Det er kjernepoenget her, og grunnen til at saken har prinsipiell betydning for alle forfattere.

Lydbokmarkedet øker. Ifølge Forleggerforeningens leserundersøkelse for 2020, stiger antallet lydboklyttere raskt, samtidig som hver lydboklytter hører på flere bøker hver. Totalt er det nå rundt seksten prosent av den totale befolkningen som abonnerer på en lydboktjeneste.

Storytel er den største av disse tjenestene, med flest abonnenter. De har ifølge egen børsmelding 1,5 millioner lyttere totalt i april 2021. Av disse er 1 million i Norden, en økning på 170.000 siden forrige opptelling, som var våren 2020.

Men her hjemme har Storytel, inntil helt nylig, ikke tilbydd bøker fra to av Norges største forlag, nemlig Aschehoug og Gyldendal. Disse har kun vært tilgjengelig hos Storytels konkurrent, Fabel, som altså eies av Lydbokforlaget, som igjen eies av nettopp Gyldendal og Aschehoug.

Forvirrende? Ja, litt. For boklesere spiller det selvsagt minimal rolle hvilket forlag som har gitt ut boka man leser. Men i valget av lydbokstrømmetjeneste har det faktisk hatt litt å si, siden veldig mange populære forfattere kun har vært å finne på en av appene.

Forfatterne selv liker det ikke. Jørn Lier Horst er i hvert fall ikke den eneste som irriterer seg over at forlagstilhørigheten på papir også bestemmer app-tilhørighet for lydbokstrømming. Særlig de mest populære forfatterne kan tjene en del på lydbok-strømming, selv om salg av papirbøker er mer innbringende.

Helt på tampen av april, like før dommen i Lier Horsts lydbok-rettssak, kom dermed nyheten om at Gyldendal, Aschehoug og Aschehoug-eide Oktober forlag har inngått en avtale om å levere lydbøker til Storytel likevel. Fabel har mistet «eneretten» de i praksis har hatt. Ifølge bokbransjenettstedet bok365, tilbyr Storytel nå rundt 300.000 ulike lydbøker for strømming.

Få dager etter annonserte dessuten en ny strømmetjeneste, Nextory, at de melder seg på i konkurransen om norske lydbok-kunder, mot Storytel, Fabel og et par mindre. Også Nextory byr på flere hundre tusen bøker, inkludert titler fra de fleste norske forlag – utenom Gyldendal. Det som skiller dem fra andre aktører, er at Nextory ikke eies av forlag, men er et firma grunnlagt av to svenske gründere med opphav i Syria.

Uansett tjeneste: Tre hundre tusen bøker er vanvittig mange. Ikke minst gitt hvor billige disse strømmetjenestene for lydbok er. Prisen per måned tilsvarer én eneste pocketbok trykket på papir. Et fantastisk tilbud for alle boklyttere, som til en ekstremt lav pris plutselig kan «lese» mens de kjører bil, gjør husarbeid eller trener, ikke bare sitter pal i hengekøya eller godstolen.

Blant forfatterne er entusiasmen litt mer dempet. Noen gleder seg over at de blir tilgjengelige flere steder. Men de fleste vet også at de tjener småpenger, ofte bare noen få kroner, per strømming. Om lesere flest slutter å kjøpe papirbøker, og kun velger lydbok, vil det ha alvorlige følger for forfatteres økonomi slik ordningen er nå. Da må avtalene endres, slik at forfatterne får større del av strømmeinntektene. Også om det betyr dyrere abonnent for lytterne.