– Forestillingen om at Jesus ble født av en jomfru, er bare en fordom

– Det er fiksjon. Men dette er ingen tulleroman. Jeg har tatt helt på alvor hvordan jeg forestiller meg livet til den historiske rabbien, og hvordan det slutter. Men det blir en helt annen fortelling om Jesus enn den de fire evangelistene, eller «journalistene» om du vil, skrev ned, sier Sylfest Lomheim.

Han er professor i språk og oversettelse, og var Språkrådets første direktør. Er kjent fra NRK-programmer som «Språkteigen» og «Typisk norsk», og har skrevet flere fagbøker om språk og kommunikasjon.

[ Tid for påskekrim! Her er oversikten over NRK og TV2s tilbud i år ]

– Historisk korrekt

Nå debuterer Lomheim som skjønnlitterær forfatter, med romanen «Menneskesonen».

Bokas hovedperson og jeg-forteller er en viss Jeshua. Han er sønn av tenåringsmora Mirjam, adoptert av snekkeren Josef. Lyder litt kjent, gjør det ikke, selv om navnene er litt annerledes?

– Vi vet veldig lite. Men det vi faktisk vet om Jesu liv, holder jeg meg til. I tillegg til evangeliene, har vi andre historiske dokumenter som støtter opp under fortellingen om at en jødisk rabbi fra Nasaret ble dømt til død ved korsfestelse av den romerske fylkesmannen Pontius Pilatus, sier Lomheim.

[ Leonard Cohen har mange fine sanger. Men kan artistene være så snille å la «Hallelujah» ligge snart? (+) ]

– Mindre dikt enn Bibelen

Resten av kristendommen er et trosspørsmål, sier Lomheim. Derfor har han tatt bort sentrale kristne dogmer i «Menneskesonen». Som at Jesus ble født av en jomfru, og at han var Messias, frelseren.

Den Jeshua Lomheim skriver om, var en jødisk rabbi, altså lærer, som vandret rundt og snakket med folk:

– Etter min mening gjør det «Menneskesonen» til mindre fiksjon enn de fire evangeliene. Jeg skriver om en radikal rabbi som gjorde opprør mot ting han ikke kunne godta. Særlig mot den korrupte kapitalistiske styringen av tempelet i Jerusalem, og nytelsessyken der. Han var en radikal tøffing. Men jøde, ikke kristen. Ordet kristen kom ikke i bruk før hundre år etterpå, sier forfatteren.

[ Hun er enke og tibarnsmor. En dag rykker maskerte mennesker inn i stua og tar henne med seg. Barna ser aldri moren igjen. Hva i all verden skjedde? (+) ]

Pauli ord

Ingen andre har betydd like mye for vestlig sivilisasjon som Jesus, sier Lomheim.

– Men at kristendommen gjorde ham til «herre» og «frelser», var ikke noe Jesus selv sto for. Den ordbruken kom med Paulus, tjue-tretti år senere.

Apostelen Paulus som en av de første og viktigste teologene og misjonærene. Brevene han skrev til de noen av de første kristne menighetene, utgjør en stor del av Det nye testamentet.

Forestillingen om at Jesus ble født av en jomfru, er bare en fordom.

—  Sylfest Lomheim

– Ta navnene. Han het aldri Jesus, det vet vi. Han het Jeshua, en versjon av det gamle jødiske fornavnet Joshua, som fortsatt er et veldig populært. Mora het ikke Maria, men Mirjam. Jesus og Maria er greske navn, sier Lomheim.

[ Da moren døde, danset Peter av glede: «Uhyret er borte!» Så gikk han selv på en smell kun el-sjokk kunne redde ham fra (+) ]

Tapt i oversettelsen

At ting ble forandra idet Bibelen ble oversatt fra originalspråket til gresk, og derfra til andre språk, er et viktig poeng for språkmannen Lomheim. Han var selv med på den nye norske oversettelsen av Bibelen (2011), både til nynorsk og bokmål, og vet godt at oversettelse kan endre innholdet.

Jeg skriver om hva som gjorde Jesus til den opprøreren han ble.

—  Sylfest Lomheim

– Forestillingen om at Jesus ble født av en jomfru, er bare en fordom. I originalteksten står det at «en ung kvinne» skal føde en sønn. Men da de hebraiske gammeltestamentene ble oversatt til gresk, tulla de det til og skrev «jomfru» i stedet for ungjente, sier Lomheim.

En detalj, muligens, men åpenbart en detalj som endrer juleevangeliet en hel del.

[ En morsom bok om nekrofili, pandemi og sadisme ved et gravferdsbyrå, sa du? Det fins! (+) ]

Opprører

I Sylfest Lomheims versjon blir Jeshuas oppvekst sterkt preget av at han er uekte sønn, født av Mirjam før hun gifta seg med Josef. Han var utstøtt, annenrangs.

– Jeg skriver om hva som gjorde Jesus til den opprøreren han ble. Han hadde en tøff oppvekst, og opplevde urett han gjorde opprør mot, selv om han visste det kunne ende galt. Han ville endre samfunnet. Men det «gudsriket» han snakker om, var et annet samfunn her og nå. Det som knytter ham til spådommene fra Det gamle testamentet, er konstruert i ettertid, av de første kristne menighetene, sier han.

Frykter æresdrap

I «Menneskesonen» vokser Jeshua opp med fire brødre og flere søstre, og får følge snekkerfaren sin i området rundt landsbyen Nasaret som lærling.

Som voksen blir han vingårdsarbeider. Der forelsker han seg i Sarahi. Følelsene blir gjengjeldt, men dessverre for Jeshua, er hun lovet bort til en annen. Om noen oppdager forholdet dem imellom, er æresdrap et sannsynlig utfall.

– Mot slutten av romanen er det mange episoder folk kan kjenne igjen fra evangeliene, bare framstilt på en annen måte, med et annet siktemål. Men de første hundre av de totalt 170 sidene, handler barndom, ungdom og ungt voksenliv, en periode som ikke er omtalt i evangeliene, sier Lomheim.

[ Samuel blir mobba og slått på internatskolen. Lærerne deltar. Slik bør det være, mente myndighetene ]

Samtalen viktigst

De siste sytti inneholder mange episoden folk kan kjenne igjen. Jeshua drar i bryllup i Kana, for eksempel, og på en båttur på Genesaretsjøen havner han og vennene i en storm som plutselig stilner.

– Rabbien kalte seg «menneskesønnen». Han ville gjøre noe for menneskene. Hans viktigste redskap var samtalen, det levende ordet. Samtalen er grunnleggende viktig for mennesket. Det er problemet med koronaepidemien, at folk får for liten anledning til å snakke sammen. På det punktet er fortellingen om Jesus ekstra aktuell. Det betyr ikke at han selv forutså og pekte mot vår tid. Men den som ser paralleller mellom Jesu raseri mot nytelsessyken i Jerusalem, og vår tid, må gjerne gjøre det. De trenger ikke tvile på at jeg viser fram likheten med vilje, sier Sylfest Lomheim.

[ Flere litteraturnyheter, forfatterintervjuer og bokanmeldelser i Dagsavisens bokseksjon ]