Bøker

Les og lytt: Her er ti boktips som gjør koronapåsken bedre

Store sushiselskap på Geilo utgår, i år som i fjor. Her er noen lese- og lyttetips som kan gjøre påskefridagene i minikohorten ganske fine likevel. Litt krim, flere klassikere, og diverse annet snadder.

Det er lettere å trive i egen kohorts selskap om man i det minste har noe fint å lese i godstolen. Eller hva med en god lydbok på øret idet man går tur, vasker opp eller kanskje til og med kjører bil?

GERD ELIN STAVA SANDVES TIPS:

Døden i bisetningen

Virginia Woolf:

«Til fyret»

Oversatt av Brit Bildøen, Skald forlag

Dette er ingen krimroman. Faktisk er det sånn at en sentral person i boka dør, så gjør hun det i en bisetning. Riktig nok litteraturvitenskapens kanskje mest berømte bisetning, men likevel – den som fyker for fort gjennom Virginia Woolfs (1882–1941) klassiske «Til fyret», går fort glipp av en del poenger.

Ytre sett handler den om familien Ramsays ferie på øya Skye, og deres stadig utsatte utflukt til et fyr i nærheten. Egentlig handler «Til fyret», som alle Woolfs bøker, om hvordan mennesker vaser gjennom livet fylt av mer og mindre tilfeldige tanker og følelser, påvirket av miljø og medmennesker.

Nå er boka ute i en splitter ny norsk oversettelse ved Brit Bildøen. Bildøen og Woolf bør være en bra match.

At boka er del av Skalds nydelig formgitte serie klassikere med tekstilbind og vakkert omslag, trekker også opp. Om fyret føles fjernt, får man i det minste noe pent å se på og fotografere til Instagram.

Er budsjettet strammere, er det dessuten verdt å nevne at enkelt nedlastbare e-bok-versjoner av Virginia Woolfs bøker er nesten gratis, ofte må man kun ut med en symbolsk tier for flere tusen sider tekst.


Sosialistlesbefeminist-krim

Val McDermid

Lindsay Gordon-serien: «Report for Murder», «Common Murder», «Deadline for Murder», «Conferences Are Murder», «Booked for Murder», «Hostage to Murder»

Lydbøker på Storytel

Val McDermid (f. 1955) er skotsk krims grand old dame, med over 17 millioner solgte bøker verden over. De aller fleste av disse er serien om kriminolog Tony Hill og politietterforsker Carol Jordan (fra 1995), som også er kjent fra TV; og i serien om politietterforsker Karen Pirie (fra 2003), som skal bli TV.

Hos Storytel ligger imidlertid noe vel så interessant, nemlig lydbokversjoner av McDermids første serie, om den skotske gravejournalisten Lindsay Gordon. Gordon, som selv kaller seg «en kynisk sosialistisk, lesbisk feministjournalist», ramler stadig borti drap. Dermed må hun renvaske uskyldige mennesker for mordmistanker, samtidig som hun ringer inn saker til masete avisredaktører om drapene.

Plottene er bra, miljøskildringene gode, og karakterene kostelige. Det som virkelig gjør serien så artig over tretti år senere, er imidlertid tidskoloritten. Flere av bøkene er eksplisitt politiske, med hendelse fra en fagforeningskonferanse eller en fredsleir for kvinner. McDermid krydrer godt med syrlige skildringer av thatchertida i Skottland. Særlig viser hun fram skeives, særlig lesbiskes, liv i og ute av skapet.

Utrolig sjarmerende er dessuten McDermids glede over hyperavansert teknologi – som datamaskiner «med lagringsplass til flere titalls bøker(!) på harddisken(!!)».

Bøkene fins ikke på norsk, men den dyktige engelske innleserens behagelige «glaswegian», altså Glasgow-dialekt, er vel verdt tilvenningstida. For den som vil lese selv, er bøkene også tilgjengelige som e-bøker og i paperback hos i en viss netthandelgigant.


En «ny» Ferrante?

Natalia Ginzburg:

«Familieleksikon» oversatt av Astrid Nordang

«De små dyder» oversatt av Agnete Vossgård

Oktober forlag

Norske forlag fortsetter den gode trenden med (gjen-)oppdaging og (ny-)utgivelse av gode utenlandske forfatterskap. Etter navn som Annie Ernaux, Vivian Gornick og Clarice Lispector, er tida nå kommer til Natalia Ginzburg (1916-91), som regnes som en av de fremste forfatterne i italiensk etterkrigslitteratur.

Det er lett å se hvorfor, både i novellesamlingen «De små dyder» og i romanen «Familieleksikon». Førstnevnte inneholder tekster om vennskap, om ekteskap, om barneoppdragelse og kjærlighet – selve Livet, for å bruke store nok ord. De er nostalgiske, skrevet i tilbakeblikk, men ikke sutrete. Fullspekket med små, hverdagslige detaljer som i etterpåklokskapens lys gir større mening.

Også den selvbiografiske romanen «Familieleksikon» ser tilbake, på oppvekst i en stor, folkerik familie, med mange søsken, venner og bekjente. Ginzburg-familien er jøder, intellektuelle og aktive antifascister i Mussolinis fascistiske Italia. Det gir dem åpenbart mange problemer, inkludert fengsling, til og med død.

Likevel er boka merkelig humoristisk, ikke minst på grunn av forfatterens kjærlige skildring av alle de rare folka hun kjenner og omgås. Hva binder en familie sammen, spør Ginzburg, og kommer fram til at familiens delte fortellinger, og «leksikonet» over slike fortellinger, utgjør en god del av svaret.

«Bedre enn Ferrante», argumenterer mange. Les og vurder selv!


Pandemi – med zombier

Ling Ma

«Severance»

Farrar, Straus and Giroux

Det er få bøker jeg har tenkt like ofte på gjennom pandemiåret som kinesisk-amerikanske Ling Mas dystopiske roman «Severance». Grunnen er åpenbar: Selv om boka kom allerede i 2018, lenge før covid-19, skildrer den en situasjon som på en del vis ligner veldig på livet under nedstengningen – og som på andre vis er veldig, veldig forskjellig.

Romanens hovedperson er kinesiskættede Candace Chen. Hun er ganske ensom, men skjuler det ved å jobbe ekstremt mye. Det må hun også, for å ha råd til å bo i New York. Dessuten er det forventet. Så da en mystisk febersykdom begynner å spre seg over verden, tar det en god stund for Candace merker noe særlig, og enda lenger før hun endrer noe på sine rutiner på grunn av pandemien. Hun fortsetter å gå på jobb, som vanlig. Dessuten vil hun ikke gå glipp av lønnsbonusen hun er lovet.

Også de som er rammet av sykdommen, fortsetter som vanlig. Bare at de nå er en slags levende døde – en subtil kommentar til kapitalismens rotterace og hvordan den fanger folk i meningsløse oppgaver.

Candace er alene igjen i New York. Hun fotograferer byen, og legger bildene ut på nett. Kan hun være verdens eneste overlevende? Og hvor lenge kan hun klare seg, når det ene moderne godet etter det andre bryter sammen? Vann, strøm, nett – alle vedlikeholdes jo av noen. Candace blir nødt til å prøve å finne noen andre, og legger ut på en reise.

Skildringene av øde bygater uten folk gir underlig gjenklang også i øde og nedstengte Oslo. Så også beskrivelsen av Candaces ensomhet. «Severance» fins foreløpig bare på engelsk – men her bør norske forlag kjenne sin besøkelsestid.


Krim uten grums

Kristine Getz

«Poppy»

Aschehoug

En svært populær mammablogger tjener gode penger på heftig sponsing og skruppelløs utbretting av den toårige dattera – Poppys – liv og bilder, i blogg og på Instagram. Hjernen bak er mammaens ektemann, toårige Poppys pappa, som setter pris på millionene bloggen drar inn. Han har nemlig sitt å bevise overfor den rike og vellykka familien han kommer fra.

Så forsvinner Poppy, som en annen liten jente før henne. Den andre jenta kom til rette av seg selv – men hvor er Poppy? Etterforskerparet Emer og Tidemann tar saken, selv om førstnevnte egentlig er sykemeldt med helseplager hun helst ikke vil vedkjenne seg.

Ikke uventet viser det seg at mange av menneskene rundt lille Poppy skjuler noe. Og hvem er egentlig stalkeren som har truet bloggebarnet og bloggemammaen tidligere?

Kristine Getz har skrevet en spennende og aktuell krim, som står seg veldig godt på at den skygger unna de mest groteske og bloddryppende torturskildringene krimsjangeren generelt flommer over av for tida. En forsvinning er en gåte skummel nok i seg selv.

Den indirekte kritikken rettet mot visse typer influensere er også lett å nikke enig til, i en bok med mange spenningstopper og godt driv helt til aller siste kapittel.



BERNT ERIK PEDERSENS TIPS

Tid for beleiring

Vasilij Grossman:

«Stalingrad» (Vintage forlag)

«Liv og skjebne» (Historie & Kultur forlag)


Kanskje er det ikke nå vi skal begynne å lese om Stalingrad, her vi sitter fast i Oslo på femte måneden. Eller kanskje er det nettopp nå likevel!

Det er fristende å bruke tida til å ta fatt på Vasilij Grossman, den store sovjetiske krigsreporteren og romanforfatteren, som har fått stadig stigende anerkjennelse de siste årene. «Liv og skjebne» er av mange regnet som en slags «Krig og fred» for andre verdenskrig, publisert i 1980 og på norsk først i 2008.

Men før «Liv og skjebne» kom «Stalingrad», først i en amputert og Stalin-kompatibel utgave i 1952, som likevel ble inndratt og utskjelt i Sovjet-staten. I 2019 kom den i ny og mer komplett utgave på engelsk. Den henger sammen med «Liv og skjebne»; så disse to utgjør 2000 sider krig og beleiring fra et unikt sovjetisk perspektiv.

Grossman var en viktig kilde for krigshistoriker Anthony Beevor, og Beevor har også redigert og utgitt Grossmans krigsdagsbøker. «Jeg kjenner ingen skjønnlitterær forfatter som har skrevet så realistisk om moderne krig. Det er synd at han er så lite lest i Norge, ikke minst blant radikalere» skrev krigshistoriker Lars Borgersrud i forbindelse med Beevors mer kjente sakprosa-verk om Stalingrad.


Gratis Hjorth

Vigdis Hjorth

Romaner, essays og lydbøker

Allbok

Hennes andre nominasjon til Nordisk råds litteraturpris understreker at Vigdis Hjorth er en av våre fremste nålevende forfattere. Hun har en katalog så rik, så konsistent sterk og så lett leselig at det er underlig hvor defensivt forlaget Cappelen Damm har forvaltet den, med stygge og tilfeldige pocketutgaver.

Jeg skulle gjerne kjøpt Vigdis Hjorths samlede i 20 bind og satt igjen i påskehylla for ettertiden. Når det ikke går: Bibliotekenes gode og nylig oppgraderte ebok-tjeneste Allbok har et bra utvalg av Vigdis Hjorth, enkelt tilgjengelig. Fra helt aktuelle Nordisk Råd-nominerte «Er mor død» bakover til gjennombruddet «Fransk åpning» og midtperiode-hits som «Hjulskift» eller «Leve posthornet». Her er også Hjorths fremragende essaysamlinger («Å tale og å tie», «Fryd og fare»), som kaster nytt lys over forfatterskapet.

Også lydbøker kan lånes og strømmes her, som Petronella Barker fine lesing av «Fordeler og ulemper med å være til». Nok Hjorth til både påsken og pinsen og sommeren.

Jakten på nazi-forbryteren

Podkast:

Philippe Sands

«BBC Intrigue: The Ratline»

Blant de senere årenes mest bejublede sakprosabøker er den britiske advokaten Philippe Sands «Tilbake til Lemberg» (2016) og oppfølgeren «Skyggespillet» (2020). Her fortelles den like ubehagelige som spennende historien om hvordan en av nazi-Tysklands betrodde embetsmenn beordret jødeutryddelser og slapp unna. Blant dem som ble sendt i døden, var store deler av Sands jødiske slekt.

Parallelt med «Skyggespillet» laget Sands en ti-episoders radioserie for BBC4, som ligger fritt tilgjengelig via BBCs Sounds-app eller annen podkastspiller. I radioserien får man dessuten Stephen Fry som nazi-forbryter, der han balanserer på en hårfin egg mellom iskald ondskap og godslig tone. Og om radioserien gir mersmak, kan man jo gå til bøkene.


Olaug Nilssens vinnersang

Podkast:

P2-lytternes romanpris - Vinnerintervju med Olaug Nilssen

Nå i vinter ble Olaug Nilssen tildelt P2lytternes romanpris, en av Norges mer interessante litterære priser, som deles ut av et panel engasjerte lesere, etter diskusjoner på direkten. «Varm og klok» skrev Dagsavisens anmelder om romanen, som handler om en familie med et autistisk barn.

Selve tildelingen av P2-prisen resulterte i en times gripende, direktesendt radio, som har beholdt nerven i opptak, og hvor man blant annet kan høre Olaug Nilssen synge Bjørn Eidsvåg. Hun fikk prisen for romanen «Yt etter evne, få etter behov», som nå er ute i pocket, og som dermed enkelt kan tas med på påskeverandaen. Der kan man også med fordel ta med flere av podkastene fra NRKs gode litteraturprogram Åpen Bok.


Tolv rundt bordet i påsken

Bernardine Evaristo:

«Jente, kvinne, annet»

Gyldendal

Denne har jeg anbefalt til alle som spør om noe bra å lese, privat og offentlig, etter at jeg litt tilfeldig hadde lagt den i sommerferiens bokbunke. Og det var før jeg visste at den var under oversettelse til norsk – noe som ikke nødvendigvis var gitt, for en kollektivroman med 12 fortellere, med utgangspunkt i radikale kvinner i Londons eksperimentelle teatermiljø, svarte hvite transkjønnede og, eh, annet. Selv om den fikk Booker-prisen i 2019.

Men akkurat i tide til årets kvinnedag kom «Girl, Woman, Other» i en norsk oversettelse ved Kirsti Vogt som har fått masse skryt.

I entusiastiske tweets har jeg kalt «Girl, Woman, Other» for «dypt empatisk og kvasst satirisk», «et kråkestemmekor av funny triste og såre historier» og «en sånn bok som både er lesefest og får deg til å se verden litt annerledes etterpå». Bernardine Evaristo har selv bakgrunn fra teater, og har gjennom flere tiår skrevet romaner som løfter fram spesifikt svarte erfaringer i det britiske samfunnet. «Jente, kvinne, annet» har dermed også noen fellestrekk med den bejublede TV-serien «Small Axe» av Steve McQueen, som nylig ble tilgjengelig på NRK TV. London-påsken reddet!