Rockebiografier, barne-TV-helter eller knallsterke romaner? Eller hva med en liten påskelabyrint, bare uten de irriterende innringerne? Mammutsalget er i gang.
Her er noen av Dagsavisens heteste anbefalinger i ulike sjangere, presentert i tilfeldig rekkefølge.
Roman
Trude Marstein: «Så mye hadde jeg»
Få forfattere smyger seg så til de grader inn i ryggmargen på leseren som Trude Marstein. Det er noe med språket. Jeg blir fullstendig smittet, som om jeg og romanens hovedperson er en og samme person, enda så ulike vi egentlig måtte være. I dette tilfellet er det Monika på 13, 27, 37, 46 og 52 år, som kommer snikende. Med seg har hun en elsker, en mann, en datter og en mor, og en jevn strøm av tanker som tilsynelatende handler om hverdagens trivialiteter, men egentlig tar for seg selve Livet, vår higen etter å høre til, bli forstått, og være del av. Grøss, så bra!
Les også: Anmeldelsen av «Så mye hadde jeg» – «En av hennes beste» (D+)
Essay
Roy Jacobsen: «På randen av Vigeland»
Syntes du mamma hadde dårlige tenner, spurte plutselig Roys far, enkemann etter mange tiårs ekteskap. Roy syntes spørsmålet var meningsløst. Tenker du ikke hun gikk ofte til tannlegen, fortsatte faren, hver eller annenhver uke? «Tannlegen», viser det seg, var egentlig en psykiater. Innsikten åpner for tanker om forfatterens oppvekst. Vigelandsparken, der far og sønn ventet på mor, er med, også på fotografiene. Selv setter jeg imidlertid særlig pris på skildringene av Årvoll, der Jacobsen vokste opp. Boka er dessuten et vakkert morsportrett, med moden innsikt i hvor lite vi ofte vet om våre egne foreldre.
Les også: Intervju med Roy Jacobsen om boka – «Jeg har aldri vært så selvbiografisk før» (D+)
Barnebok
Kristin Roskifte: «Alle sammen teller»
Denne deilige myldrebokas tittel har dobbel bunn: Alle kan telles, og alle er viktige. Folk kommer i ulike farger og fasonger, har ulik alder og ulikt funksjonsnivå, forskjellige familier, nettverk og interesser – og er alle like mye verdt. Kristin Roskifte drar tråder mellom mennesker og situasjoner, i fargesterke, morsomme illustrasjoner. En bok som kan leses og «leses» igjen og igjen, av store og små. Ikke vanskelig å forstå at den vant Nordisk Råds pris!
Les også: Kristin Roskifte om Nordisk råds pris – Jeg er sjokkert!
Roman
Merethe Lindstrøm: «Fuglenes anatomi»
Denne romanen er en perfekt match med vinterkulde, karantene og mørke. En forfatter bor isolert i en gammel prestegård på den britiske landsbygda, med ektemann og to døtre. En ung gutt kommer til dem. Han skal bygge en voliere, altså et stort rom for fugler. Forfatteren interesserer seg for fugler. Og for gutten. Samtidig blir det stadig klarere at hun sliter med sitt i familien. Datteren er psykisk syk, moren hennes var et kaldt menneske. Det lyder kanskje depressivt, men er først og fremst vakkert. Melankolsk, absolutt, men det kan jo livet også være.
Les mer: Anmeldelse av «Fuglenes anatomi» – «Forførende!» (D+)
Sakprosa
Shazia Majid: «Ut av skyggene. Den lange veien mot likestilling for innvandrerkvinner»
En av de helt sentrale bøkene om det moderne Norge. Gjennom sterkt personlig fortelling og systematisk gransking både av tilgjengelig forskning og lite utnyttede kilder, viser VG-journalist Shazia Majid et nytt bilde av innvandringen til Norge, og hvordan de pakistanske mødrene jobbet, slet og ble ignorert.
Les mer: Også bibliotekene ignorerte Shazia Majid. Boka hennes ble ikke kjøpt inn
Roman
Olga Tokarczuk: «Før plogen din over de dødes knokler»
Tittelen på denne boka kan skremme den ivrigste. Men innholdet er prima – og uventet morsomt, noe man kanskje ikke forbinder med nobelprisvinnende forfattere. En mann faller død om. Kan det være rådyrene som står for drapet, som hevn for jakt? Fortelleren, en eksentrisk gammel einstøing av en dame, tror kanskje det. Så dør enda flere av naboene hennes …
Les mer: Anmeldelsen av «Før plogen...» – «Mørk og morsom» (D+)
Tegneserie
Art Spiegelman: «Maus. En overlevendes fortelling»
Det har skapt reaksjoner at denne tegneserieboka, en av de definitive Holocaust-skildringene uansett kunstart eller epoke, er plassert under «Mest for moro» i Mammut-katalogen. Art Spiegelmans banebrytende virkelighetsserie, utgitt 1986-991, skildrer forfølgelsen av jødene gjennom farens traumer som Auschwitz-overlevende. Hører hjemme i enhver bokhylle, her i ny norsk utgave fra 2017.
Les også: Sigrid var motstandskvinne. Familien ante ingenting. Til de åpnet safen, og fant en pistol... (D+)
Barnebok
Ida Jackson: «Den store, grønne Brillebjørn-boka»
Dessverre er det langt fra alle høytlesningsbøker for barn som egentlig egner seg for høytlesning. Men Ida Jackons bøker om Brillebjørn gjør det. Hver av de fire bøkene i denne samleboka tar for seg noe spennende i en tre-fire-årings hverdagsliv. Sklia er forlokkende, men også skummelt høy. Alt blir veldig dumt når mor henter i barnehagen, og da Brillebjørn må bli med mamma på jobb en dag, faller han slik at han må få helt ekte plaster. Gjenkjennelig? Gjett!
Les også: Ida Jackson pusher dop til treåringer (D+)
Selvbiografi
Tara Westover: «Noe tapt og noe vunnet»
Historien Tara Westover forteller i denne selvbiografien er så fantastisk, så utrolig, at den ikke kunne vært oppdiktet. Hun vokste opp med mange søsken, en driftig mor og voldelig, paranoid far i en mormonsk sekt der alt var giret inn mot den nært forestående dommedagen. All kontakt med myndighetene – som ordinær skolegang – er bannlyst. Likevel klarer Tara, på helt vanvittig vis, å få seg utdannelsen hun ble nektet, og komme seg ut i samfunnet. Kulturkrasj følger.
Les også: Anmeldelsen av «Noe tapt...» – Tara trodde Europa var ett land, og hadde aldri hørt om Martin Luther King eller holocaust (D+)
Roman
Hideo Yokoyama: «64»
Denne boka markedsføres som thriller, men man får langt mer utav den om man legger av seg forventningen til tempo og action, og heller leser den som en interessant innføring i japansk kultur, med det ekstremt hierarkiske politiet som hovedeksempel. For fjorten år siden jobbet vår helt, politimannen Minaki, med en drapssak som aldri ble løst. Kanskje den kan løses nå? Byråkratiet jobber imot, men Minaki gir seg ikke.
Les også: Anmeldelsen av «64» – «Ulmende byråkratisk drama» (D+)
Quiz
Viggo Valle: «Påskelabyrinten»
«Kor ska vi reis hen?» spør Viggo Valle radiolytterne på NRK P1 hver morgen i påsken. Det har han gjort helt siden 1987, med stadig nye hint som skal føre innringer og alle som hører på fram til et reisemål i inn- eller utland. Men «Påskelabyrinten» fins også i bokform! Fremdeles med mange og lange hint, i en reise verden over. En klar bonus med det formatet er at man slipper å irritere seg over den plagsomme tidsuthalingen folk på lufta driver med mens de googler som besatt.
Les også: Påskenøtter blir aldri for gamle. Klarer du disse fra 2019? (D+)
Kunst
Kristin Aasbø: «Kåre Kivijärvi: Fotografier 1956-1991»
Kåre Kivijärvi (1938–1991) var blant de første norske dokumentarfotografene som ble anerkjent som kunstner. Han løftet landskap og folk inn i det mytiske, uten å miste forbindelsen til ramsalt virkelighet. Denne forbilledlig utførte kunstboka fra 2011 er ett av hele Mammut-katalogens beste kjøp. Presentasjon, utvalg (ved Nasjonalbibliotekets Kristin Aabø) og gjengivelser av Kivijärvis bilder er gjort med stor kunnskap og kvalitet. Originalnegativene er også reprodusert, og gir et nytt innblikk i Kivijärvis virke.
Les også: Mer om kunst i Dagsavisens kunst-seksjon
Biografi
Torgrim Eggen: «Axel. Fra smokken til ovnen - storyen om Axel Jensen»
Uansett hvilket forhold man har til Axel Jensen og/eller Torgrim Eggen er dette en ekte lesefest. Modig gjort, avslørende og respektfull, der biografens klo løfter stoffet. Her er det sex, drugs, jazz, beatlitteratur, galskap og storhet over 600 sider, som til sammen også er en mentalitetshistorie over norsk frikerkultur. Boka er nesten for omfattende til å håndtere i innbundet utgave, men hvis man har plass, og vil overlevere til kommende generasjoner, her er den altså på tilbud.
Les mer: Anmeldelse av «Axel» – «velskrevet underholdning» (D+)
Kokebok
Aicha Bouhlou
:
«Den grønne maten»
De langt fleste har vel fått med seg at vi burde spise mindre kjøtt og mer grønnsaker, for miljøets og helsas skyld. Aicha Bouhlou gjør oppgaven enklere. I «Den grønne maten» presenterer hun rundt femti småretter som kan kombineres på ulike vis, og omtrent like mange hovedretter. Alle vegetariske, med smaksinspirasjon fra Middelhavsområdet. Oppskriftene er enkle å følge, ikke for tidkrevende, og basert på tilgjengelige råvarer.
Les også: Verdens beste kvinnelige kokk lager nå kun vegetarmat
Barnebøker
Robin Stevens: «Mord på første klasse» «Et høyst upassende mord»
Klassisk britisk krim for slukealderen, den alderen da mange detektivserier for barn begynner å bli litt barnslige, samtidig som voksenbøker à la Agatha Christie fortsatt er litt for krevende. Våre lynsmarte, unge helter Daisy og Hazel, i detektivbyrået Wells og Wong, finner et lik på pikeskolen. Så forsvinner liket. Hva har skjedd? Wells og Wong tar saken. Og i neste bok dukker det opp problemer på selveste Orientekspressen ...
Les også: «Krig er fred» – eller hvordan var det nå igjen?
Biografier
Bob Dylan: «Memoarer»
Keith Richards: «Livet»
Bruce Springsteen: «Born to Run»
Nå som rock-epoken avsluttes og oppsummeres: Her er tre av rockens beste selvbiografier, ved tre av rockens største. Dylans bok fra 2006, skrevet av ham selv, fornyet sjangeren. Keith Richards bok er et mesterstykke av spøkelsesskriving og sprø historier. Bruce Springsteens selvskrevne livsfortelling er like gripende og episk som hans beste plater. Har du en, alle eller ingen av disse, så fyll på. Bøkene står like støtt som artistene.