Bokanmeldelse Daniela Krien - «Kjærlighet i nødsfall»: Mannfolk. Hva skal man egentlig med dem

ROMAN

Daniela Krien

«Kjærlighet i nødsfall»

Oversatt av Ute Neumann

Forlaget Press

Hva er best: Å holde ut i et dårlig forhold, eller bryte og bli alenemor? Forbli singel, eller jakte etter en mann? Få barn eller la være? Satse på karrieren eller familien? Kjedelig trofasthet, eller spennende utroskap?

Ingen av delene? Alle? Partner, familie, vennskap, karriere – er det i det hele tatt mulig å finne en god balanse? Og hvor skal styrken komme fra, til å klare seg gjennom livet? Må man elske den man lever sammen med, eller holder det å like og respektere?

De fem kvinnene i Daniela Kriens roman «Kjærlighet i nødsfall» finner ulike svar på spørsmålene, av ulike grunner. Det de har felles, er at ingen av dem får ta enkle valg. Det er vanskelig å leve, argumenterer forfatteren. Men, hvisker hun også, livet byr også på mye fint, ofte når man minst venter det.

Les også: Etter «The Hill We Climb» på presidentinnsettelsesseremonien har det gått slag i slag for poeten

Paula ønsker seg – og får – mann og barn. Så underlig, bare, at ektemannen hun endte opp med har så mange sære egenskaper hun ikke la merke til i starten, da hun var nyforelska og framtidsoptimistisk... Et tragisk dødsfall gjør samlivet umulig. Paula trenger en ny start.

Barndomsvenninna hennes, Judith, er singel. Hun gidder ikke finne seg en partner bare for å finne seg en partner. Til det er hun for kresen, for fornøyd med karrieren, fritida, friheten. Samtidig leter hun etter den rette. Hun er lege, og har lagt merke til at pasienter med barn lever lenger enn pasienter som ikke har barn, selv om diagnosen er lik.

Brida er skilt. Forsmådd. Hun vil ha eksen, alias faren til deres to døtre, tilbake. Han har imidlertid funnet en ny, yngre modell, en kvinne «med anlegg for lykke».

Brida har ikke anlegg for lykke. I parforholdet var hun ofte sint og frustrert, fordi hennes karriere som forfatter kom i andre rekke, bak mannens inntektsgivende arbeid. Hun følte seg kvalt av småbarnslivet. Dessuten dum fordi hun hadde trodd hun selv kunne bestemme over sitt eget liv, men likevel endte opp som husmorslave for babyer og småunger.

Les også: Bokanmeldelse: «Hvem drepte bambi»: Råten bak fasaden (+)

Malika hadde også et forhold til Bridas eks, før Brida stjal ham fra henne. Hun har aldri kommet over tapet. At Malikas foreldre syns datteren er en stor skuffelse fordi hun ble musikklærer i stedet for solofiolinist, hjelper ikke. Malika var uansett aldri yndlingen deres, det er det lillesøster Jorinde som er.

Etter Murens fall mister foreldrene status som sentrale kulturpersonligheter i DDR. Faren leter etter et nytt verdenssyn, litt for langt til høyre. Moren søker trøst i flaska. Ingen av dem syns det er deres jobb å stille opp for Malika og Jorinde.

Så da Jorinde blir uplanlagt gravid med sitt tredje barn, samtidig som ekteskapet er i ferd med å gå til grunne, er det Malika hun ber om hjelp, ikke foreldrene. Går det kanskje an å finne en ny måte å være familie på, helt uten menn? Selv om søstrene er ulike, og ikke alltid forstår hverandres problemer, er de tross alt søstre.

Mellom alle de fem kvinnene går det bånd. Vennskap, kjennskap, slektskap, fiendskap. Handlingen utspiller seg i Leipzig, som med sine rundt 600.000 innbyggere var Øst-Tysklands største by etter Berlin. Daniela Krien krydrer med fine skildringer av gater og parker, leiligheter og landskap, og bruker effektivt trekkfuglenes ankomst og avgang til å markere årstidenes og årenes gang. Hun lar klassisk musikk være lydsporet som snor seg gjennom teksten, mellom personene, inn i hjertene.

Les også: Bokanmeldelse: «Shuggie Bain» av Douglas Stuart: Rett og slett skikkelig god

Noen av problemstillingene og personene hun skriver fram, viser at Tyskland henger litt etter på likestillingsfronten – i hvert fall er det nok mindre vanlig i Norge at nybakte fedre motsetter seg barnehage for ett- og toåringer, og tvinger sin hustru til å bli hjemme til barna begynner på skolen.

De fleste spørsmålene Daniela Krien tar opp i «Kjærlighet i nødsfall», er imidlertid svært aktuelle også her. Særlig dem av det mer eksistensielle slaget, uten klare fasitsvar. Hvor fins lykken? I glimt der du minst aner, er Daniela Kriens svar. Som kjærligheten, i grunnen.

Ute Neumanns norske oversettelse av den klare, lettleste prosaen glir fint. Her er sorg og alvor, men også humor. Om den ikke lover Lykke med stor L, så gir denne fine romanen i det minste varm glede, og rom for refleksjon. At den har ligget lenge på bestselgerlistene i Tyskland, er lett å forstå.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen