Bøker

Åtti offer er åtti for mange

Det måtte en pandemi med mingle- og skjenkeforbud til for virkelig å bremse seksuell trakassering i bokbransjen. En helt fersk bransjeundersøkelse avdekker likevel rundt åtti hendelser de siste to åra.

«Jeg har slutta å gå på årsmøtene i fagforeningen min. Det skjer så mye dumt på nachspielene på hotellrommene om natta. Drikking og sjekking og ligging, og en voldsom ryktebørs etterpå. Jeg har allerede en partner jeg er glad i. Vi har barn sammen. Det er mer verdt for meg enn alt som foregår på de hotellrommene».

Replikkene falt på en av litteraturbransjens mange sommerfester. Min bekjente, som uttalte dem, gjorde det tydelig at det hadde kostet en del å lande på konklusjonen over. Alle vet det er lurt med profesjonelle nettverk. Tenk om man går glipp av noe? Noe enda viktigere enn de nyeste ryktene om hvem som har tafsa på, klint med, ligget med hvem? Det var jo for å se og bli sett at både jeg og min bekjente hadde bestemt oss for å stille på forlagets sommerfest. Selv om begge aller helst ville blitt hjemme akkurat denne augustkvelden.

Les også: Hvor privilegiumsblind er det egentlig mulig å bli? Veldig, så lenge man er hvit, viser denne romanen

Rundt oss mingla forfattere og oversettere, bokhandlere og et bredt utvalg andre forlagsfolk. Nesten alle med vin- eller ølglass i hånda. Mange langt inni hverandres intimsone. Fordi begge parter ønsket det? Den hånda nederst på ryggen, de orda hviska i øret? Eller ikke? Umulig å vite fra avstand.

Desto viktigere at bokbransjen nå har kartlagt omfanget av seksuell trakassering blant forfattere, forlagsansatte, bokhandlere og andre yrkesgrupper tilknytta bransjen. Etter at forfatter Agnes Ravatn i høst skrev en kronikk der hun påpekte at dem som trakasserer, fortsatt får holde på uten følger, bestemte Forleggerforeningen seg for å undersøke problemet. Nå er konklusjonene klare.

Les mer om undersøkelsen: Bokbransjen kartlegger trakassering

1229 kvinner og 722 menn har svart på bransjeundersøkelsen. Hele rapporten ligger på Forleggerforeningens nettsider under den optimistiske overskriften «Det skal bli slutt på seksuell trakassering i litteraturbransjen». Av de 1951 rapporterer cirka fire prosent, eller rundt 80 personer, at de har blitt utsatt for seksuell trakassering eller overgrep på jobb eller i andre sammenhenger der kollegaer har vært samlet de siste to åra.

Les også: Hvorfor er hvite amerikanske menn så sinte? Kan det være fordi språket er løsrevet fra virkeligheten, undrer stjerneskuddet Ben Lerner (D+)

Bryter man ned tallene, viser det seg at «kun» en prosent av mennene, mot seks prosent av kvinnene, har opplevd dette. Ifølge undersøkelsen er de fast ansatte mer utsatte enn frilanserne. Yngre kvinner aller mest, mens menn oftest står for overtrampene.

Den vanligste formen for trakassering er såkalte «uønskede verbale kommentarer med seksuelt innhold», som vitser eller kjønnsdiskriminerende uttalelser. Så følger, i tur og orden, uønska kommentarer om kropp, klær eller livsstil; seksuelt lada stirring; uønska fysisk kontakt som klapping, klyping og klemming; seksuelle, men ikke-truende tilnærmelser; uønska telefoner og meldinger; ryktespredning; uønska bilder; samt trusler/krav om sex.

Helt nederst på lista, altså sjeldnest, kommer seksuelle overgrep, forsøk på voldtekt og faktisk voldtekt. Likevel oppgir hele 0,2 prosent – tilsvarende fire personer – at de har opplevd dette de siste to åra.

Les også: Før hun døde, skrev Svenska Akademiens tidligere ledere Sara Danius en fin bok. Om kjoler, med mer

Kjip statistikk, med andre ord, ikke minst siden talla er samla inn i to spesielle år. Som Agnes Ravatn påpeker overfor Aftenposten, kom 2019 kort etter diskusjonene #metoo satte i gang, mens 2020 var nedstengningen og avlysningenes år. Det er rimelig å anta at der dessuten er mørketall.

Undersøkelsen viser også at seksuell trakassering var enda mer utbredt før. 5,6 prosent oppgir å ha opplevd ting for tre til fire år siden, 10,6 prosent for fem til ti år siden, og hele 13,1 prosent for mer enn ti år siden.

«Vi fryktet jo at det var stygt. Nå vet vi at vi har et reelt problem», sier Edmund Austigard, Forleggerforeningens styreleder, til Aftenposten. Han innrømmer at ledere som han selv ikke la til rette for en reell kulturendring, selv retningslinjene mot seksuell trakassering i bokbransjen kom allerede i 2017.

Bokbransjen forplikter seg nå til en tipunkts liste som skal bedre situasjonen. Kunnskapen skal heves, trakassering motvirkes. Varslere skal tas skikkelig imot, forlag som bryter med likestillings- og diskrimineringsloven om seksuell trakassering skal ekskluderes.

Les også: Har du fått med deg at det er åpnet et feministisk kulturhus med bokhandel i Oslo?

Det skal også utvikles «en felles bransjestandard for sosiale arrangementer». Det er ullent formulert, men ingen dum idé. Riktig nok foregår mye av trakasseringen på dagtid, på kontoret, mens alle er edru. Det må fikses snarest. Usunne bedriftskulturer må kureres, folk behandles skikkelig.

Bokbransjen har imidlertid et tilleggsproblem. Nemlig alkohol. På så godt som alle bokarrangementer, står skjenking sentralt. På forlagsfester og mange boklanseringer rekker man knapt komme inn døra før man får et gratis glass dytta i neven. Andre bokbransjetreff skjer på utesteder, med arrangørens klare oppfordring om å oppsøke baren før programmet starter.

Les også: Var Sigrid Undset forelska i venninna? Og spiller det noen rolle?

Dette i kombinasjon med den seigliva myten om forfattere og kulturmenn flest som alkoholiserte damemagneter, kan fort slå dårlig ut. Ikke minst for unge kvinner, som er nødt til å treffe og jobbe med disse trasige Hemingway-kopiene. Årsmøtene min bekjente fortalte om, er ikke unike. Er det en ting koronaen har vist, er det at alkohol inn, for veldig mange betyr vett rett ut.

Les også: Black Lives Matter. Også mellom permene

Ikke for å unnskylde menn – eller kvinner – som trakasserer. «Unnskyldninger» av typen «men han var jo bare litt full», har ingenting i 2021 å gjøre. Poenget er det motsatte. Å gjøre bokbransjen triveligere for flere. Det er bra at problemene er kartlagt. Nå gjelder det å ikke bare sende signaler, men også finne skikkelige løsninger. Selv om de i starten er upopulære, slik røykeloven en gang var.

Bokbransjen sextrakasserer. Hva med å korke flaska?

Kall meg gjerne festbrems. Men mindre alkohol vil også kunne føre til bedre inkludering. Og klart mindre tafsing.

Mer fra Dagsavisen