Bøker

Hun er høstens aller beste, mener mange kritikere

En mor har tatt sitt eget liv. Et barn står igjen. Karoline Brændjords debutbok «Jeg vil våkne til verden» er årets store litterære overraskelse, hyllet og utsolgt.

– Jeg hadde håpet på en anmeldelse eller to, i bokmagasinene som skriver om poesi. Men oppmerksomheten har vært overveldende, den tok meg litt på senga, sier Karoline Brændjord til Dagsavisen.

I oktober debuterte hun med diktsamlingen «Jeg vil våkne til verden». Mottakelsen har vært overstrømmende. «En lysende litterær stemme», skrev NRK. «Et krystallklart diktertalent», mente Vårt Land, der tre andre kritikere hadde samlingen med på sin årets beste-liste. Og «en virkelig åpenbaring av en bok», skrev Klassekampens anmelder, mens hele fire andre kritikere tilknyttet avisa hadde boka med på sin årets beste-liste.

Les også: Dette er boka «alle» får til jul i år

Utsolgt

Dermed ble «Jeg vil våkne til verden» noe så uvanlig som en utsolgt diktdebut. Førsteopplaget ble revet bort, og forlaget måtte trykke nytt. Det skal være i handelen nå.

– Det som også har vært veldig fint, har vært at så mange andre lesere, også utenom kritikerne, har fortalt meg at de likte boka. Mange av dem før det ble så mye oppstyr rundt den. Jeg prøver å huske at oppmerksomhet ikke bare er tilfeldig, sier Brændjord.

Død mor

I diktsamlingen møter vi en forteller – et jeg – som forteller at moren hennes tok sitt eget liv. «Jeg er barnet / til en selvmorderske / Strålen som skal kaste kunst / over tragedien / For tenk at galskapen kan etterlate seg / noe mildt og velgjørende / Jeg er nåden».

– Jeg ble adoptert som baby, og vokste opp på en gård på Frogner på Romerike, med to foreldre. Min biologiske mor tok livet sitt. Da jeg var 23 år oppsøkte jeg informasjon om min biologiske familie. Det satte i gang mange følelser, sier Brændjord.

Schizofreni

Fra før hadde hun studert Nord-Amerika-studier og sosialantropologi. På Skrivekunstakademiet i Bergen ble hun nikket mot sin egen litterære stemme.

– Før skrev jeg mer lett og morsomt, med ordspill og ironi. Egentlig hadde jeg ingen plan om å skrive om akkurat det at min biologiske mor tok sitt eget liv. Men på en samling ved Skrivekunstakademiet fikk Gunnar Wærness og Pedro Carmona-Alvarez meg til å forstå at om jeg skal ta skrivingen, og meg selv, på alvor, så må jeg gå dit det er følelser. Det har brukt mye tid på å prosessere det med den biologiske moren min. Hun hadde schizofreni. Jeg visste lenge at hun var død. Hadde antatt at hun tok sitt eget liv. Likevel ble det veldig sterkt da hun fikk navn og utseende og jeg fikk vite noen historier om henne, sier hun.

Ikke helt likt

I «Jeg vil våkne til verden» kan leseren kanskje få inntrykk av at moren som er død, er en mor jeg-personen har vokst opp med og har mange minner fra. Det bryter med Karoline Brændjords egne erfaringer.

– Jeg vet så klart at mange vil lure. Folk som kjenner meg, tror kanskje at mamma, hun de kjenner, er død, og lurer på hva som skjedde. Det er rart å vite at folk som aldri har møtt meg før, kanskje føler medlidenhet eller synes synd på meg, fordi de danner seg et bilde av barndommen min som ikke stemmer, sier hun.

Les også: Han laget årets beste låt - og en av de lengste (+)

Opprivende

– Dikt har tradisjon for å være «sanne», enda tettere på diktets jeg enn romaner er. Sånn sett føler jeg litt at jeg har brutt kontrakten, nesten. Jeg blir litt redd for at folk tror jeg har opplevd nøyaktig det samme som jeg skriver. På den andre sida tror jeg ikke jeg kunne skrevet en bok med så sterk selvmordstematikk om jeg ikke hadde noen erfaringer med det. Når det at min biologiske mor tok sitt eget liv ble så sterkt for meg etter at jeg oppsøkte min biologiske familie, kan jeg bare tenke meg hvor utrolig opprivende det må være å miste en moren sin som barn.

Les portrett: Da danselæreren trodde Else var gutt, torde hun ikke si ifra. Hun ville ikke lage dårlig stemning (+)

Språkdrevet

Akkurat nå jobber Karoline Brændjord som julehjelp hos bokhandlerne Norli på Grorud og Tronsmo i sentrum av Oslo.

– Jeg skal skrive mer. men det får ta den tida det tar. Kanskje mange år. Med denne samlingen var det veldig mye som endra seg underveis. Lyrikk passer meg veldig godt. Jeg er mest opptatt av godt og originalt språk enn av historier eller plott. I juleferien skal jeg lese. Det inspirerer, sier debutanten.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.