Bokanmeldelse: Martin Sellevold: «Bikkjevakt»: Morsomt om moderne sjørøveri

ROMAN

Martin Sellevold

«Bikkjevakt»

Gyldendal

Stian eier sin egen båt, som han også bor på. Jobber som frilansoversetter av tekniske manualer og sakprosa, og tar av og til en liten strøjobb som smugler av hasj inn til Norge. Det siste har han tenkt å slutte med. Våren er kommet, han vil seile sørover, slik han har tenkt på de siste fem åra, minst. En siste smuglerjobb, så er han klar.

Les også: Dette er boka for alle som ikke tror på tilfeldigheter. God er den også (D+)

Det tror i hvert fall Stian, før utfordringene begynner å ramle i hodet på ham. Først og fremst i form av en kompis, Tore, som har havna litt utpå i det siste. Dama har forlatt ham, han har sagt opp jobben (i fylla, intet mindre), så nå er han totalt blakk og rimelig despo. Tore vil ha Stian med på et gullkanta opplegg. Ny smuglertur. Men ingenting stort, lover han, og ut av Norge, ikke inn.

Stian vegrer seg. Lenge. Men det går som det må gå. Plutselig er han fanget i et nett av forviklinger, med en forsvunnen gullskatt(!), noen skumle utenlandske dykkere, en hobbyhistoriker av en sjøulk, og den vakre tsjekkiske seilboms-jenta Natalie som noen av ingrediensene.

Les også: Folk tror visst at «bokhandel» betyr at man selger alt annet enn bøker... (D+)

Det jages og unnslippes og slåss og herjes langs store deler av norskekysten, med avstikkere til Danmark og de britiske øyer, mye ombord på Stians ikke spesielt store båt, i kuling og storm. Action så det holder, med andre ord. Kanskje litt i overkant hektisk og film-aktig spennende en passasje eller to. Men først og fremst veldig underholdende.

Martin Sellevold (f. 1977) er debutant, og selv sjømann og skribent. Ifølge forlaget leverte han fiks ferdig manus så sent som i vår, nå er boka allerede ute. Det er ikke vanlig - oftere leverer debutanter tekstprøver som de så jobber ferdig sammen med en redaktør, ofte over mange år.

Les også: En nylansert trilogi av en ungarsk forfatter som døde i 2011 imponerer vår anmelder (D+)

Resultatet er en sjøklingende, saltdrukken tekst, med passe doser seilsjargong. Av og til er faguttrykkene forklart så også landkrabber kan følge med, innimellom er tempoet så høyt at de bare får fare forbi og gi farge til teksten, uten at alle detaljer er like klare. Det gjør ikke så mye, for her er ingen problemer med å holde styr på helt og skurk, og hvem man skal heie på. Selv om også heltene her har sine lurvete sider, for å si det forsiktig.

Vil Stian klare å vikle seg ut av alle problemene, slik at han kommer seg til Middelhavet? Og er det egentlig det ensomme livet som er det beste, slik han har bestemt seg for? Både kompis Tore og den potensielle flammen Natalie utfordrer Stians sannhet.

Les mer av Dagsavisens bokstoff – anmeldelser, intervjuer, nyheter – her

Særlig i starten er dette fin skrivekunst, et godt portrett av en einstøing og hans respektfulle forhold til sjøen, til vær og vind og væte. Mot slutten overdøver kanskje det heseblesende jaktmotivet en del for den vart bølgende skrivekunsten, men det er fort tilgitt. Dette er en spennende fortelling, fra start til slutt, med en slutt som heldigvis unngår den aller verste klisjefella.

«Bikkjevakt» er en imponerende debut, drivende underholdning fra et originalt miljø. Mer, takk!