Homer for vår tid

Siden salgssuksessen «En sommer med Montaigne» fant veien til norske fluktstoler og hytteterrasser sommeren 2015, har Solum Bokvennens «En sommer med»-serie presentert en rekke klassikere fra verdenslitteraturen i et upretensiøst og popularisende format. For den som ikke har tid å bruke hele sommeren på å pløye seg gjennom Montaignes «Essais» eller Prousts «På sporet av den tapte tid», men vil bruke en dag eller to på å fylle opp den litterære referansebanken, har serien vært et særkomment tilskudd. Det er slike prosjekter som holder den klassiske litteraturen levende, og denne sommeren får vi tilbringe med Homer, selve hjørnesteinen i den vestlige litteraturhistorien.

I «En sommer med Homer» søker den franske forfatteren og eventyreren Sylvain Tesson å bringe Homer inn i vår samtid. Med flyktningkrisen og situasjonen i Midtøsten som bakteppe er det ikke vanskelig å forstå hvor Tesson har funnet næring til sine refleksjoner. Spørsmålet er om fortellingene om Trojanerkrigen og Odyssevs reise gjennom Middelhavet også finner gjenklang hos dagens lesere, som de har gjort gjennom 2500 års europeisk historie.

Les også: – Paul Celan er språkgeniet, den store språklige nyskaperen i det 20.århundre (+)

«Det å åpne 'Iliaden' og 'Odysseen' er som å lese en dagsavis», hevder Tesson. «Disse eposene er en verdensavis, skrevet en gang for alle, og de vitner om at intet er nytt under Zevs' sol». Vi skal ikke mer enn snaue 100 år tilbake i tid før de homeriske eposene utgjorde en felles referanseverden som alle med noen år på skolebenken kunne kjenne seg igjen i. Selv om antikken har mistet sin posisjon som læremester for den europeiske sivilisasjonen, vitner stadige nyoversettelser og populærkulturelle adaptasjoner om at de to eposene den dag i dag har et bredt nedslagsfelt.
Om selve opphavsmannen vet vi svært lite, men en allmenn godkjent teori tilsier at fortellingene sirkulerte som muntlige overlevninger i flere hundre år før de fant sin standardiserte form en gang rundt 700 f.Kr. Tesson vier derimot lite plass til opphavsspørsmålet, og løfter heller blikket mot de evige temaene som diktverkene gjenspeiler.

Å lese «Iliaden» og «Odysseen» som en dagsavis høres kanskje ut som et anakronistisk prosjekt, men gjennom sine skarpe betraktninger klarer Tesson å knytte de antikke forestillingene om skjebnen, kosmos og hybris til flere dagsaktuelle problemstillinger.

Ta krigen i Midtøsten som et eksempel. Slik gudene på Olympen kontrollerte krigerne i trojanerkrigen som marionettedukker, hersker de vestlige stormaktene over krigføringen i Syria og Irak. Som brikker i et Risk-spill er det enkelte menneske overlatt til krefter det ikke selv har kontroll over.

Les også: 14 bøker som viser hva Black Lives Matter handler om (+)

«En sommer med Homer» ble, som de andre bøkene i «En sommer med-serien», opprinnelig oppført som en serie med radiokåserier fremført for den franske radiokanalen France Inter.

I sin skriftlige form er det nok mer nærliggende å omtale «kåseriene» som en samling med sammenhengende, kompakte essays, hvor forfatteren stadig lar seg friste inn i nye assosiasjonsrekker. Ofte er de svært morsomme å følge, som når sirenenes overblikk over den enkeltes livshistorie kan sees i lys av nåtidens dataovervåkning: «‘Vit, har kunnskap om alt som skjer over jordrik vide’, mumler sirenene (Odysseen XII, 191). Homer foregrep det som kom til å skje i det 21. århundret: Vi er fullstendig overvåket av de fire store: Google, Apple, Facebook og Amazon». Gjennom slike paralleller lykkes Tessons langt på vei med å dyrke frem en Homer for det 21. århundre, uten at assosiasjonene oppleves som påtatte eller fremtvungne.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Det er med en genuin entusiasme og formidlingsglede at Tesson har gitt seg i kast med de gamle fortellingene. Å lese Homer en langtekkelig oppgave som de færreste vil kunne rydde plass til i en travel hverdag. Med sine tunge heksametre og arkaiske fortellerkomposisjon tar han lett motet fra leseren.

Selv om Kjell Arild Pollestads prosaoversettelser av «Iliaden» (2018) og «Odysseen» (2013) har gjort oppgaven mer takknemlig, tilbyr Sylvain Tesson en inngang til de udødelige tekstene som både nye og gamle lesere vil kunne ha glede av. «Det Homeriske eposet blekner ikke, for om mennesket har endret handlingsmønster, har det fortsatt den samme karakteren, det er like usselt eller storslagent, like middelmådig eller briljant, enten det står på sletten utenfor Troja med hjelm på hodet eller på en buss i det 21. århundret», skriver Tesson. Etter å ha tilbragt en sommerhelg på balkongen med Homer, er det ikke vanskelig å forstå hvorfor vi aldri vil kunne legge fra oss «Iliaden» og «Odysseen».

Les også: Forfatteren Beate Grimsrud er død