Bøker er verktøy for tanken. Og empatien.
Her er et lite utvalg amerikanske, norske og britiske bøker som gir innsikt, kunnskap og forståelse, og viser fram noe av det Black Lives Matter handler om.
Les også: Sakte får litteraturen mer farge
ROMAN
Jesmyn Ward
«Det som reddes kan» («Salvage the Bones»)
Oversatt av Eve-Marie Lund
Aschehoug
Femten år gamle Esch vokser opp med tre brødre en fordrukken far, i en skitten brakke i en sumpaktig skog et stykke inn i landet fra Mississippi-gulfen i USA. Søsknene deler på stjålen mat og det som fins av klær, og bruker mer tid på hundeslåsskamper enn lekselesing. Er fattige, men ikke på samhold. Esch er god til to ting: å løpe og å ha sex. Det siste har gitt henne en hemmelighet. Hun er gravid.
Så kommer orkanen Katrina. Jesmyn Ward skildrer med konsentrert gru hvordan naturkreftene pisker over landet, hvor kjapt den tynne fernissen av sivilisasjon bukker under for naturens ville kraft.
Dessuten hvordan familien likevel holder sammen. Fattige, underutdannede, svarte menn får ofte skurkerollen i amerikansk populærkultur. Jesmyn Ward viser fram det milde og samtidig heroiske, det myke inni den harde kjernen. Som bonus får man et detaljert portrett av en hund og dens eier.
Les anmeldelse av boka her: En varm og vakker fortelling om omsorg
Saken fortsetter under bildet av Jesmyn Ward. Foto: NTB Scanpix
Les også: "Selvfølgelig kan vi fjerne statuer vi ikke liker"
ROMAN
Paul Beatty
«Meg mot røkla (eller Amerikas forente stater)» («The Sellout»)
Oversatt av Vibeke Saugestad
Aschehoug
Mannen Meg er svart. Nå sitter han i amerikansk høyesterett, tiltalt for å ha prøvd å gjeninnføre slaveriet i USA. «Dette er kanskje vanskelig å tro, gitt at det kommer fra en svart mann, men jeg har aldri stjålet noe», starter Meg fortellingen, før han ramser opp alle de andre forbrytelsene han heller ikke har gjort seg skyldig i.
Det setter tonen. Meg lever i et samfunn er svarte blir mistrodd og ansett som kriminelle, samtidig som man liksom skal være «forbi» rasisme. Beatty peker på gapende urettferdighet, men i forbifarten, som en besk vits. Når folk faktisk er undertrykte, hvorfor ikke da ta steget helt ut i uttalt slaveri?
«Meg mot røkla» - nydelig oversatt av Vibeke Saugestad – er full av krumspring og tankesprang og referanser og vitser, tøys med brodd og alvor punktert av tull, i et salig, språksterkt sammensurium. Det er morsomt, men humoren er av det svarteste slaget – og da handler det altså ikke om personenes hudfarge.
Les intervju med Paul Beatty her: Han gjeninnfører slaveriet i USA. Og folk digger det
ROMAN
Angie Thomas
«The Hate U Give»
Oversatt av Vibeke Saugestad
Gyldendal
Starr Carter er seksten år. Hun er svart, og bor i en belastet bydel i en amerikansk storby, samtidig som hun går på den «hvite» skolen i en bedre bydel.
På en fest Starrs barndomskamerat, Khalil, skutt av en hvit politimann, mens hun ser på. I media etterpå framstilles Khalil som en kriminell narkolanger. Starr vet det er feil. Men skal hun tørre å vitne mot politiet? Ja. Fordi Black Lives Matter. Og fordi våpen og vold ikke er svaret.
Les også: 17-åringen ble skutt da han skulle kjøpe godteri. Det ble starten på en hel bevegelse
«The Hate U Give» er en bankende engasjert, skjønnlitterær innføring i BLM-bevegelsen, og i den dyptgripende rasismen – i politi, skole, samfunn generelt – den kjemper imot. Med Tupacs THUG LIFE som refreng: The Hate U Give Little Infants Fucks Everone».
Les anmeldelse her: En politisk ungdomsroman om amerikansk klasse- og rasekamp
Boka er også blitt film, les anmeldelsen her: Endelig en ungdomsfilm som ikke utspiller seg i en fantasiverden
ROMAN
Zola Neale Hurston
«Their Eyes Were Watching God»
Harper Perennial
Zola Neale Hurstons (1891-1960) bok er en klassiker, først utgitt i 1937, og en bauta i den afroamerikanske litterære kanon. En herlig frisk fortelling om et ditto kvinnfolk, en kvinne som endelig oppnår frihet idet hun slutter å la menn bestemme over henne.
Ikke at det er lett å komme dit. Janie må gjennom tre mislykkede ekteskap før hun finner sin egen stemme – og lykke. I «Their Eyes…» er slaveriet nærere på i tid enn i dag. Boka viser tydelig hvordan folk undertrykkes langs flere akser, på grunn av farge, kjønn og økonomi – og at all antirasistisk og feministisk kamp dermed må være interseksjonell.
Boka er skrevet dels på afroamerikansk sørstatsdialekt, men det går fort å komme inn i. Fins også som en nydelig, gratis lydbokversjon på «Mrs Tedoras Classroom Online».
SELVBIOGRAFI
Maya Angelou
«I Know Why the Caged Birds Sing»
Little&Brown
En annen amerikansk klassiker er første bok i poet, essayist, sanger, danser og borgerrettighetsforkjemper Maya Angelous (1928-2014) selvbiografi, som totalt teller sju(!) bind.
I «Caged Bird…» fra 1969 følger vi henne fra treårsalderen til hun blir uønsket gravid som 16-åring. Angelou viser hvordan rasisme gir folk mindreverdighetskomplekser, men også hvordan man kan kjempe seg ut av buret. Stemmen kan brukes. Må brukes, for selvets skyld. Og litteratur kan hjelpe.
Angelou levde et utrolig innholdsrikt liv. Hun jobbet som prostituert og som gatekjøkkenkokk, men også som utenrikskorrespondent, universitetsansatt og teaterregissør. Med mer. Hun kjente Martin Luther King og Malcolm X, og siterte et dikt hun hadde skrevet på Bill Clintons innsettelse som president.
Boka er lettlest og spennende. Full av triste hendelser, men også full av håp.
Saken fortsetter under bildet av Maya Angelou, som mottar medalje for uvurderlig innsats for USAs kultur- og samfunnsliv av daværende president Barrack Obama. Foto: NTB Scanpix
ROMAN
Hari Kunzru
«Hvite tårer» («White Tears»)
Oversatt av Stian Omland
Cappelen Damm
Seth og Carter er to unge hvite hipstere, besatt av «autentisitet». Det mest autentiske de kan tenke seg, er obskur blues innspilt på skurrete vinylplater. En dag gjør Seth opptak av en tilfeldig svart gatemusikant. Carter elsker låta, redigerer opptaket slik at det låter skikkelig gammelt, og legger fila på nett som et «nylig oppdaget» klipp av en svart blueslegende.
Etter det overtar spenningssjangeren, i en bok som er dels spøkelsesfortelling, dels en utforsking av fenomenet «kulturell appropriasjon», altså at den privilegerte hvite majoriteten låner og stjeler fra minoritetskulturen, uten å kreditere opphavet. Kunzru er britisk.
Les også intervju med Kunzru. - Hipstere ødelegger alt de elsker
ROMAN
Celeste Ng
«Små branner overalt» («Little Fires Everywhere»)
Oversatt av Kirsti Vogt
Cappelen Damm
Celeste Ng er amerikansk, datter av innvandrere fra Hongkong. I «Små branner…» tar hun for seg livet i en rik forstad for vellykka folk, og viser fram det privilegerte hvite Amerikas sneversyn, tross gode intensjoner.
Da en kunstner og alenemor flytter inn i huset den rike firebarnsfamilien leier ut, oppstår et realt krasj mellom ulike verdener og verdier. Striden står blant annet om retten til et kinesisk-amerikansk spedbarn som først ble planlagt bortadoptert, før moren angret. Hva er viktigst: god økonomi og stabile forhold, eller blodsbånd og kulturell bakgrunn? Uten å gni det inn, viser Ng hvordan skjevfordelte økonomiske ressurser påvirker kvinners råderett over eget liv og kropp.
«Små branner...» er nylig blitt til TV-serie, med Reese Witherspoon som hvit huseier, og Kerry Washington som svart alenemor. De to regisserte Hulu-serien sammen, med Celeste Ng som produsent.
Les også anmeldelsen: En tenåring blir uplanlagt gravid. En ung kvinne vurderer å selge barnet sitt. En annen ung kvinne gir det bort. En fjerde mister nesten sitt. En femte kan ikke unnfange.
ROMAN
Colson Whitehead
«Den underjordiske jernbanen» («The Underground Railroad»)
Oversatt av Knut Johansen
Kagge forlag
«Den underjordiske jernbanen» er egentlig navnet på det hemmelige nettverket av sikre kontakter rømte slaver fra Sørstatene på 1800-tallet kunne bruke for å komme seg i sikkerhet i Nord, der slaveri var forbudt.
I Colson Whiteheads roman er imidlertid den underjordiske jernbanen en konkret jernbanelinje under jorda. Med denne flykter Cora, tredje generasjons slave fra en bomullsfarm i Georgia. Etter seg har hun en slavefanger, en ordentlig nifs skurk. Spennende katt-og-mus-lek følger.
Hvite menneskers overgrep mot svarte skildres i rystende detalj. Whitehead viser fram hva trelldom gjør med folk, med stolthet og trygghet og evnen til å tro på framtida. Han er også innom hvordan amerikanske urinnvånernes ble trengt bort av den hvite mann.
«Den underjordiske jernbanen» utdanner leseren i et av de mørkeste og blodigste kapitlet i amerikansk historie – og viser indirekte at det ikke er over ennå.
Les interjvu her: - Jeg tviler på Trump har lest boka. Den er på mer enn to sider...
Saken fortsetter under bildet av Colson Whitehead. Foto: NTB Scanpix
Les også: Bok om innvandrerkvinner til Norge vinner pris, men blir ikke innkjøpt til bibliotekene
LYRIKK
Claudine Rankine
«Medborgar:» («Citizen: An American Lyric»)
Gjendiktet av Kristina Leganger Iversen og Camara Lundestad Joof
Samlaget
Det handler om hverdagsrasisme. Om mikroaggresjon – små, insisterende stikk som samlet blir til hets, selv om avsender av og til er velmenende nok. Det handler mye om ordvalg, om rasistisk språk. Om makt og økonomi og rasistiske strukturer – i et land der det ikke skal være lov å peke på at folk faktisk behandles ulikt.
Poeten Claudine Rankine tar for seg hvit politivold mot svarte menn, tennisstjerna Serena Williams og hvordan hun blir omtalt, orkanen Katrina, fotballvold og opptøyer og mye mer, i et langdikt som dels lener seg mot essayet, ispedd tegninger og annen kunst. Alt fint gjendiktet til norsk av Iversen og Joof.
ESSAY
Camara Lundestad Joof
«Eg snakkar om det heile tida»
Sumaya Jirde Ali
«Ikkje ver redd sånne som meg»
Begge Samlaget
«Vi må tørre å snakke om rasisme», sier mange, men lar like ofte være å lytte når folk faktisk uttaler seg om førstehåndsopplevelsene sine, om den rasismen de kjenner på kroppen. I Samlagets ypperlige pamflettserie om «norsk røyndom», forteller Camara Lundestad Joof og Sumaya Jirde Ali om hver sin opplevelse av å vokse opp som brun i Norge.
Joof har gambisk far og norsk mor, Ali har foreldre fra Somalia. Begge har blitt utsatt for stygge ord, krasse blikk, regelrett hat. Begge har kjent på forskjellen mellom innenfor og utenfor - hvordan blir man egentlig «norsk nok», og er dette et mål, om boksen er så liten? Ali forteller om 22. juli som et vendepunkt. Joof forteller om hvordan hun alltid, hele tida og i de underligste settinger, må svare på hvor hun «egentlig» kommer fra, og forholde seg til insinuasjoner om hvordan «dere svarte» er forskjellige fra «oss hvite». Begge har stemmer vel verdt å lytte ordentlig til.
ROMAN
Zadie Smith
«Swing Time»
Oversatt av Hilde Stubhaug
Aschehoug
Vennskap, tilhørighet, kjønn og dans. Britiske Zadie Smith turnerer disse og flere temaer med elegant letthet, i en roman om to jenter som blir venninner på danseskole. Siden velger de ulike veier, slik de også har ulik bakgrunn.
En blir assistant for en megaberømt popstjerne, som blant annet ser det som et prosjekt å redde fattige barn i Afrika. Den andre satser videre på dansen. Hvor frie valg tar de egentlig, noen av dem, gitt bakgrunnen? «Swing Time» er spekket med popkulturelle referanser, godt fortalt og klokt tenkt.
Les også anmeldelsen: Er det greit for hvite stjerner å låne svartes dans og musikk?
ROMAN
Bernardine Evaristo
«Girl, Woman, Other»
Hamish Hamilton
For denne boka fikk Evaristo den høythengende Booker-prisen. Den følger tolv kvinner og ikke-binære personer, de fleste av dem svarte, flere av dem med ulike bindinger til hverandre, som slektninger, naboer, bekjente.
Boka tar opp politikk, forhold, seksualitet og forhold, og viser hvordan kvinner fremdeles regnet som «den andre». Dessuten hvor viktig interseksjonalitet er – man kan ikke være feminist uten også å være antirasist.
Les mer: Atwood eller Evaristo? Juryen klarte ikke bestemme seg. De brøt reglene og valgte begge.
ROMAN
Tayari Jones
«An American Marriage»
Algonquin Books
En mann fra den svarte middelklassen havner i fengsel etter å ha blitt falskt anklaget for voldtekt. Mens han sitter inne, gjør kona karriere som kunstner, og ekteparet driver sakte fra hverandre. Hun møter en annen. Men har forholdet en framtid? Tayari Jones tar opp kjærlighet og ekteskap og troskap. Samtidig peker hun på det faktum at svarte menn mye oftere blir dømt til fengsel, og ofte får lengre straffer enn hvite menn. Det påvirker folks innerste relasjoner.
