– Venstresida må tilby noe å tro på. Ikke bare flikking på det som fins

– Vi har mye å lære av hvordan venstresida, med Martin Tranmæl i spissen, klarte å nedkjempe ytre høyre på 1930-tallet, sier Mimir Kristjansson til Dagsavisen.

Han er bystyremedlem for Rødt i Stavanger, og forfatteren av flere bøker, inkludert den kritikerroste «Mamma er trygda» fra 2019.

Nå har han skrevet en ny bok, «Martin Tranmæls metode».

Les også: Åse Kleveland: «1. mai er en viktig dag. Igjen viser vi samhold»

Tranmæl

Boka har undertittelen «Da arbeiderbevegelsen nedkjempet ytre høyre og hvordan vi kan gjøre det igjen». Den er med andre ord ingen uttømmende biografi om Tranmæl, dette, snarere et forslag til hva venstresida kan lære av Ap-bautaen og tida han levde i. I boka skriver Kristjansson særlig om førkrigstida:

– På 1930-tallet sto mange land og vippet mellom en reaksjonær og ofte antidemokratisk høyreside, og arbeiderbevegelsen på venstresida. Tidlig i 1930-åra skjønner Arbeiderpartiet i Norge at de må søke regjeringsmakt og stake vei ut av krisa gjennom et stort og omfattende reformprogram. Det stopper fascismen fra å bli et folkelig prosjekt her, sier han.

Les også: Når Instagram blir kladdebok

Artikkelen fortsetter under bildet.

Martin Tranmæl.  Foto: Børretzen/Aktuell/Scanpix

Ligner 1930-tallet

Det klarte de selv om 1930-åra var harde, med høy arbeidsledighet og økonomisk nedgang. Siden finanskrisa i 2008 har folk i mange land opplevd noe lignende: økt arbeidsledighet, tapt kjøpekraft og nedskjæringer i det offentlige velferdstilbudet.

– Jeg tror koronakrisa kommer til å forsterke dette veldig. Akkurat nå er det snakk om samhold og dugnad og solidaritet. Men etter pandemien er slått ned, frykter jeg økt splittelse, og økt press fra ytre høyre. Det er da venstresida trenger fornying, trenger nye ideer og retninger, sier Kristjansson.

Utrygghet

I «Tranmæls metode» skisserer han opp fire punkt som kan hjelpe venstresida å vinne over høyrepopulismen.

– Første punkt er at ytre høyre vokser hovedsakelig når folk føler seg utrygge, særlig økonomisk. I dag tror flertallet av folk i Europa, Norge inkludert, at barna deres får det verre økonomisk enn dem selv. Den redselen må venstresida møte på andre måter enn med moralsk fordømmelse, eller forklaringer på hvor dumme politikere som Trump og velgerne deres er.

Les også: Strømmekanalene bugner av kvalitetsfilm. Her er 40 tips til gode filmer du kan se akkurat nå

Alle skal med

Andre Tranmæl-punkt er ifølge Kristjansson å vite hvem man er til for.

– Tranmæl ville bygge en koalisjon av alle arbeidende folk, av arbeidsløse og jordbrukere. Venstresida kan ikke oppføre seg som om noen velgere ikke er bra nok. Da tar høyrepopulistene dem.

Tredje punkt er å vokte seg for det Tranmæl kaller «sidespørsmål».

– På Tranmæls tid var det kristendom, brennevin, og målsak. Hans oppsummering var at hver gang det ender med å handle om det, vinner høyresida. Men når det blir snakk om klassespørsmål, vinner venstresida. Så skal man selvsagt være forsiktig med å kalle viktige spørsmål for sidespørsmål, men poenget er klart: venstresida taper på avledninger og kulturkrig.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Martin Tranmæl var Arbeiderpartiets kraftsentrum nesten fra forrige hundreårsskifte og fram til rundt 1940. Her er Tranmæl og hans "læregutt" Einar Gerhardsen på vei opp trappen inn i Stortinget i 1925. Arkivfoto: Scanpix

Framtidsvisjon

Fjerde punkt er kanskje det viktigste midt i koronakrisa, tenker Mimir Kristjansson:

– Fram til 1933 ville ikke Arbeiderpartiet ha regjeringsmakt. De ventet på revolusjonen. Men i 1933 ombestemmer de seg. De går inn for et mye mer radikalt prosjekt, nemlig å forandre samfunnet i praksis. Tranmæl presenterer en visjon for et framtidig samfunn som er bedre enn det som allerede fins.

Mangelen på en slik visjon gjelder alle de politiske partiene i Norge i dag, sier Kristjansson, ikke bare de på venstresida.

– Alle snakker bare om framtida som et kjipt og utrivelig sted. Det er snakk om at vi er for mange gamle og skaper for få jobber, likevel skal alle stå i jobb lenger. Dessuten har vi klimakatastrofen. Arbeiderbevegelsen på 1930-tallet hadde progressive og optimistiske visjoner om framtida, et klart alternativ til høyresidas fryktpolitikk.

Les også: – Man kan være veldig glad i noen selv om man blir irritert på dem

Varige tiltak

Mimir utdyper:

– Etter koronaen komme mange til å være skuffa og rasende. De har mista livsverket, blitt behandla urettferdig. Det kommer ytre høyre til å forsøke å slå politisk mynt på, gjennom splitt- og hersk-politikk. Rasistiske og fremmedfiendtlige vinklinger av typen «det kinesiske viruset» er allerede i gang. Venstresida må tilby et alternativ, noe å tro på. Ikke bare flikking på det som allerede fins, slik regjeringens midlertidige krisepakker legger opp til. Venstresida må tilby noe varig, et mer miljøvennlig og rettferdig Norge, etter krisa. Hva med å bygge norsk industri? Vi kan bygge Nord-Norge-banen, øke norsk selvforsyning, se på legemiddelproduksjon – det er mange ting som kan inngå i en ny grønn deal etter korona. Det er et slikt krafttak vi trenger, og som venstresida må tilby, sier Mimir Kristjansson, forfatter av «Martin Tranmæls metode».