Bøker

Påskekrim nok til alle

Jeg skal gi dere klassisk påskekrim. En lang rekke historiske norske kriminal-romaner er fritt tilgjengelig gjennom Nasjonalbiblioteket, i påsken og til evig tid.

De fleste norske bøker som ble gitt ut før århundreskiftet er fritt tilgjengelig for alle på nettet. Dette omfatter selvfølgelig også den norske krimtradisjonen, som snart er 200 år gammel. Her skal vi gi en svært kortfattet oversikt over sentrale romaner som kan lese på Nasjonalbibliotekets bokhylla.no (eller bare nb.no).

Tilbudet er et overdådig tilbakeblikk til svunne tider. For min del går tankene tilbake til jeg var 14, som var grensen for å komme inn på det voksne biblioteket i hjembyen min. Hver fredag gikk jeg rett i krimhylla, og leste det meste som sto der i årene som fulgte. Tre bøker i uka, den første var ofte ferdiglest den samme kvelden. I tillegg til navnene som kommer under her må jeg nevne forfattere som Bengt Calmeyer, som jeg var rimelig starstruck av å senere bli kollega av i Arbeiderbladet, og David Torjussen, et pseudonym for Tor Edvin Dahl, som så sent som i 2018 ga ut en av årets beste krimromaner i Norge med «Utenom sesongen».

Flere av disse bøkene ble utgitt i Gyldendals «Den svarte serie», sammen med en rekke oversatte klassikere. Her finnes også de ti originale Martin Beck-historiene til svenske Sjöwall og Wahlöö, som det alltid er verdt å komme tilbake til. Det kan også sies at bøkene ofte var kortere enn vi er vant til i dag. 150 sider er gjennomsnittet for dem som blir omtalt her, sånn at det er mulig å rekke over opptil flere for dem som har god tid denne påsken. På grunn av påsken er det naturlig å begynne her:

Jonathan Jerv: «Bergenstoget plyndret i natt» (1923)

Fortellingen om norsk påskekrim begynner med «Bergenstoget plyndret i natt», skrevet under pseudonym av Nordahl Grieg og Nils Lie. En historie som faktisk utspiller seg i påsken, selv om hovedpremisset for røverhistorien er at det samtidig er 1. april. En fantasi om det perfekte kuppet, så fantastisk at politiet ville tro det var en aprilsnarr, og ikke bry seg når meldingen kom inn. Men historien om norsk krim begynner nesten 100 år før:

Mauritz Christopher Hansen: «Mordet på maskinbygger Roolfsen» (1840)

###

Forfatteren krediteres også for å ha skrevet nasjonens første krimroman, «Keadan eller klosterruinen» fra 1825. Denne er litt omstendig å lese i dag, men «Mordet på maskinbygger Roolfsen» er gitt ut med modernisert rettskrivning. Her kommer assessor Barth, vår første politietterforsker, som må undersøke omstendighetene rundt forsvinningen til maskinbyggeren på Kongsberg.

Stein Riverton: «Jernvognen» (1909)

###

Et gammelt sagn sier at jernvognen alltid er ute når noen skal dø, eller noe uhyggelig skal hende på Gjærnes. Et mesterverk av Sven Elvestad, som ble bedre kjent som Stein Riverton. En roman full av klassisk uhygge og en elegant intrige.

Bernhard Borge: «Nattmennesket» (1941)

###

Det er «De dødes tjern» som får mest omtale av André Bjerkes bøker som Berhard Borge. Men «Nattmennesket» er minst like intens, der psykolog og hobbydetektiv Kai Bugge forsvarer kriminallitteraturens integritet med «individet i åpen konflikt med moral og samfunn, sammenbruddet av omhyggelig oppbygde hemninger og forskansninger, hele kulturens sammenbrudd i et enkelt menneske».

Torolf Elster: «Historien om Gottlob» (1941)

###

Torolf Elster ble senere kringkastingssjef, men ga i 1941 ut dette mesterverket, som begynner med sju mennesker i en livbåt i Nordsjøen i 1939. De forteller hver sin historie som veves sammen til et storslått, episk europeisk drama: «Det svarte, truende havet reiste seg, og slukte solen i en blodig munnfull». Og det er bare den første setningen.

Gerd Nyquist: «Avdøde ønsket ikke blomster» (1960)

###

Gerd Nyquist ble en slags norsk Agatha Christie, med sine få, med gode krimromaner på 60-tallet. Her debuterte hun med en klassisk intrige, som begynner med en hånd som stikker opp av sanden på golfbanen på Bogstad. Nyquist ble senere et naturlig valg som første presidenten i Riverton-klubben.

Sigrun Krokvik: «Bortreist på ubestemt tid» (1972)

###

I 1972 ble Sigrun Karin Christensen, også kjent som Sigrun Krokvik, den første vinneren av Riverton-prisen for årets beste norske krim. Drapsmannen er avslørt allerede i første kapittel, men spenningen fortsetter når han trues med å bli avslørt av en ny kvinne som dumper inn i livet hans. Ferger og busser blant sunnmørske alper gir godt lokalt koloritt.

Jon Michelet: «Den drukner ei som henges skal» (1975)

###

Det første møtet med etterforsker Wilhelm Thygesen, som Jon Michelet kom tilbake til i 35 år, før han satte punktum for sitt forfatterskap med den store serien om «Skogsmatrosen». Thygesen-bøkene preges også av friskt språk og sterke politiske meninger, kanskje aller best i «Mannen på motorsykkelen», men det er her det begynner.

Gunnar Staalesen: «Bukken til havresekken» (1977)

###

«I begynnelsen var kontoret, og på kontoret satt jeg». Det første møtet med Varg Veum, som skulle bli en av mest uttrykksfulle detektivskikkelsene i norsk krim. For ikke å snakke om bergensk! Det kan også legges inn et godt ord for de tre foregående, mindre kjente Staalesen-bøkene om etterforskerne Dumbo og Maskefjes.

Fredrik Skagen: «Blackout» (1998)

I Trondheim skrev Fredrik Skagen en lang rekke bøker om sin enfant terrible Morten Martens, og hans eskapader rundt i verden. Jeg liker best denne sene beretningen om en nordmann med hukommelsestap i London, der Martens bare har en birolle.

Anne Holt: Blind Gudinne» (1993)

###

Unni Lindell: «Slange-bæreren» (1996)

Jan Mehlum: Gylne tider (1996)

På 90-tallet kom med flere av seriefigurene som har vært med oss helt opp i moderne tid. I disse bøkene stifter vi for første gang kjennskap med Anne Holts Hanne Wilhelmsen og Billy T, Unni Lindells Cato Isaksen og Jan Mehlums Svend Foyn.

Det sier litt om kriminalromanenes vedvarende popularitet at noen forfattere er trukket ut av avtalen om fri tilgjengelighet etter 2000. Det kommer kanskje ikke som noen overraskelse for de første bøkene til Jo Nesbø, men det gjelder også Karin Fossum, Gert Nygårdshaug og Tom Egeland, som ellers godt kunne vært med i denne oversikten. Men det skulle likevel være nok å velge mellom her!

Mer fra Dagsavisen