Krimår uten kanoner: Dette er våren for å teste ut et par nye krimforfattere

Harry Hole uteblir i vår. Så også de andre fiktive krimheltene: William Wisting, Konrad Sejer, Selma Falck og Marian Dahle. De langt fleste av de best etablerte, mest populære og leste norske krimforfatterne tar seg et skriveår i år, uten å utgi ny bok.

Det er ikke nødvendigvis så dårlig nytt for krimelskere som den kanskje høres ut som. For med veteranene i skrivestua, får debutantene plass til å skinne. Så også andre norske, hittil mindre leste forfattere, samt nye og spennende oversatte bøker.

En av de norske krimdebutene foreligger allerede. Randi Fuglehaugs «Fallesjuke» starter med at en fallskjermhopper dundrer i bakken foran et sjokkert publikum på Ekstremsportveko på Voss. Fallskjermen til tobarnsmor Veslemøy er blitt tukla med. Men hvem vil egentlig ta livet av henne? Lokalavisjournalist Agnes Tveit tar saken, og oppdager selvsagt at bygda skjuler mange mørke hemmeligheter. Randi Fuglehaug har selv bakgrunn som journalist, i tillegg til at hun har skrevet flere sakprosa- og barnebøker. Kritikken for «Fallesjuke» har vært blandet, men anmelderne virker enige om at Fuglehaug er flink å skrive.

Debutant Hanne Gellein bor i og skriver fra Trondheim. I «Alle fugler små» har dommer Ingeborg Witsøe Bergs datter druknet i Nidelva. Men hva foregikk egentlig før og rundt drukningen? Etter en underlig hendelse begynner dommer Wistøe Berg å stille spørsmål. Samtidig oppdager patolog Silje Andersen noe alvorlig idet hun obduserer en ung gutt. Noe er skikkelig galt i Trondheim. Krimdebutant Hanne Gellein jobber som barnesykepleier, og har gått Cappelen Damms krimforfatterskole.

Fra Østerdalen kommer Svein Petter Næss’ krimhelt Harinder Singh, som vi først ble kjent med i «Den stille uke» fra i fjor. Nå er Singh tilbake, i «Skjebnesteinen», der en norsk student i Edinburgh blir bortført og siden funnet nesten livløs i elva. Kvinnen er politietterforsker Singhs kusine, og for å avdekke hva som har skjedd, må han grave dyp i sin indiske families historie. Det innebærer også nærkontakt med Oslos hardeste narkomiljø.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Øystein Borge gjorde en solid debut med «Den syvende demonen» i 2016. Han har siden fulgt sin helt, politimann Bogart Bull, til Nord-Irland i «Det som aldri dør» (2017), og Amsterdam i «Jeg er nummer 13» (2019). I årets krimroman signert Borge, «Bastarden», er Bull på oppdrag på Mallorca, der forfatteren bor. En jødisk mann, et rumensk søskenpar og en norsk politimann har møtt en ublid skjebne på øya, der gradestokker kryper ubønnhørlig mot djevelsk høye temperaturer.

Langt kaldere er det på Fagernes, der Jaran Dammanns «Øyenstikker» utspiller seg. Dette er tredje bok i serien om uteliggeren Claus og lensmann Georg Bråten, som sammen løser krimgåter i naturskjønne omgivelser. I «Øyenstikker» finner forsofne Claus først en skadet og bevisstløs gutt i snøen. Har det sammenheng med liket noen anleggsarbeidere finner i en grøft, lurer lensmann Bråten.

Også Lars Lenth skriver i «Norske tilstander» fra et naturskjønt område, nemlig Stadlandet på Nordvestlandet. Handlingen er mindre vakker. Den 81 år gamle rasisten Agnes Fostervold holder en familie fra Kabul fanget på et hotell som for tida fungerer som asylmottak. Hun vil selge en tomt til et vindmølleselskap, men da må hun kvitte seg med naboen først... For en av sine tidligere bøker, «Brødrene Vega», ble Lars Lenth nominert til Brageprisen.

Saken fortsetter under bildet.

H.K. Fauskanger. Foto: Gyldendal

H.K. Fauskanger skriver klassisk historisk krim. «Skorpionbrosjen» er lagt til 1909. En ung mann, Oskar Brattenschlag, er nylig ansatt som assistent ved den norske ambassaden i London. Av en tilfeldig ukjent blir han oppfordret til å kjøpe en spesiell skorpionbrosje, så ikke «verdens ondeste mann» gjør det før ham. Ambassadeassistent Brattenschlag kjøper brosjen, men det hindrer ham selvsagt ikke i å vikles inn i et intrikat nett av forsvinninger og dødsfall. Fra før har H.K. Fauskanger blant annet skrevet «Skrinet» med Sherlock Holmes i hovedrollen, samt «Skarlagenssalen» og «Skamtegnet».

Filmene «Bølgen» og «Skjelvet» ble sett av mange på kino. En av manusforfatterne bak filmene, John Kåre Raake, debuterte som krimforfatter med thrilleren «Isen» i fjor. I år kommer den frittstående oppfølgeren «Øde». Den utspiller seg på karrige Bjørnøya. Den tidligere spesialsoldaten Anna Aune er på plass idet russiske soldater invaderer øya og tar alle på den meteorologiske stasjonen som gisler. Men de topptrente soldatene blir selv offer, idet et ukjent «monster» i tåka tar livet av og traumatiserer dem. Hva har egentlig skjedd?

Også i Ørjan N. Karlssons nye thriller er Russland skurken. «Blå storm» er oppfølgeren til fjorårets «Hvit armada». Ifølge norsk etterretning planlegger russerne et angrep på Norge i forbindelse med et NATO-toppmøte i Oslo. En informant forsvinner, og spesialstyrkeleder Ida Vinterdal må dra til Kaliningrad for å frigjøre vedkommende. Problemet er bare at russerne ser ut til å vite alt Vinterdal gjør – hvordan?

Saken fortsetter under bildet.

Oyinkan Braithwaite har sjkrevet mye omtalte «Min søster er seriemorder». Foto: Cappelen Damm

Lista over oversatt krim er som vanlig lang, og dominert av serier. Et artig unntak fra den vestlige dominansen, er Oyinkan Braithwaites mye omtalte «Min søster er seriemorder», som ble nominert til Booker-prisen i 2019. Braithwaite er oppvokst i Lagos og London, og bor i dag i Nigeria. I «Min søster er seriemorder» dreier det seg om det tittelen røper: Koredes søster Ayoola har en lei vane med å drepe kjærestene sine i stedet for bare å gjøre det slutt. Og den som må ordne opp, med klor og hansker og vaskeutstyr, det er Koreda.

Hakket nærmere er söta bror – och syster. Camilla Grebes «Skyggejegeren» ble kåret til årets beste krim i Sverige i fjor, og kom på norsk allerede i romjula. Krimromanen drar bånd mellom tre politietterforskere i tre ulike tiår, som alle etterforsker lignende saker: På 1970-tallet er det Britt-Marie, på 1980-tallet Hanne og i vår tid Malin som prøver å finne ut hvem som har spikret tre ulike kvinner til gulvet i leiligheten sin. Det viser seg at saken har bånd helt til krigens dager.

Saken fortsetter etter bildet.

Camilla Grebe har skrevet «Skyggejegeren». Foto: Lise Åserud/NTB scanpix

Fra Sverige kommer også Anders de la Motte. Hans «Våroffer» er siste bok i en kvartett frittstående bøker der handlingen er lagt til Skåne. Håkan Nesser skriver i «Halvmorderen» om en 73-åring som mener seg uskyldig dømt for en forbrytelse, og hans jakt på oppreisning. Danske Anne Mette Hancock skriver i «Pitbull» om journalist Heloise Kaldan, som prøver å løse en rekke gamle forsvinningssaker i Sønderjylland, og landsmann Jens Henrik Jensen skriver i «Lupus» videre om krigsveteran Oxen, kjent fra «Hengte hunder» og to andre bøker.

Et nytt navn på norsk er britiske Mick Herron, som i den engelskspråklige verden har hatt stor suksess med sin serie fra Slough House, avdelingen der MI5-agenter blir plassert om de har tabba seg skikkelig ut i jobben. «Sløve hester» er første bind om Jackson Lamb, som ifølge forhåndsomtalen er en utrivelig, tjukk og uflidd kjernerøyker – men også en genial spion. Gold Dagger-krimprisvinner «Døde løver» kommer i august, fulgt av «Ekte tigre» i januar 2021.

Langt fra ny er imidlertid John le Carré (f. 1931), som i «En fri agent» skriver om en veteran som trodde at dagene hans i etterretningstjenesten var over. Der tok han feil. Fenomenet Wilbur Smith skriver i «Under tigerens klør» fra Sør-Afrika, mens Lee Child i «Veien tilbake» lar sin machohelt Jack Reacher utforske deler av sin egen fortid, og et mystisk motell.

Franske Bernhard Minier har lagt handlingen i «Natt» til en norsk oljeplattform, mens franske Pierre Lemaitres «En helvetes jobb» handler om en desperat arbeidsløs mann som går med på å spille gissel i det som mer og mer minner om et mareritt.

Og dette ble bare et utvalgt – forlagene byr særlig på mange flere oversatte titler.