Krüger & Krogh: Spenstige Oslo-hemmeligheter

TEGNESERIE

Kabíček,

«Krüger & Krogh 2: Spøkelseståken»

Egmont

Agentduoen Krüger og Krogh er tilbake. Researchen i denne historien er imponerende, men det er tegningenes gjennomføring som gir denne serien potensiale til å leve i mange utgivelser framover.

I denne bok nummer to følger vi igjen Jacob Krüger og Otto Krogh, to kollegaer fra Avsnitt for Mellemliggende Anligger. Dette underjordiske kontor har serieskaperne funnet på for en slags hjemlig etterkrigs-X-Files, bare med sterk duft av norsk hverdag. I bok nummer én imponerte serieskaperne med et detaljkorrekt Oslo anno 1964. Denne gang finner opptakten sted rundt Gamle Aker kirke: skikkelser med unaturlig tilgang ned i gravene. I illeluktende tåke trår disse skremmende over kirkegården i et effektfullt anslag. Når så Krüger og Krogh nøster i uforklarlige drønn, svovel og påfølgende åndeutdrivelse, har vi et passe intrikat plott.

Tegningene har en møye som overbeviser. Som når tung tåke fortetter stemninga i gråblå sjatteringer mot trær og detaljer i presise, slanke streker. Før neste side veksler om: tidsriktig design og hverdagskomikk i 60-tallsinteriør. Før vi igjen skrenser videre i oslogatene (som ennå ikke er stengt for biler). Alt, ned til gitte reklameskilt på et gitt gatehjørne oppfattes som autentisk presist.

Mye er uforklarlig når Oslos hemmelige helter Krüger og Krogh forfølger mystiske skikkelser på en kirkegård midt i byen. Illustrasjon: Ronald Kabíček, Bjarte Agdestein, Endre Skandfer

Jeg finner dessuten en kul utvikling siden sist: den blonde jazzjyplingen Krüger og den stutte, autoritetstro Krogh er en tradisjonell agentduo, som Sprint & Kvikk, som Tintin & Haddock … I første bok var kvinnene til nød sekretærer med korte skjørt. I «Spøkelseståken» kan de være prest med en hemmelighet. De utøver den mest avgjørende researchen for å avsløre mysterier. Begge variantene, altså både de passive og aktive jenterollene, er innafor om man ser på kjønnsrollene i arbeidslivet. Men når jentene nå oppviser en egen intelligens og motivasjon gjør det denne historie nummer to mer lesbar.

Les også: Krüger & Krogh på spøkelsesjakt

Én ting kunne vært tydeligere: Krügers plutselige fascinasjon for et sentralt fabeldyr brettes plutselig ut. Jeg måtte bla litt fram og tilbake før jeg fant en grunn til hvorfor. I detektivhistorier som denne aksepterer man jo gjerne litt flaks og innfall, men den kunne vært forankret bedre. En bitte liten omstokking i handling kunne høynet presisjonen.

Men da skjønner du også hvilket detaljnivå vi er på her. Karakterene kan også utvikles mer, selv om vi får noen innblikk i noen personlige tap som begge hovedpersonene har opplevd. Men jeg synes det er smart å legge seg i sporet til de aller beste kommersielle serietegnerne, som resonnerer hos masser av lesere når de hviler på et velkalibrert balansepunkt mellom egen fantasi og historiske rammer. Tenk katakombers mystikk, verdens underverker, havets sunkne vrak hos Disney eller kjente fransk-belgiske serier. Skaperne av Krüger & Krogh låner samme tilnærming til hovedstadens relativt nære fortid, og det originale ligger i hvordan de gjengir hverdagslige, halvprovinsielle Oslo som setting for noe fantastisk.

Les også: Flukten over Storokrysset

De nører dessuten opp under min historieinteresse med en rekke glupe virkemidler. Som å bruke tegnestil fra kart og dokumenter gjennom århundrer, mytiske symboler, så vel som faktisk historieforløp helt tilbake til 1100-tallet. Vi er for eksempel innom Vasaskipet, T-banens tilblivelse og Norges tidligste gruvedrift. En slags tilfredsstillelse utløses også i meg når klimaks nikker til kjente scener fra sci-fi-serier og -film.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

En bonus er de siste sidene om bakom-research og nydelige skisser fra seriens tilblivelse. Jeg blar med interesse i dem og fortsetter på wikipediasider jeg finner fram til om Oslo historie, en god stund etter å ha lest ferdig.

Trioen bak deler på manus, uttegning, fargelegging og design. Sammen treffer de blink igjen. Duoen deres er trukket opp med trekk som gjerne kan utvikles, og de har jo et hav å ta av i en liten hovedstad som aldri sover helt. Det er god grunn for flere numre. For denne serien står for noe klassisk fra tegneseriehistorietradisjonene, samtidig som det er friskt i måten de tar det hele til norske forhold.