Kathrine Nedrejord: Sin egen historie

ROMAN

Kathrine Nedrejord

«Forvandlinga»

Oktober

Vinter 2017, Paris. Den unge kvinna K. er på vei hjem fra en kveld ute med venner, da hun like utafor leiligheten sin blir overfalt og voldtatt av en totalt ukjent mann. Han tar også husnøkkelen, mobilen og bankkortet hennes, og stikker uten at hun rakk å se ordentlig hvordan han så ut.

K. sitter igjen i oppgangen. Hun har kommet seg inn dit, men leiligheten er stengt for henne. Hun klamrer seg til språket. Bøyer verb på fransk. Ønsker å bli redda av en deus ex machina, av en mirakuløs inngripen i handlingen. Som på teater. «Forsøker å skrive om scenen der og da. Noen kommer, noen gir henne – dette sultne og forvirrede dyret som hun for øyeblikket er – nøkkelen, og hun låser seg inn og teppet går ned».

Allerede i første kapittel av «Forvandlinga», Kathrine Nedrejords tredje roman for voksne, blir det med andre ord klart at dette vil bli en fortelling om regi, om å eie og styre og selv fortelle sin egen historie. Nedrejord har også skrevet flere ungdomsbøker, et par teaterstykker, og er nå husdramatiker ved selveste Nationaltheatret. Teatret ligger henne nær, slik det gjør for hovedpersonen K.

Les også: – Det var nådeløst. Samiske barn ble tatt fra foreldrene sine og sendt på internat for å lære norsk. (Dagsavisen+)

Nikket til Kafka, i navnet «K» og metamorfosen fra menneske til dyr, er ikke tilfeldig. Fremmedgjøring i møte med byråkratiet er stikkord også her. «Forvandlinga» handler om å være et offer, men likevel kjempe hardt imot merkelappen «offer». Fordi den er for smal, for begrensende. Om å miste språket før man kan finne det igjen, og hvor vondt språkløsheten gjør for en som har fortelling som levebrød.

K. får etter hvert spurt en nabo om hjelp. Låsesmeden slipper henne inn. Hun ringer og forteller familien hva som har skjedd. Venninner og venner, nær og fjern. Hun må anmelde, mener alle, og så starter en lang og byråkratisk prosess, med vandring fra politikontor til politikontor, først i Paris, siden om igjen i Oslo. Gjennom alle intime undersøkelser distanserer hun seg, men gjennomfører. Observerer at apparatet i Frankrike virker slitnere enn det i Norge. Men får medisinsk og juridisk hjelp begge steder, tross parisernes forsøk på å gjemme seg bak regler de dikter opp der og da for å slippe å gjøre jobben sin.

K er et «flinkt» offer, som gjør alt rett. Men hun er langt fra umerka. Hun blir skyggeredd. Frykter drosjesjåføren. Fikser ikke sikkerhetssjekken på flyplassen. Småting som før var enkle, er nå slitsomme og ukontrollerbare. Skumle. K. forteller og forteller, igjen og igjen, men lider likevel. Også under sine egne forventninger til seg selv, ønsket om å være en sterk og selvstendig aktør i eget liv, slik kvinnene i slekta hennes alltid har vært. Ikke svak og gråtende. Ikke utsatt for en traumatisk hendelse som ikke passer inn i det narrativet hun har regissert livet sitt gjennom.

Lenge klarer hun ikke å skrive, gjøre følelsen om til litteratur. Selv om «Hun trur på fortellingas magiske kraft, hun trur på litteraturen som medisin, ikke bare i overført betydning, men helt konkret, hun trur at beretninga hennes, om den blir god nok, kan kurere henne for bivirkninger, for traumet».

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Kathrine Nedrejord har i intervjuer fortalt at «Forvandlinga» er tett basert på hennes egne opplevelser, at hun selv ble utsatt for en overfallsvoldtekt i Paris. Om skrivinga av romanen har kurert forfatteren selv for traumer, vites ikke. Men det er i hvert fall klart at «Forvandlinga» er blitt en god roman, som gir klok innsikt i sammenhenger og forbindelser rundt språk og selvbilde, trauma og byråkrati, tid og terapi. Selv om den åpenbart er skrevet fra et sted der språket og formidlingsevnen er tilbake, gir den innblikk i offerets følelse av matt ordløshet. Hennes fremmedgjorthet.

Det er en sterk fortelling, men ikke uten håp. «Gamle K» kommer ikke tilbake. Men «Nye K» er også et kompetent menneske. I en tid der retteprogrammer tvinger så godt som all tekst inn i en vassen midt-på-treet-standard, er det dessuten deilig å lese en tekst i gjennomført radikal bokmålsdrakt. Mer av det! Det blir dessuten spennende å se hva Kathrine Nedrejord finner på på Nationaltheatret. Enn så lenge anbefales «Forvandlinga».