De kom for sent til festen

ROMAN

Jon Michelet

«En sjøens helt: Krigerens hjemkomst»

Oktober

Jon Michelet har klart det vanskeligste, å fortelle om de mange krigsseilerne som kom for sent til fredsfesten, uten å bli bombastisk indignert eller altfor smal i blikket. Han balanserer, med kontrollert harme og overbevisende varme for sine hjemvendte sjømenn.

I likhet med de fem foregående bindene tar også dette fatt i tråden fra siste bok, hvor matros og skytter Halvor Skramstad befinner seg i Stillehavet og opplever det skremmende synet av en japansk selvmordsflyger med kurs for skipet «Morgedal».

Helten er altså i sydhavsparadiset da han våkner fra koma, eller rettere sagt på et hollandsk sykehus på Borneo på Ny-Guinea, der også skipskamerat Gulbrandsen er i live, en arm fattigere. Halvor Skramstad er imidlertid helt intakt, med alle lemmer på plass. Men hvordan står det til med hodet? Gulbrandsen får i oppgave å teste den biten, noe som gir forfatteren mulighet til en rask gjennomgang av matros Skramstads forhistorie.

Les også: Michelet-arkiv til forskningen (DA+)

Den vitale forteller Michelet griper raskt fatt i leseren. Røffe dialoger, ispedd humor og alvor veksler med situasjonsbeskrivelser og oppdateringer om krigens gang. Dette er Jon Michelet på sitt beste, en forfatter på hjemmebane, blant sjøfolk som røyker med begge hender og desperat forsøker å holde angst og hjemlengsel på avstand.

Det snaue 600 siders bindet er ganske likelig fordelt mellom Stillehavskrigen og hjemkomsten til et krigstrøtt Norge. Det har vært knyttet store forventninger til denne siste boka i seksbindsverket. Endelig skulle vi få lese om Jon Michelets litterære bearbeiding av det som har vært kalt det store sviket mot krigsseilerne, Nortraship-pengene som aldri ble utbetalt.

Denne gulrota som har hengt der foran nesa på alle krigsseilerne gjennom krigsårenes mareritt. Jon Michelet klarer på forbilledlig vis å presentere hele denne ganske innfløkte historien på en måte som ivaretar og belyser meningsbrytninger og stemninger i et Etterkrigs-Norge med desperat behov for penger og ressurser. Uten at leseren et øyeblikk er i tvil om hvor forfatterens hjerte og hjerne befinner seg.

Det er et imponerende researcharbeid som ligger til grunn for disse bøkene, ikke minst denne siste og avsluttende boka. Jon Michelet har ikke gått seg vill i stoffet, men klarer å presentere det med høy temperatur og atskillig kontrollert sinne. Men før sjømannen kommer hjem og kan ta fatt i den byråkratiske krigen, skal han gjennom nok et inferno i Stillehavet.

Les også: Slik ble Michelet sjøens helt (DA+)

Med den 23-årige matrosen Halvor Skramstad har Jon Michelet skapt en klassisk heltefigur fra populærlitteraturen. Ikke bare fra populærlittearuren. Han kunne vært snytt ut av Dantes nese, en mann som må gjennom både helvete og skjærsilden før han endelig kan se igjen sin Beatrice, eller sin lett fregnete Muriel Shannon med den blå alpelua.

Som i de foregående bindene er Jon Michelet også denne gangen en ivrig formidler av krigshistorie og detaljert kunnskap om skipsmateriell, våpen og geografi. Til tider kan det ta overhånd, men han henter seg alltid raskt inn med noen raske visitter til mannskapslugaren eller til en politisk krangel på dekk.

En av de store kvalitetene også med denne siste boka er nettopp gjenoppfriskingen av mer eller mindre glemte deler av krigshistorien. Og krigen i Stillehavet var særdeles brutal, med store tap, først og fremst på japansk og amerikansk side, men også norske sjømenn ble ofre i denne krigen.

Og hjemkomsten blir ikke helt som forventet i 1946. Folk vil helst glemme krigen og bygge freden, og Halvor Skramstad opplever i likhet med mange krigsseilere ikke bare uforstand og uvitenhet, men også direkte fiendtlighet. Michelet unnlater ikke å fortelle om de mange tusen krigsseilerne som faktisk forlot Norge og dro til USA.

Mange av dem som ble i Norge måtte slite med store traumer, med drikking og bitterhet. Det er et mørkt kapitel i norsk historie Jon Michelet har skrevet fram med vitalitet, overskudd og rettferdig harme.