Bøker

Løgn og bedrag

«Alle kan drepe» er en roman om en roman som heter «Alle kan drepe». En morsom lek med krimsjangeren.

Dagsavisen anmelder

ROMAN

Jørgen Brekke

«Alle kan drepe»

Juritzen

Blant alle de etablerte forfatterne i samlingen «Påskekrim 2018» fant vi også Anthon Bruun, med novellen «Urørlig» – relativt ukjent til tross for at den ga ham Riverton-prisen for 2001, som eneste novelle i prisens historie. Hvordan kan vi ha glemt dette? Fordi det er dikt og bedrag! Jørgen Brekkes nye bok er en uhøytidelig metaroman, der Anthon Bruun i tillegg til en rekke «ordentlige», smale bøker også har skrevet en krimfortelling til. Det er denne som heter «Alle kan drepe», og som også vant Riverton-prisen.

Jørgen Brekke har vist fin framgang i romanene sine. Til å begynne med brukte han eksotiske historiske bakgrunner, med en trang til å la fantasien løpe løpsk i til dels svært grove skildringer av seriemordernes tilbøyeligheter. Nå aner vi et godt glimt i øyet. Handlingen i virkelighetens «Alle kan drepe» er såkalt «ellevill», der en litteraturprofessor er funnet drept, nettopp med en revolver av samme type som den Riverton-vinnerne får.

Tilfeldighetene vil ha det til at politiinspektør Odd Singsaker er på et forfattermøte med den omtalte Bruun i det boka starter. Han må haste derfra fordi han blir far, men dette kommer ikke til å legge noen demper på arbeidslysten til Trondheims beste etterforsker. Heldigvis for ham er sekstimersregelen for hjemsendelse av nyfødte ennå ikke innført. Parallelt med dette kommer en fortelling om en gruppe ungdommer som mange år tidligere har sommerjobb på et sykehjem i Sverige. En av jentene er allerede i gang med å skrive sin egen metakrim. Det kan jo hende at denne historien har forbindelser til den drepte litteraturviteren – og til Anthon Bruun, og kanskje også til boka «Alle kan drepe»?

Anthon Bruun selv har sine tanker om krimsjangeren. «Folk snakker om at krim handler om rettferdighet, rettsstaten, om forbrytelsens natur, og velferdsstaten, om altfor bestialske drap, og gud vet hva. Men for en forfatter er oppgaven enkel. Den består i å fortelle fra midten, mens man skyggelegger begynnelsen på historien fram til fortellingens slutt. Innholdet i historien er ikke viktig», sier han. Også gjort!

Det er nesten som en søknad om å vinne Riverton-prisen dette, fra en forfatter som (på ordentlig) var nominert i 2012. Dessverre kan det vise seg at «Alle kan drepe» blir veid og funnet for lett, selv i sin originale omgang med formlene. Det største mysteriet i boka er hvordan en bakfull Singsaker i løpet av en kort morgenstund klarer å pakke ut en barnevogn av plasten og skur sammen denne, og skrur sammen et stellebord, og en barneseng, og monterer barnesete i bilen, før han kjører til sykehuset og henter hjem mor og barn.