ROMAN
Anne B. Ragde
«Liebhaberne»
Oktober
Lenge var det en trilogi, fullført i 2007. «Berlinerpoplene», «Eremittkrepsene» og «Ligge i grønne enger» fikk priser, kritikerros og mange, mange lesere. Alt var vel. Men så, i fjor, bestemte Anne B. Ragde seg for at hun likevel ikke var ferdig med familien Neshov fra Byneset utenfor Trondheim. Leserne maste sånn om mer, forklarte hun, og selv følte hun også at for mye sto uforklart om begravelsesagent Margido, turtelduene Erlend og Krumme, odelsjenta Torunn, og eldstefar Tormod. I fjor kom «Alltid tilgivelse», nå følger enda en bok i samme serie, «Liebhaberne».
I «Liebhaberne» står Tormods historie i sentrum. Fra før vet leserne av serien at han har levd et trasig liv på gården Neshov, med en mannevond kone, Anna, og en sint og dominerende far, Tallak. Vi vet dessuten at Tallak også var far til barna Anna fikk, slik at den hundsede Tormod selv altså er halvbror til guttene som vokste opp som hans barn – Tor (nå avdød), Margido og Erlend. Hvordan kunne dette gå til?
«Liebhaberne» byr på mye av forklaringen. Det handler om krigen, og om tyske okkupanter som likevel ikke oppleves så fiendtlige. Om ulovlig, umulig kjærlighet, som får far Tallak til å gripe inn og innføre et pasjonsfritt fornuftsekteskap som straff. Tormods fortelling byr ikke på de store overraskelsene, men partiene om han er likevel bokas beste, skrevet med empatisk varme. Det gjelder også delene fra hverdagen på gamlehjem, Tormods klart beste dager. Han liker Solo og mentolpastiller, krigslitteratur og enerom. Nekter plent å forlate gamlehjemmet, så godt som han har fått det der. I stedet får han besøk av Margido og Torunn, som stuller og steller og kjøper både kjøleskap og morgenkåpe til ham.
Innkjøpene beskrives i detalj, slik også andre handlerunder skildres på meget detaljert vis. På den ene siden er Anne B. Ragde åpenbart dyktig på sånt, på presis beskrivelse av det voldsomt hverdagslige. Menyplanlegging. Matlaging. Oppussing. Renovering og dekorering. I «Liebhaberne» fortsetter Torunn arbeidet med å gjøre Neshov ny og moderne. Nitide beskrivelser av farger, nips og sengetepper følger. Hun er ingen god husmor. Nitid oppramsing av hvilken mat hun likevel kjøper inn, tilbereder og serverer til mora og venninna på besøk følger.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Krumme og særlig Erlend driver også med oppussing, eller snarere totalrenovering av den gigantiske herskapsvillaen de arvet i København. Nitide skildring av gulvfliser, baderomsmøbler, kjøkkeninnredning følger. Den nylig infarktrammede Krumme slanker seg, til Erlends store fortvilelse. Nitid utbrodering av ja-mat og nei-mat og humørsyke følger.
Mange vil sikkert elske alle detaljene. Fryde seg over at de er flinkere enn Torunn å lage mat, se for seg interiøret i københavnervillaen. Jeg syns det tipper over. Vi lærer ingenting nytt, verken om personene eller forholdet dem imellom, av denne stadige oppramsingen av detaljer. Unntaket er muligens de nye innblikkene i Margidos, og nå også Torunn, yrkesliv som begravelsesagenter. I «Liebhaberne» handler det mye om de fagteknisk og særlig følelsesmessige utfordrende sidene ved begravelsesbransjen. Hvordan arrangere syning av et maltraktert lik, og hva sier man egentlig til de pårørende? Boka gir et interessant innblikk i en bransje få kjenner.
«Liebhaberne» er ikke dårlig. Den har sjarm og varme, og holdes i et forbilledlig klart språk. Men Anne B. Ragde kan bedre. Mye bedre. Jeg har sagt det før, og gjentar gjerne: Det er nok fra Neshov nå.