Bøker

Kjærlig hilsen til Island

Mette Karlsviks roman «Varmá» er en innsiktsfull og poetisk hyllest til natur og mennesker på Island.

Dagsavisen anmelder

ROMAN

Mette Karlsvik

«Varmá»

Samlaget

Mette Karlsvik, som for to år siden kom med den særpregede, originale romanen «Den beste hausten er etter monsun», og før det med den Bragepris-nominerte «Bli Bjørk», har klart å skaffe seg et eget lite rom i norsk litteratur. Et rom der natur, mennesker og miljø betraktes fra stadig nye vinkler, med et skarpt blikk for sammenhenger, fundert i kunnskap og et nysgjerrig, vitebegjærlig blikk. Koblet med elegant skrivekunst har dette resultert i originale fortellinger.

Mette Karlsviks «klo» er i høyste grad synbar og lesbar også i høstens utgivelse, men som roman har den svakheter. Den blir i store partier overveldende beskrivende og repeterende til tross for sine tydelige stilistiske kvaliteter. Betraktningene og refeleksjonene over den islandske naturen og det særegne islandske landskapet spiller førstefiolin så til de grader at det blir lite rom for utvikling av karakterer og en handling som kan gi et leseren et minstemål av driv og spenning.

Eller kanskje har Mette Karlsvik satt seg et altfor ambisiøst mål, et ønske om å nedtegne Islands historie og landskapsutvikling i et eneste konsentrert sveip av en beretning, med en litt for splittet og oppdelt roman som resultat, og med beskrivende partier som oppleves unødig lange.

Romanen har noen usedvanlig vakre beskrivelser, der forfatteren lener seg mot den knappe og presise sagastilen, og tegner opp Islands gamle historie i et slags fugleperspektiv, der en svart og en hvit fugl brukes som billedskapende, effektive elementer. Den historiske skikkelsen Ingolv Arnarsson, som regnes som den første landnåmsmann fra Norge, er brakt inn i fortellingen. Og det samme er noen korte glimt av de først benediktinerne som kom til øya. Her er mye storslått fortellerkunst om menneskers strev og hardførhet i en utfordrende natur, der hett vann spruter opp av bakken og stadige små og store skjelv endrer naturen til ukjennelighet.

Etter hvert konsentrerer forfatteren seg om islendingen og bonden Jøkull og hans etterkommere slik at romanen får preg av en familiesaga, som føres helt fram til den økonomisk kollapsen på begynnelsn av 2000-tallet. Det er unge Ingolfúr og hans norske kjæreste Gerd som bærer den avsluttende delen av romanen. Ingolfur vil ikke være bundet til fedrenes gård, og søker seg til Reykjavik og bylivet sammen med Gerd, som får arbeid i turistnæringa og etterhvert begynner å studere.

Mette Karlsvik byr på mye fornøyelig og eksotisk stoff om Island. Hun skriver om bananavlinger i små veksthus, om import av krokodilleegg, som snart klekkes og virkelig blir til krokodiller som trives i Islands varme kilder. Hun henter inn noen glimt av presidentene Reagans og Gorbatsjovs møter på Island, hun skriver om NATO basen på Keflavik og om en kapitalisme som går helt over styr.

Men først og sist er denne romanen en uforbeholden kjærlighetserklæring til det islandske landskapet. Mette Karlsvik skriver om mosens fargesjatteringer, om den velsignede jordvarmen, om lukter og smaker, om ild og magma og gasser, om havstrømmer og boblende varmt vann som stiger opp fra hull i bakken. Som kjærlighetserklæring er «Varmá» en treffsikker tekst.