ROMAN
Gaute Heivoll
«De skyldfrie»
Tiden
Gaute Heivoll har markert seg som en svært habil forfatter av dokumentariske romaner. Derfor overrasker han denne høsten med en ren fiksjonsroman, en spennende fortelling fra norsk bygdemiljø på 1930-tallet.
Forankringen i mellomkrigstiden har Heivoll ytterligere understreket ved å legge beretningen tett opp til det man kan kalle tradisjonell realisme. Det gir romanen en «gammeldags» aura, som kler stoffet. De menneskelige konfliktene og relasjonene i romanen er imidlertid penslet ut med sans for dramaturgi, presisjon og høyt spenningsnivå. Til tider kan Gaute Heivoll bli i overkant opptatt av leserens forventninger, og hjelper ham på vei ved antydninger av typen: «Hun merket snart gapet mellom disse forestillingene og realitetene slik de utspant seg de neste ukene». Ingen forsøk på understatement eller minimalistiske finurligheter her.
Det utfolder seg et underlig og sterkt tegnet trekantdrama i romanen, med skyld og skam, løgner og bedrag som ingredienser. I åpningen introduseres de to søstrene Edit og Sigrid, begge sterkt knyttet til hverandre og til moren Johanna. Disse tre bor i et ensomt beliggende hus i bygda, avskåret av et vann. Edit er snart 15 år gammel, og søsteren litt eldre. Hun har i hemmelighet søkt seg til en husmorskole i byen, og skal snart forlate familien.
Til bygda kommer en ung mann på 23 år, den nye skolestyreren. Embret er en mann med ambisjoner, han drømmer om å skrive dikt, og kanskje få dem utgitt. Han skal bo på loftet i skolebygningen. Hver søndag skal han spise middag hos formannen i skolestyret, som er en viktig mann for det lille bygdesamfunnet, der det meste kretser omkring bedehuset, landhandleriet, skolehuset og kirken. På loftet finner Embret noen etterlatte papirer fra den tidligere skolestyreren, papirer som bringer han ham ut i en uimotståelig fristelse.
Enda en mann kommer utenfra, plutselig og overraskende. Sem er onkelen til Edit og Sigrid, en mann av den store verden, en akademiker med kontakter. Men også med sans for unge Edit, som han forfører og voldtar. Hun blir gravid. På dette tidspunktet Har Embret giftet seg med Sigrid, de har fått datteren Astri og de har kjøpt det gamle «prestehuset» i bygda.
Les mer om bøker på Dagsavisen.nos bokseksjon
I et sterkt kristelig miljø, der alle kan overvåkes og kontrolleres kreves det stor innsats når en graviditet utenfor ekteskap skal skjules. Embret skal vise seg som en mann med handlingsevne og mye kreativitet. Barnet, Signe, kommer til verden, og flytter inn i prestehuset som den nye datteren til Embret og Sigrid. Det hele løst på imponerende vis, men med store omkostninger for de impliserte, skal det vise seg.
Gaute Heivoll behandler dette dramatiske stoffet med litterær finfølelse og skarp psykologisk sans. Særlig forholdet mellom Embret og Sigrid er skrevet fram med imponerende sans for følelseslivets mange mørke kroker. Karakterene står fram tydelig tegnet, landskapet, og da særlig det kalde vinterlandskapet er streket opp uten at sentimentaliteten tar overhånd. Gaute Heivolls nye roman viser en forfatter som mestrer et stort og komplisert stoff, servert som spennende og ubehagelig underholdning.