Bøker

Mastodontiske dikt

Nils Chr. Moe-Repstad åpner dørene til sitt private forundringskammer, i en innholds- og størrelsesmessig svært unorsk diktsamling.

Nils Chr. Moe-Repstads «Wunderkammer (27 kataloger)» er et enestående forundringskammer, fastslår Dagsavisens anmelder.

DIKT

Nils Chr. Moe-Repstad

«Wunderkammer (27 kataloger»

Flamme Forlag

Under renessansen og opplysningstiden i Europa kunne man hos velstående borgere og fyrster beundre såkalte «Wunderkammere», eller forundringskammere. Utover på 1700- og 1800-tallet ble en rekke av disse private samlingene donert til museer slik at offentligheten også kunne få glede av de. Det er en lignende gest Nils Chr. Moe-Repstad utfører i sin niende diktsamling som nettopp har fått tittelen Wunderkammer (27 kataloger). Boken, med sine imponerende godt over 800 sider, fremstår på mange måter som et forundringskammer.

For der hvor fortidens raritetskabinett gjerne inneholdt sjeldne, eksotiske og merkverdige gjenstander, både naturlige og menneskeskapte, har Moe-Repstad fylt sitt med drømmer, historier, kunnskap, parafraser, gåter og refleksjoner. Det hele ført i pennen i en stram og gjennomgående oppbygning; hver tekst består kun av tre linjer, som med sine lange, og innimellom muntlige setninger, ofte er nærmere prosadiktet både i språk og form.

Som tittelen indikerer inneholder boken 27 kataloger, samt åpnings- og avslutningsseksjonen som har fått tittelen «Singlene I» og «Singlene II». Samtlige av katalogene har en egen tittel som til en viss grad antyder noe om diktene som følger. «Soveromskatalogen» kretser for eksempel rundt opplagte temaer som søvn og søvnløshet, samtidig som de besitter en dypere uro. Hva er det som gjør at jeget i diktene ikke får sove, hvem er personen jeget stadig vekk henvender seg til, og hva er deres historie? Denne type underliggende spørsmål bidrar til å drive leseren fremover, inn i et gåtefullt landskap hvor man så vidt kan ane konturene av noe større, mer tyngende.

Kroppen og det kroppslige spiller inn her, ikke bare i den ovennevnte katalogen, hvor ord som «nevrologisk undersøkelse», «venen» og «narkose» brukes, men som et gjennomgangsmotiv i hele boken. Det skapes et bilde av en til tider hjelpeløs, og ikke minst skjør kropp som hele tiden befinner seg i randsonen av en menneskelig eksistens. Forfatteren minner oss om hva kroppen er i stand til, hva den tåler, samtidig som han på uhyggelig vis får fram hvor sårbar og forgjengelig kroppen er. En påminnelse som kanskje treffer ekstra hardt i en tid hvor det å framstå som evig ung og usårbar nærmest er blitt en del av kulturen, og hvor den trente kroppen symboliserer en egen form for velstand.

Det nære kroppslige fokuset får en kontrast til det utadrettede blikket mot fjerne og varierte storbyer som Firenze, Odessa og New York, samt velkjente landemerker som Rimbauds grav, Notre Dame og Plymouth Rock. Men forfatteren skriver seg ikke bare ut og vekk rent geografisk, diktene er vel så mye en reise bakover som forover i historien. Her er referanser til Hindenburg-ulykken, andre verdenskrig og Rosetta-steinen, samt en tenkt apokalypse som inntreffer 3. juli 2017.

Les mer om bøker på Dagsavisen.nos bokseksjon

Boken er til tider så mettet på informasjon og referanser at det ikke bestandig er like lett å holde følge med forfatteren, men heldigvis lever vi i en tid hvor Google er få tastetrykk unna, og er man bare villig til å rive seg løs fra boksidene og søke opp det som måtte åpenbare seg i Moe-Repstads forundringskammer, er mulighetene for å oppnå ytterligere kunnskap og innsikt endeløse. Samtidig blir de mange reisene som finner sted i boken, eksempler på den menneskelige hjernens utrolige evner. Diktene demonstrerer hvordan sinnet kan overskride den menneskelige kroppen og nå et åndelig og metafysisk nivå frigjort fra kroppens fengsel.

Selv om boken vitner om en nysgjerrighet og utforskning knyttet til den konkrete og abstrakte verden vi befinner oss i, må det sies at noen av de nesten 800 diktene er mindre tilgjengelige enn andre. Noen av diktene oppleves så hermetiske at de ikke lar seg trenge inn i, de fremstår uten «annen funksjon enn det estetiske», for å si det med forfatterens egne ord. Det er likevel ikke slik at disse diktene er mange nok til at de skjemmer hovedinntrykket av boken.

For «Wunderkammer (27 kataloger)» er virkelig et enestående forundringskammer, en fascinerende katalog over et liv, og alt man i løpet av den tiden man har til rådighet samler med seg og tar vare på, av minner, kuriositeter, innsikt og trøst. Og heldigvis endte ikke denne samlingen opp med å forbli i privat eie.