ROMAN
Nina Lykke
«Nei og atter nei»
Oktober
Ingrid er femti år, gift med Jan på 25. året, og mor til to forkjælte unge menn som fremdeles bor hjemme hos mamma og pappa på en av byens aller fineste adresser, selveste Solveien på Nordstrand. Hun har alt på stell. Skjøtter jobben som norsklærer på videregående, holder seg slank og sunn, og stiller jevnlig opp i lesesirkelen for å diskutere ny norsk skjønnlitteratur.
Det gjelder å være forberedt på det verste, er Ingrids mantra, sterkt inspirert av at hennes mor begikk selvmord og hennes far drakk seg i hel da hun var liten. Derfor følger Ingrid faste mønstre og rutiner, i alt hun gjør. Sengene res daglig, søpla tømmes jevnlig, og ektemannen ligges med en gang i uka, alt etter et fast skjema. «Men i det siste virket det som om disse gamle knepene ikke lenger virket [ ...] Ingrid agerte som sitt gamle seg [men] det var som om hun hadde mistet noe som tidligere hadde fått henne gjennom dagene, et slags stoff, noe som hadde forsynt gjøremålene med mening, noe hun ikke hadde lagt merke til før det ikke var der lenger». Hva er egentlig vitsen? Ingrid aner ikke.
Den privilegerte øvre middelklasses fremmedgjorte frustrasjon er ikke noe nytt tema i norsk skjønnlitteratur. Men sjelden har skildringene av det knugende forventningspresset vært morsommere eller mer treffende enn her. Ingrid er en vandrende klisjé. Likevel troverdig som type. Nevrotisk, men selvreflektert. Smart. Leseren vet Ingrid finnes. Har møtt henne. Ligner henne kanskje selv, selv om hun forter seg å poengtere at hun selvsagt ikke er like nevrotisk eller fullt så desillusjonert som Ingrid, altså, og at hennes barn ikke er så ufordragelige som Ingrids. Det er en kunst, å overdrive akkurat passe. Nok til å få fram poenget, uten at det hele mister relevans. Nina Lykke behersker kunsten.
Les mer om bøker på Dagsavisen.nos bokseksjon
Og Ingrid er ikke alene. Etter hvert dukker også Hanne (34) opp. Hun føler familietoget er i ferd med å dra ifra henne, mens hun henger fast i ungdomstidas småleiligheter og enkveldserobringer. Hannes veier krysser Ingrids ektemann Jans, og så er trekantdramaet i gang. Attpåtil med lykkelig slutt, litt avhengig av hvordan man ser det.
Boka er velskrevet og underholdende, og tegner et overbevisende bilde av «de store forventningers misnøye». Oppfølger, ja takk!