NOVELLER
Ane Nydal
«Famlere»
Cappelen Damm
Ane Nydals skjønnlitterære debut med novellesamlingen «Famlere» lover godt. Samlingen er preget av det man med velvilje kan kalle stor variasjon, og med uvilje en bok med et litt sammenrasket preg.
Det første valget er å foretrekke fordi det viser Ane Nydals språklige og litterære kompetanse. Ikke bare kan hun skrive prosatekster som nærmer seg poesien, som i fortellingen «Veve», hun kan også skrive kortprosa som nærmer seg diktet, som i «Tennis», og hun kan skrive fabulerende og humoristisk som i «Walter», en av samlingens høydepunkter. Som et slags brudd på det skjønnlitterære varter hun opp med reportasjen «Det lovede landet lover ingenting», en reflektert og interessant artikkel om Israel-Palestina konflikten. Ane Nydal spiller altså på flere strenger i denne novellesamlingen, og kommer helskinnet fra det meste.
Når det gjelder begrepet famlere, er dette et paraplybegrep som kan romme mye, og både novellene og reportasjen kan forsvare sin plass under dette ordet. Det er famlere i alle leire og på alle nivåer, synes Ane Nydal å mene. Et forfriskende synspunkt som har avfødt noen fine fortellinger.
Samlingen åpner med novellen «Charles», en mann fra Texas som har solgt alt han eier for å kunne konvertere til jødedommen og bidra til at Salomos tempel gjenreises på tomta der det i dag ligger en moskee, en av muslimenes helligdommer. Denne mannen dukker også opp i artikkelen «Det lovede landet lover ingenting», som avslutter samlingen, og sånn sett binder inngang og utgang sammen. Kanskje litt merkelig fordi disse to arbeidene umiddelbart kan oppfattes som atypiske når man ser samlingen som helhet. Eller det kan være et forsøk på å bringe inn et storpolitisk element for å vise at famling kan ha noen konsekvenser langt utover privatsfæren.
Med «Charles» bringer Ane Nydal inn et overraskende tema uten at dette gjør denne novellen bemerkelsesverdig. Ane Nydal viser bedre og mer finstemte litterære takter i noveller som «Paraply», «T.» og «Walter». Kvinnen i «Paraply» opplever å bli kontaktet av en fremmed mann på nettet etter å ha skrevet et lite dikt om en paraply. Det avtalte møtet på en kafé føre til en hyrdestund på et hotellrom, og senere til en forskrekket erkjennelse av at hun kanskje tok feil. Hun møtte rett og slett feil mann! Men et liv uten risiko, hva slags liv er det, synes å være den noe enkle filosofien som kan utledes av denne historien. Ingen stor dramatikk, det hele enkelt og hverdagslig, men likevel skrevet med gnist og sans for situasjonskomikk.
Samlingens lengste novelle «Walter» viser en Ane Nydal i forfriskende humoristisk lune. Kvinnestemmen i denne historien lengter etter å oppleve det store, altoppslukende begjæret, få en omgang med det dionysiske i mennesket. En tyr av en mann dukker opp, et tydelig svar på hennes innerste ønsker. Men hun må erkjenne at tyren raskt svinner hen og mer og mer ligner oksen Ferdinand.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Novellen «Veve» er en poetisk tekst der stemmen er lagt i munnen på en 9-årig jente, som har mistet sin mor. En fabulerende og underfundig novelle som viser at Ane Nydal kan spille på mange og forskjellige elementer når hun skriver. Et par av tekstene i boka kan bare karakteriseres som prosadikt, som «Tennis» og «Langhelg». De har begge sjarm og humor, men oppleves som bagateller. Oppfinnsomhet og nysgjerrighet preger teksten «Please hold on», som er en refleksjon over navn og steder på T-banene i New York og London. Men også en tekst som faller litt utenfor novellesjangeren.
«Famlere» viser en forfatter som har mye språklig begavelse å by på, og som på det beste klarer den vanskelige balansegangen mellom latter og stort alvor.