Bøker

Alle gode ting er fire

Stein Sørensen har skrevet en annerledes kriminalroman. Annerledes, som i høyt over gjennomsnittet.

Stein Sørensen har skrevet den beste norske krimboka på en god stund. FOTO: ELEN SONJA KLOUMAN

ROMAN

Stein Sørensen

«4»

Kolon Forlag

I utgangspunktet er det lite fristende å gå i gang med ei bok som blir presentert som «intellektuell spenningsroman», som bak på omslaget hevder å være både «sprenglærd» og «belest». Som et pretensiøst forsøk på appellere til lesere som egentlig ikke liker spenningsromaner. Til å begynne kan vi få et inntrykk av at romandebutant Stein Sørensen er travelt opptatt av å skulle bevise både det ene og det andre. Så viser det seg heldigvis fort at kunnskapen har en funksjon.

Den som framstår som er sprenglærd og belest i denne sammenhengen er ikke nødvendigvis forfatteren selv, men hans hovedperson Kyrre Tanding. En medisinstudent som ble jusstudent i stedet, med en tvilsom, men tilbakelagt fortid som økonomisk kriminell i bistandsbransjen. Nå har han slått seg til ro sammen med en stødig kjæreste i et lite hus på Ullern. Her blir han oppsøkt av en gammel kamerat som er blitt politimann, og trenger hjelp til å finne igjen enda en kamerat som det har gått mye verre med. Snart går det verre for mange andre også.

Hovedpersonen forteller historien sin med en lang rekke sidesprang. Han er besatt av firedelinger, her er Bourdieus indeksering av kapitalen i fire kategorier, Masters & Johnsons fire faser av samleiet, Darwins fire prinsipper for naturlig utvelgelse, Buddhismens fire edle sannheter, og så videre. Utredninger som ikke har så mye med framdriften i fortellingen å gjøre, men som underbygger inntrykket av en hovedperson som egentlig ikke har noe blant hardbarkede kriminelle å gjøre. «Vitenskapsmenn og -kvinner er mine helter», sier han tidlig, og fortsetter å utdype dette i resten av boka.

Alle hans kunnskaper om jus, medisin, filosofi, politikk, religion og alt mellom himmel og jord bidrar til å understøtte forståelsen av Kyrre Tanding som en annerledes krimhelt enn de gjengse eventyrerne vi ellers er vant til. Selv i situasjoner med helt konkrete utfordringer kan han tenke at «på tvers av tiden er materien og dens lovmessigheter til forveksling den samme». Da han blir presset til å være med på et ran er hans første innvending at han har eksamen denne dagen! Ikke gyldig fravær i underverden, tydeligvis. Nettopp fordi livet hans i utgangspunktet er så hverdagslig at det er lett å identifisere seg med følelsen av en tilværelse som går opp i limingen.

Stein Sørensen har skapt en herlig samling skruppelløse typer (og en uunngåelig femme fatale), som leker katt og mus og aldri kan stole på hverandre. At Kyrre Tanding etter alle årene på skolebenken viser seg som en usedvanlig handlekraftig mann i omgangen med slike tvilsomme voldsmenn er kanskje ikke helt troverdig, men fortellingen har også en befriende humoristisk distanse til den tradisjonelle forventninger.

Actionnivået kan etter hvert måle seg med det meste, og når et Tarantino’sk nivå på det verste. Vi møter også hotellkongen og finansmannen Rimi Hagen med stor kunstsamling og enda større likviditetsproblemer. Her er MC-bøllene Jøran Anundsen og Per Willy Solvik, og vaktmann Bjørnar Lysbakken i sikkerhetsfirmaet til Helge Baksaas og Jon Lund. Uten at det noen gang tipper over i parodien. Denne suverene balansegangen mellom spøk og alvor gjør «4» til den beste norske krimboka på en god stund. Filmrettighetene burde stå høyt i kurs.

Geir Rakvaag

Geir Rakvaag

Journalist i Dagsavisen