Bøker

Murstein ble millionbutikk

På natta levde læreren Matthew Thomas et hemmelig liv – som forfatter. Det ble til et storslått epokeverk som et forlag ga én million dollar for å få gi ut.

Matthew Thomas’ roman «Når vi mister oss selv» er et familieportrett som er blitt beskrevet som «den store romanen om Alzheimer». Forfatterens far døde i en alder av 62 år. FOTO: JON OLAV NESVOLD/NTB SCANPIX

– Folk visste at jeg skrev på et eller annet, men ikke på hva, sier den amerikanske forfatteren i møte med NTB.

Hver natt mens kona og barna sov, satt han ved kjøkkenbordet i toromsen i Queens og skrev på det som skulle bli «Når vi mister oss selv»: Et 600 sider langt epos som sammenlignes med Jonathan Franzens Amerika-romaner. Ti år tok familiehistorien som skildrer tre generasjoner i en irsk-katolsk immigrantfamilie.

– Det var givende å arbeide som lærer, og jeg ga virkelig alt i jobben. Men jeg hadde også mye dårlig samvittighet når jeg ikke skrev. Det var som å svikte mitt sanne kall, sier forfatteren.

Som har skrevet fram en familiehistorie som kan minne om hans egen.

– Dette er ingen selvbiografisk skildring om min egen familie. Men det er klart: hadde ikke min egen far blitt rammet av Alzheimer, så hadde jeg ikke kunnet skildre et slikt sykdomsforløp så inngående.

Alzheimer i populærkulturen

Bokens hovedperson, Eileen Tumulty, (født i 1941) har også trekk fra forfatterens mor:

– Men teksten fikk først liv da jeg diktet vilt, understreker Thomas.

I boken følger vi Eileen som får sin dose prøvelser, blant annet når mannen hennes rammes av Alzheimer. Vi minner forfatteren på de mange skildringen av sykdommen i populærkulturen akkurat nå, i Julianne Moore-filmen «Still Alice», samt Emma Healeys bok «Elizabeth er borte!».

– Mye av skammen rundt sykdommen har forsvunnet, og det har vokst fram et kollektivt og underbevisst behov for å skildre dette forferdelige som rammer så tilfeldig. Det forskes også intenst på feltet, slår Thomas fast.

Det gjorde noe med ham å gå dypt inn i dystre temaer. Han lot også Eileen vokse opp med alkoholiserte foreldre. Men hun har også godt med viljestyrke og et godt hode: gjennom henne skildres middelklassens framvekst i det 20. århundre.

– Jeg var interessert i kvinners vei inn i det mannsdominerte. Kvinnerollen har vært igjennom enorme endringer på ganske kort tid. Dette var jeg interessert i, samt å skildre storheten i det små. Jeg ville unngå melodramaet og bare skrive usentimentalt om det ordinære livet og om hverdagsheltene, de som aldri får noen medalje.

Kan bli film

Matthew Thomas forteller at det er en viss mulighet for at «Når vi mister oss selv» kan bli film. Scott Rudin, produsenten bak filmer som «There Will Be Blood» og «No Country for Old Men» har kjøpt rettighetene.

– Om noen skal få dette epokedramaet opp på lerretet, så må det være Rudin og hans maskineri. Men skulle det virkelig bli en film basert på boka, så vil jeg lene meg godt tilbake og overlate alt arbeidet til manusforfattere og regissør. Jeg vil møte opp på premieren like uforberedt som alle andre.

Nå ser Matthew Thomas framover. Pengene debutromanen innbrakte, gjør det mulig å leve av skrivingen. Men etter ti år med et «hemmelig prosjekt», føler han på mange måter at en gammel venn er borte.

– Det var som å befinne seg i en egen verden der jeg daglig gledet meg til å treffe disse karakterene. Nå skriver jeg på en helt annen type roman.

– Førsteboken, det var press, det! Det å bruke så mange netter og timer på et prosjekt uten å vite om det kom til å ende opp noe annet sted enn i skrivebordsskuffen, smiler forfatteren. (NTB)