- Siden jeg ikke hører til her, ser jeg verden rundt meg på en annen måte. Det er det tegneserien min handler om: Å se, sier Xueting Yang (25).
Denne uka gir hun ut tegneserieboka «Et annet sted» på Jippi Forlag. Med svart-hvitt-tegninger, inspirert av kinesisk poetisk tradisjon, forteller hun en annerledes historie om å være fremmed i Norge.
- Da jeg kom til Norge, oppdaget jeg at språket mitt var for begrenset til å kunne uttrykke subtile følelser - jeg klarte det ikke på engelsk, jeg kunne ikke norsk, og ingen her snakket kinesisk. Derfor begynte jeg å tegne det jeg opplevde, forteller Yang.
Hun kommer fra Kaifeng i Kina - «en gammel by, 2000 år gammel. I Kina er det en veldig liten by, like stor som Oslo». I 2011 kom hun til Oslo, da ble tatt opp på masterstudiet i design ved Kunsthøgskolen.
- Da brevet kom fra KHiO om at jeg hadde fått studieplass, hørte jeg et klikk i hodet mitt, omtrent som en sånn sporskifter. Jeg kunne merke at nå skifter livet mitt retning, smiler Yang, som også har hatt oppdrag som illustratør for bl.a. Morgenbladet.
Fantasi-Shi
I starten av serien flyr hovedpersonen med drage fra Kina, og dumper ned fra himmelen i en norsk skog. Her finner hun et stort klumpete dyr som følger henne rundt i sin nye tilværelse.
- Da jeg kom hit, følte jeg meg veldig ensom. Så jeg lagde meg en fantasivenn som jeg snakket med. Den er med meg fortsatt, smiler Yang.
I boka heter fantasivennen Shi. Forfatter Gro Dahle har skrevet etterord til boka, der hun påpeker at Yangs fortellinger føyer seg inn i den kinesiske tradisjonen for naturmystisk poesi - også kalt «shi».
- Det var tilfeldig, jeg tenkte ikke på det kinesiske ordet for poesi da jeg skapte denne figuren. I Kina har vi en sterk tradisjon for muntlig overlevert poesi. Inntil for bare 200 år siden fantes det ingen store kinesiske romaner. Fortellingene våre var dikt. Vi måtte pugge disse diktene som skolebarn. Selv om jeg ikke skjønte diktene da, kom de tilbake til meg da jeg kom til Norge. Med denne boka ble diktene til min måte å fortelle om hvordan jeg opplevde Norge, sier Yang.
Matpakke
Boka er en serie små poengterte fortellinger under korte vignetter som «Blomster», «Vinter» eller «Morild». Menneskene hun møter i det nye landet tegnes ofte som pinnsvin, blant annet i historien «Matpakke», der en pinnsvinfar samler mat til sine barn.
- Pinnsvinet er et lite, men robust dyr. Det er stillfarent og rolig, og lever både i byen og naturen. Det minner meg om folk jeg har truffet her. I boka bruker jeg pinnsvinet til å vise familielivet i Norge. Faren tar vare på barna sine, de drar på turer og nyter naturen. I Kina er det ikke så synlig at fedre tar vare på barna sine, sier hun.
Boka starter med «Hjem» og slutter med «Hjem», men i mellomtiden har Yangs hovedperson flyttet seg fra Kina til Norge. Så hva er hjem?
- Jeg vet ikke. Hjem er ikke nødvendigvis et sted. Men når du drar bort, blir du mer oppmerksom på hva du dro ifra. Jeg har alltid vært interessert i europeisk kultur. Da jeg kom hit, gjorde distansen til Kina at jeg ble mer oppmerksom på kinesisk kultur, sier Yang.
Først Korea, så Norge
Som 18-åring fikk Yang et ettårig utvekslingsstipend, som hun tilbrakte i Korea.
- Jeg hadde aldri vært utenfor Kina, og ønsket å komme meg ut og se mer av verden. Korea var som et speil for Kina. Jeg ville se mer, jeg ville dra et sted som var både nært til natur og kultur. Norge er en god kombinasjon. Det er nært til sentraleuropeisk kultur, samtidig er det isolert. Jeg liker isolasjonen her. Og naturen er svært vakker.
Nå bor hun utenfor Oslo sammen med sin norske kjæreste, som har hjulpet henne med å oversette tegneserien til norsk.
- Jeg håper å kunne fortsette å bo her i Oslo. Det er ikke så lett å finne et sånt hverdagsliv i Kina - ute i skogen. Det er sjelden å finne en by som Oslo, som har skogen så nær. Vi bor i en hytte i skogen. Nå skal jeg lage en tegneserie om livet i Solemskogen, forteller Yang.
Dikter med tegn
Tidligere i høst kom den kinesisk-norske lyrikeren He Dong med sin tredje diktsamling, «Stjernelysregn». Her er He Dongs dikt gjengitt med kinesiske skrifttegn ved siden av gjendiktningene til norsk, som er gjort av forfatternes Yinni Hu. «En stillfaren begivenhet i denne bokhøsten», skrev Dagsavisen. He Dong er født i Beijing, og har vært bosatt i Norge siden 1985.
