- Pappa var utrolig produktiv, har det gått opp for meg etter hvert, sier Elin Prøysen.

Sammen med musiker og komponist Per Husby har hun nå gjort ferdig storverket «Alf Prøysens viser og dikt», som etter planen skal lanseres i november, som del av markeringen av Prøysenåret 2014. Verket blir på over 1.400 sider fordelt på fire bind, med 500 viser og 700 melodier, hvorav mange Prøysen-tekster som aldri tidligere har vært publisert.

- Gjennom årene har jeg fått mange spørsmål om pappas viser; når de kom ut, hvor de ble trykt, og så videre. Nå foreligger alt komplett, sier Elin Prøysen.

- Jeg ser på dette som grunnforskning. Vi har blant annet funnet viser blant Prøysen-materialet i Nasjonalbibliotekets håndskriftsamling. Og vi har gått tilbake til de tidligste versjonene av allerede publiserte viser, for å unngå å reprodusere feil. En del viser er bearbeidet og lagd i flere versjoner, det vil vi også vise gjennom dette verket. Dette vil være til nytte både for utøvere, og for andre som vil arbeide med Alf Prøysen som visedikter, sier Elin Prøysen.

Endelig utgave

Elin Prøysen har tidligere jobbet ved Norsk Visearkiv, og har siden nyttår vært ansatt som forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket. Hun har tatt for seg tekstene, mens Per Husby har arbeidet med melodiene. Husby er mangeårig musiker, arrangør og kapellmester for kringkasting og teater, og har jobbet mye med Prøysens viser tidligere. Det fire binds store verket inkluderer noter til alle sangene, og utgis av Musikk-Husets forlag.

- Notebøker er dyre å produsere. Jeg er svært glad for at Musikk-Husets Forlag tok på seg denne oppgaven. Uten dem ville dette verket aldri kunnet kommet ut, understreker Elin Prøysen.

Den nye utgaven er langt mer omfattende enn det forrige forsøket på å samle Prøysens viser: I 1975 utga Tiden Forlag tre bind med «Samlede viser og vers» av Alf Prøysen, med til sammen 259 tekster.

- De omfatter bare halvparten av alt vi har samlet nå, og inneholder mange feil. I ettertid framstår dette som noe av et hastverksarbeide, gjort for å rekke Prøysens 60-årsdag. 100-årsjubileet for Prøysen ga anledningen til å gjøre en endelig utgave av visediktingen hans. Dette er så nær som mulig alt Prøysen noensinne har skrevet, utenom prosaen hans, påpeker Husby.

Puslespill

De tre første bindene er lagt opp kronologisk, med alle visene og melodiene som ble skrevet mens Prøysen levde. Prøysen samarbeidet med en rekke komponister og viseforfattere, og det fjerde bindet omfatter melodier skrevet etter Prøysens død.

- Pappa skrev en god del for teater, ikke bare til egne stykker, men også viser for andre oppsetninger. For eksempel kunne han skrive en vise for et barneteater i Oslo, som ble framført en gang, og så lagt bort. Bare det å finne fram til teatermanus og noter har vært et enormt puslespill, men også veldig moro, sier Elin Prøysen.

- Det overrasket meg at det var såpass mye materiale som var blitt glemt, sier Per Husby.

- I flere tilfeller har jeg skrevet ut noter fra radioopptak, eller fra opptak av teaterstykker. Det har vært et omfattende arbeid, sier Per Husby, og fastslår:

- Det er en fantastisk bredde i visene hans. Alt fra tunge, eksistensielle tekster til barnesanger. Folkelivsskildringer, humor, alvor, kjærlighet, sorg - Prøysen tar alle aspekter like alvorlig. Han kan også skrive ut fra harme, men det ligger alltid en godhet for menneskene i bunnen.

23. juli, på Prøysens hundreårsdag, åpnet det nye Prøysenhuset på Ringsaker. Gjennom hele Prøysenåret har det vært omfattende aktiviteter som har løftet fram Prøysens dikting. Tidligere i år kom Prøysens komplette «Lørdagsstubber» ut i et 1.200-siders bind. Forlaget Tiden har også reutgitt Prøysens noveller, kortprosa og eneste roman «Trost i taklampa». Videre utover høsten fortsetter markeringen av Alf Prøysen (se faktaboks).

- Jeg synes det er veldig hyggelig at det skjer så mye rundt Alf Prøysen i jubileumsåret. At så mange engasjerer seg revitaliserer forfatterskapet hans. Dette bokverket vil forhåpentlig bidra til fortsatt interesse for Alf Prøysen, sier Husby.

bernt.erik.pedersen@dagsavisen.no

– Prøysen er fri

Både Per Husby og Elin Prøysen reagerer på kritikken mot forvaltningen av rettighetene til Alf Prøysens viser. Det skapte debatt i 2012 da Heidi Gjermundsen Broch ble nektet å utgi sine versjoner av to Prøysen-viser, og en rekke artister, Prøysen-kjennere og kulturarbeidere har de siste årene kritisert Elin Prøysen for å nekte å tillate nye versjoner av Prøysen-viser. «Dette øker preserveringen av den snille, koselige, ufarlige Prøysen», skrev Dagsavisens kulturredaktør Mode Steinkjer på Prøysens 100-årsdag 23. juli, og påpekte: «Det er også høyst forståelig at dagens artister ser nødvendigheten av at 'Prøysen slippes fri'». Dette får Per Husby til å reagere:

– Mye av kritikken er bare tull. «Slipp Prøysen fri»-slagordet virker mot sin hensikt. Det gjør at folk tror det er vanskelig å gjøre egne tolkninger av Prøysenviser, men det er bare å synge i vei, sier Husby.

Visene som Alf Prøysen skrev sammen med Bjarne Amdahl, reguleres av en spesiell avtale om 50/50-deling av rettighetene, der arvingene til både Amdahl og Prøysen må godkjenne eventuelle endringer i tekst og musikk. Dette utgjør bare en liten del av Prøysens viser, påpeker Husby:

– «Prøysen er fri» er riktigere å si enn «Slipp Prøysen fri». Utover Amdahl-avtalen er det få hindringer for å komponere nye melodier til Prøysen. Og alle står fritt til å spille inn versjoner av eksisterende viser. 90 prosent av Prøysens totale tekstproduksjon er ikke bundet opp av noen avtale med Bjarne Amdahl. Det finnes flere hundre alternative melodier til Prøysens tekster, og det skrives stadig nye, påpeker han.

– Virkelighetsoppfatningen til kritikerne er fullstendig feil. Det foregår en demonisering av opphavsmennene, som ikke gjør annet enn å forvalte opphavsretten sin på helt vanlig vis.

– «Slipp Prøysen fri»-debatten synes jeg er tøvete, sier Elin Prøysen.

– Ett helt bind av «Samlede viser og dikt» er tilegnet nyskrevne melodier fra etter 1970. Vi tillater mye som andre ikke ville tillatt. Det er ikke sånn at det ikke går an å gjøre noe med Prøysen-visene. Det er blitt gjort tolkninger fra rock og rap til romanser. Noen av dem som roper høyest i debatten, kjenner nok ikke til alt som er blitt gjort med Prøysen-visene. Min bror og jeg forvalter opphavsrettighetene, det kan man like eller mislike, men det er internasjonalt lovfestet, sier hun.