ROMAN
Lajla E. Lorentzen
«Setningsskade»
Margbok
Allerede på den andre siden av Lajla E. Lorentzens første bok aner man at ikke alt er helt i vater for hovedpersonen: Bjørn er 69 år gammel og det er hans fortelling vi hører i «Setningsskade»; en intrikat, tragikomisk og tidvis sørgelig historie, møysommelig fortalt med Bjørns eget spartanske register av ord og formuleringer. Han bor alene, i en ås i Asker, i et hus han stolt har bygd selv. Et Block Watne-hus må vite, på tross av at han egentlig er en enkel gutt fra «Grønnerløkka». Østkantsosiolekten til Bjørn er påtakelig og gjennomgående, kombinert med en svært repetitiv stil der hendelser gjentas omtrent som et seigt mantra, da spesielt om et bein som har begynt å krampe seg noe veldig om morgenen. Lillesøsteren Ruth kommer innom iblant, okker seg over de skitne gulvene og oppvasken som ikke er tatt, men Bjørn er opptatt med andre ting. Han er jevnt over veldig opptatt. Som regel er han opptatt med huset som han har bygd på i drøyt førti år.
Bjørn er ingeniør og banker og sager for å overdøve tida, så teller han til åttisju og går i sirkler på stuegulvet når ting ikke går helt veien. Og plutselig en dag inntreffer katastrofen. Det er midt i opprullingen av Yssen og Valla-saken, og Bjørn er over seg av begeistring. Kvinner har alltid vært det sterkeste kjønn, mener Bjørn, og han skal bare få puttet inn noen nye batterier i fjernkontrollen, nyhetene må på - da et av batteriene faller i gulvet og triller med stor fart ned mot den nordlige veggen. Det tar ikke langt tid før han opplever sitt absolutt verste mareritt. Huset er skjevt, og det siger ytterligere for hver uke som går. Plutselig er alt i bevegelse.
I disse partiene glitrer språket til Lorentzen, spesielt i møtet med forsikringsselskapet, representert av en ung blond jypling som babler om en gjenglemt telefon på Smuget.
Bjørn drar ofte til det lokale kjøpesenteret, et ritual han omtaler som en livsnødvendighet, spesielt kafeen - for hun i kassa husker hva han heter og kommer alltid bort til han med kaffe og lukket valnøtt. Lorentzen setter fingeren på noe viktig i dagens samfunn; de eldre ensomme. Som er så avhengige av små enkle ord fra en sidemann for å få det til å gå rundt.
Men selv om Bjørn er mye alene, virker han sjelden ensom. Han har lillesøsteren som kommer og steller, niesen som han elsker som en datter, og som får ham til å hjelpe seg med garasjebygging. Men så tar Bjørns maniske byggelyst over og niesen må be han holde seg unna ...
«Setningsskade» er en drivende bok om en karakter det er vanskelig å ikke la seg sjarmere av. Samtidig bærer Bjørn på en rekke mørke familiehemmeligheter, og Lorentzen skal ha honnør for å subtilt bake inn alvorlige emner i teksten, som incest, sinnssykdom og alkoholisme. Hun får leserne til å undre seg over hva som egentlig begraver seg i et sinn som ikke er helt friskt, og hva man kan gjøre som medmenneske for å sørge for at disse personene får den lille boblen mellom strekene.
Les også: Nominert blant de store