ROMAN
Stephen King
«22.11.63»
Oversatt av Morten Hansen
Schibsted
Hva om det hadde gått an å reise tilbake i tid og forhindre drapet på John F. Kennedy? Sånt har vi Stephen King til å tenke over for oss. Amerikas største spenningsforfatter begynte å tenke på denne historien i 1972, før han skrev sin første bestselger «Carrie». Men det historiske researcharbeidet ble for omfattende for ham, han jobbet fortsatt som lærer, og så tok den ene bestselgeren den andre. Den gamle ideen forsvant. Fram til det begynte nærme seg 50-årsdagen siden skuddene i Dallas. Denne romanen kom ut i USA i forfjor, og er oversatt til norsk tidsnok til å rekke selve 50-årsmarkeringen fredag.
De som tror at Stephen King er en ensporet skrekkforfatter har ikke lest bøkene hans. Vel står han bak suksesser som «Carrie», «The Shining», «Christine» og «Pet Sematary», men langt dypere humanistiske filmer som «Stand By Me» og «The Shawshank Redemption» er begge basert på noveller av King, attpåtil fra samme novellesamling. Jeg har ikke lest Stephen King selv på over 25 år. Ikke siden «It», der man fikk en følelse av at han hadde kommet så langt han kunne. Siden har han tydeligvis kommet enda lenger, for «22.11.63» er en påminnelse om at bøkene hans rommer mye mer enn bare skrekk og gru. At vi får et lite etterspill til «It» i den nye romanen er vel bare et av mange forsøk på å beskrive det han kaller historisk harmoni.
«22.11.63» er enda et eksempel på Stephen King på sitt beste. Dette forutsetter selvfølgelig at man kjøper det ville premisset i fortellingen hans - at det går an å gå ned i lageret til en amerikansk kafé, og komme ut igjen i 1958. Vi skal ikke gå i detaljer om teknikalitetene i slike tidsreiser, de er ganske kompliserte, men den forhenværende læreren Jake Epping får altså fire år på seg til å forhindre attentatet i Dallas. Og på å tenke over alt det andre han kan komme til å forandre når «sommerfugleffektene» gjør seg gjeldende, på godt og vondt.
Dette er ikke ei bok som dyrker konspirasjonsteoriene rundt drapet på JFK. Til tross for sitt vidløftige utgangspunkt er store deler av handlingen historisk korrekt, der hovedpersonen spaner på Lee Harvey Oswalds handlinger i tida som leder fram til attentatet. Vi ødelegger ingenting av spenningen ved å fortelle at Oswald høyst sannsynlig opererte alene, noe King selv i sitt etterord forteller at han har brukt mange år på å komme fram til. Selv om hatet som strålte mot Kennedy i Dallas denne dagen var nådeløst ekstremt. King trekker paralleller til dagens ekstremisme som han har sterke meninger om, «særlig med tanke på det nåværende politiske klimaet i landet mitt». For Stephen King er ingen fantasifull tulling. Fantasifull, ja, men innholdet i fortellingene hans stiller ofte vanskelige filosofiske, politiske og moralske spørsmål.
«23.11.63» er på nesten 900 sider. Stephen King forhaster seg ikke i bøkene sine. Handlingen inneholder detaljerte beskrivelser av Amerika for 50 år siden, er full av kulturelle referanser, med mange sidesprang. I løpet av de fire årene hovedpersonen går og venter på å ta affære møter Jake Epping også kvinnen i sitt liv. Det skal vise seg at kjærlighetslivet er vanskelig i en tidsreisendes perspektiv, og rundt disse to er det også «menn som hater kvinner» som kompliserer forholdet. Som i «Pet Sematary» er det til slutt et spørsmål om hvor mye man vil sette på spill for å få være sammen med de som man er mest glad i. Du trenger ikke tro på tidsreiser for å finne mye å tenke over i «22.11.63». Men hvordan det egentlig gikk med JFK til slutt vet de fleste.