Irritert på vikingfantasier

- Det er en ekstra stor ære å bli nominert til en så viktig pris for meg som er utlending, smiler Bergsveinn Birgisson, filolog og forfatter.

I dag deles Brage-prisen ut, og Birgisson er nominert i klassen sakprosa for «Den svarte vikingen». Boka er framhevet som grensesprengende historieskriving: En sakprosa-bok der forfatteren dikter ut fra historiske kilder. Samtidig er Dag Solstad nominert til Brage-prisen for en roman der forfatteren nekter å dikte ut fra historiske kilder.

- Jeg jobber med mye av den samme problematikken som Dag Solstad, men på en annen måte, sier Birgisson.

Solstads omdiskuterte slektsroman «Det uoppløselige episke element i Telemark i perioden 1591-1896» sporer forfatterens slekt 500 år tilbake, Birgisson går helt tilbake til år 846, og prøver å bringe sin tippoldefar x 26 tilbake fra historiens mørke.

- Jeg ser ikke fantasien som noen uvenn når det kommer til å gjenskape en forsvunnet kultur. Tvert imot: Fantasien er det beste redskapet vi har til å hamre oss inn i det ukjente, komme opp med gode vitenskapelige hypoteser, søke etter mening og sannhet.

Vikingbølge

De siste par årene er det kommet en rekke profilerte filmer og TV-serier om vikingtiden og norrøn mytologi, og bokhøsten er full av rekke romaner og historiebøker om vikingtiden.

- Populærkulturens framstillinger av vikingene har ofte fokus på det voldelige og barbariske. Det er vanskelig å rokke ved dette bildet, selv om forskningen peker på at vikingene ikke var mer voldelige enn andre. For meg er det viktig å vise at vikingene ikke bare var krigere, men at man like gjerne kan snakke om vikingene som ingeniører, handelsfolk og entreprenører, sier Birgisson.

Og selv om han dikter i sin historieframstilling, lar han seg provosere av mye gjengs viking-fiksjon.

- Jeg blir ofte irritert over romaner og fantasybøker som tar for seg vikingperioden, fordi de er sterkt anakronistiske. Populærframstillingene av vikinger er basert på vår tids idealer om et folk fra en helt annen tid. I mange år har jeg forsket på den eldste skaldekunsten i Norden. Her finner man et helt annet tankesett, et annet forhold til naturen og språket, en annen estetikk og livsfølelse. 90 prosent av romanene jeg leser om vikingtiden, målbærer klassisk gresk-romersk tankegods. Den norrøne kulturen har tapt, vi er gresk-romerske i tanken. Uansett om det er populært med vikinger, er det knapt noen i Skandinavia som forsker på hvordan vikingene tenkte.

Litterære grep

Birgisson er født og oppvokst på Island, og tok doktorgrad i norrøn filologi ved Universitetet i Bergen, hvor han nå bor og arbeider. Han har skrevet både diktsamlinger og romaner, og ble nominert til Nordisk råds litteraturpris for publikumssuksessen «Svar på brev frå Helga» (2010), oversatt til norsk i fjor. Med «Den svarte vikingen» kombinerer han skjønnlitteratur og forskning.

- Jeg har skrevet flere bøker tidligere. Men dette er første gangen jeg prøver å være både forfatter og forsker samtidig. Teksten er en hybrid. Jeg bruker litterære grep i sakprosa. Jeg ser ikke på det som mindre vitenskapelig, sier Birgisson.

I boka utforsker han en gammel historie han hadde hørt i oppveksten på Island, om en nærmest mytisk figur blant de tidligste bosetterne på Island, den store landnåmsmannen Geirmund Heljarskinn, som viser seg å være en fjern slektning av Birgisson.

- Jeg fant fragmenter om denne vikingen i skrevne kilder fra 1200-tallet. Der ble Geirmund omtalt som den gjeveste av alle landnåmsmenn, han reiste rundt med 80 livvakter. Men kildene sier lite om hvem han var og hvordan han fikk en slik posisjon. Han ble omtalt som rik, men hva ble han rik på, som bonde på Island? Det ante meg at han var en stor mann, og at det lå en stor historie her, sier Birgisson. Denne mannen passet ikke inn i den vanlige framstillingen av Islands opprinnelse, mener han.

- I min primærkilde, Landnamaboka, beskrives han som «svart» og «stygg». Alt tyder på at han hadde et mongolsk utseende, som en grønlandsk inuitt. Det bryter med stereotypen av den heilnorske vikingen. De kristne skriftlærde på høymiddelalderen var preget av fremmedfrykt, det var ikke populært å fortelle om andre kulturer, vikingene skulle ha norsk opphav.

bernt.erik.pedersen@dagsavisen.no

Bergsveinn Birgisson

Islandsk forfatter og kulturhistoriker, født 1971 og oppvokst i Reykjavik, bosatt i Bergen.

Doktor i norrøn filologi ved Universitetet i Bergen med avhandlingen «Inn i skaldens sinn» (2008).

Av dikt har han gitt ut: «Íslendingurinn» (Islendingen) i 1992, «Innrás liljanna» (Liljenes invasjon) i 1997 og «Drauganet» (Spøkelsesgarn) i 2011.

Av romaner har han gitt ut: «Landslag er aldrei asnalegt» (Landskap er aldri tåpelig) i 2003, «Handbók um hugarfar kúa. Skáldfræðisaga» (Håndbok om kuers karakter. Poetologisk beretning) i 2009 og «Svar við bréfi Helgu» (Svar på brev frå Helga) i 2010 som kom på norsk i fjor.

Kilde: Store norske leksikon