ROMAN
Jamil Ahmad
«Vandrefalken»
Oversatt fra engelsk av Einar Blomgren
Font Forlag
Historien om den lange tilblivelsesreisen til romanen «Vandrefalken» har episke dimensjoner. På 70-tallet skrev Jamil Ahmad en rekke historier, med handlingen lagt til grenseområdet hvor han arbeidet som offentlig tjenestemann for Pakistan. Historiene ble liggende, helt til hans bror i 2008 hørte om en skrivekonkurranse på radioen. På oppfordring av den yngre broren tok Ahmad, som var blitt en pensjonert 75-åring, fram de 35 år gamle historiene. I 2011 ble romanen kortlistet til den asiatiske Bookerprisen, Man Asian Literary Prize.
Fortellingene i «Vandrefalken» er satt til det utilgjengelige landområdet nordvest i Afghanistan på 50-tallet, lenge før Sovjetokkupasjon, Talibansk herredømme og amerikansk droneangrep. I det karrige fjellandskapet møter vi mennesker som lever fattige og harde liv, i stammesamfunn med primitive regler og tradisjoner. «Vandrefalken» er satt sammen av en rekke korte fortellinger, og det er landskapet, tradisjonene og en liten foreldreløs gutt som binder romanen sammen.
«Vandrefalken» er ikke en karakterdrevet roman med plot og struktur, men en samling løsrevne fortellinger som nærmest på sosiologisk vis framviser et levesett. Ahmad tar ibruk en betraktende forteller, som registrerer hendelsene uten å formidle karakterenes følelser og tanker. Isteden vier han landskapet oppmerksomhet og betoner det med mening. «Vandrefalken» oppleves som en fortelling som blander hard realisme med det fabelaktige. Denne blandingen viser seg sterkest i framstillingen av den lille gutten, som får navnet Vandrefalken. Han vandrer fra sted til sted, vokser, og tar til seg normene til menneskene han tilfeldig havner hos, som en kameleon. Han er vanskelig å få øye på, har ingen egen identitet, og opererer i utkanten av fortellingene. Hans evne til å speile sine omgivelser gjør at han binder fortellingene sammen.
Ahmad viser fram stammesamfunnets æreskodekser som absurde og meningsløse, samtidig som han forankrer det i en kultur hvor overlevelse er det sterkeste instinktet. Fortellernes nøkterne blikk er ikke blottet for ømhet og empati, men har en distanse som skaper rom for refleksjon hos leseren. Dette er ingen psykologisk drevet roman. På tablåaktig vis skrives et område og menneskene i en brytningstid fram. Det er vanskelig å ikke ilegge de bratte uoverstigelige fjellene og den piskende iskalde sandvinden en mytisk dimensjon. Samtidig er disse skildringene en renskåret realistisk beskrivelse av et landskap som har en stor innvirkning på livet til menneskene som lever der.
Med sin nøkterne, kjærlige stil blander Ahmad det realistiske og mytiske. Resultatet er en fremmed verden, som framstår hard og uforståelig. På tross av den utmattende fragmenterte formen, og hyppigheten av det grusomme, holder Ahmad på konsentrasjonen. «Vandrefalken» gir en uvanlig innsikt i et utilgjengelig kultur hvor kvinner og barn nekter å bli offer for det brutale patriarkalske hierarkiet de er født inn i. Når sandstormen har løyet går de trassig videre.