1989: Muren faller og Sovjet drar, men Kina tar en annen vei

Murens fall 9. november var en av tre viktige verdenshendelsene samme år, mener 1989-bokforfatter.

– Tretti år etter Murens fall er Tyskland igjen en stormakt, den største motoren særlig i EU. Men det er fremdeles store skiller mellom Øst og Vest, sier Trond Gram til Dagsavisen.

Han er utdannet historiker, jobber med informasjon i LO, og har nettopp gitt ut boka «1989. Året som endret verden». I den skriver han om de aller mest epokegjørende hendelsene i et år med flere slike hendelser.

– Murens fall er det store symbolet på den kalde krigens slutt. Starten ikke bare på et samlet Tyskland, men også samlet Europa, siden også Sovjetunionen faller en relativt kort stund etter, sier han.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Lenge leve arbeiderklassen! står det på Trabanten som ruller fra Øst- til Vest-Berlin en novemberdag 1989. Tretti år senere er arbeidsløshet ett av de største problemene i tidligere Øst-Tyskland. ALLE FOTO: NTB SCANPIX

«Lenge leve arbeiderklassen» står det på denne Trabanten som ruller fra Øst til Vest en novemberdag 1989. Tretti år etter er arbeidsløsheten mye større i Øst enn i Vest.                            ALLE FOTO: NTB SCANPIX

Afghanistan

Den andre 1989-hendelsene han trekker fram i boka «1989. Året som endret verden», skjer i Midtøsten.

– Sovjetunionens utmarsj fra Afghanistan i 1989 legger grunnlaget for Taliban og al-Qaida, altså radikal islam. I de første to tiårene etter Murens fall er det ganske mye optimisme. Så kommer 11. september 2001, og frihetsbevegelsen, det man kan kalle den nye verdensordenen, får et skudd for baugen. Det går en rød tråd fra fatwaen mot forfatter Salman Rushdie i 1989 til angrepet på Charlie Hebdo i 2015. Mange av de samme beveggrunnene. Radikal islam har bidratt med å sette sitt preg på verden i dag. Se bare på Syria og Midtøsten, IS’ framvekst og fall og hva skjer videre, sier Gram.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Sovjetiske soldater krysser grensa mellom Afghanistan og daværende sovjetrepublikk Usbekistan 4. juni 1989. Det markerer slutten på ti år med sovjetiske soldater i landet. 

Himmelske freds plass

Den tredje 1989-hendelsen skjer på Den himmelske freds plass i Kina. Kinesiske studenter kjempet for demokrati, men ble slått brutalt ned. Flere ble drept.

– Kommunistpartiet beholdt grepet om makta, og har i dag ubestridt maktmonopol i Kina. På de tretti åra som har gått, er landet blitt en semi-kommunistisk supermakt med en egen form for kapitalisme, som gjør forsøk på å måle seg med USA.

Ble ikke som 1989 trodde

– I 2019 ser ikke verden ut som vi trodde den ville gjøre i 1989. Vi trodde det liberale demokratiet ville seire. Men en milliard mennesker i Kina, altså hvert sjuende menneske på jorda, bor i et autokrati der det ikke er så mye demokrati og frihet.

Noe av det samme kan sies om Russland, mener Gram.

– Som i Øst-Tyskland er det også der nostalgi knyttet til tida da de var store og sterke. Ikke minst nabolandene merker det. Og man ser ønsket om den sterke mann. I 2001 kom Putin. Han har brukt tid på å konsolidere makt, og sitter der fremdeles 18 år etter, selv om det egentlig er et tak på åtte år, sier Gram.

Høyrepopulisme i Øst

Også om man ser nærmere på Tyskland, viser det seg at selveste EU-lokomotivet har klare feil og mangler. Ikke minst i sammenføyningene mellom Øst og Vest.

– Folketallet i Øst-Tyskland i 1989 var høyere enn i de østtyske statene i dag. Så et par millioner mennesker har flytta vestover. I mange østtyske kommuner er arbeidsløsheten stor. Noen føler vel at Øst ble etterlatt. Det var ikke tilforlatelig og enkelt å integrere de to landene. Selv om de hadde felles språk og kulturelt opphav så skiltes de ganske kraftig de åra de var separate stater. Fortsatt er det ganske mye opplevd usikkerhet i det tidligere Øst-Tyskland. En av konsekvensene er at det høyrepopulistiske partiet Alternativ für Deutschland, AfD, står veldig sterkt der, sier Trond Gram.

Svakt sivilsamfunn

En viktig forskjell mellom Vest- og Øst-Tyskland var dessuten at man i Øst manglet et fungerende sivilsamfunn, altså et fritt organisasjonsliv med lag og foreninger som fungerer uavhengig av myndighetenes kontroll.

– Stasi hadde 100.000 ansatte og en halv million informanter. Styresmaktene bygde ingen østtyske tradisjoner. Det meste skjedde rundt kommunistpartiets organer, resten av organisasjonslivet var dødt. Det preger nok østtysk samfunnsliv ennå. Kultursektoren har ikke klart overgangen så godt. Øst-Tyskland hadde en sterk teater-, litteratur- og sportstradisjon. Nå er det for eksempel ingen av de beste tyske fotballklubbene som ligger i Øst. Unntaket er Leipzigs nye klubb, Red Bull, som altså har store kommersielle krefter bak.