Bård Torgersen tøyer ikke bare ideen om hva et dikt kan være eller hva en roman kan være, men også hva litteratur er og kan romme. FOTO: BRIAN CLIFF OLGUIN

107 romaner til prisen av en

Bård Torgersens nye diktsamling utfordrer ideen om hva litteratur kan være.

 

DIKT

Bård Torgersen

«Romaner»

Flamme forlag

Den amerikanske forfatteren Ernest Hemingway skal visstnok ha inngått et veddemål om hvorvidt han kunne skrive en roman på kun seks ord. Romanen lød: «For sale: baby shoes, never worn». Selv om denne historien er blitt avslørt som en myte, er teksten et eksempel på sjanger som senere er blitt kalt flash fiction. Den kjennetegnes ved å være ekstremt konsis, eksakt og kompakt. På mange måter er det denne sjangeren Bård Torgersen skriver seg inn i med sin siste diktsamling «Romaner».

Han har tidligere utgitt seks romaner og to diktsamlinger og regnes for å være en av pionerene innen norsk elektronika og rave. Som forfatter har en markant posisjon litt på siden av det etablerte, noe som gjenspeiles i bøkene hans. «Romaner» er ikke et unntak i denne sammenhengen.

Samlingen inneholder en rekke tekster som på den ene siden kan være ment å være romaner som dikt, på den andre siden dikt som romaner. Skillet er aldri helt tydelig. Sånn sett tøyer ikke bare Torgersen ideen om hva et dikt kan være eller hva en roman kan være, men også hva litteratur er og kan romme.

Det gjelder også for handlingen eller handlingene, som spriker i alle retninger. Fra science fiction-aktige historier hvor personer reiser fra jorden til fjerne planeter og asteroider, eller vender tilbake til jorden fra en fjern framtid. Til mer jordnære fortellinger om mennesker, gamle og unge og deres dagligliv. Torgersen tar også utgangspunkt i kjente fortellinger om for eksempel en person som kan gå på vannet, men som foretrekker å klatre, eller teksten hvor hovedpersonen er en stein og vennen en mann som dytter steinen opp en bakke. De to sistnevnte spiller selvfølgelig på historien om Jesus og myten om Sisyfos. Men fordi Torgersen flytter perspektiver og rokerer på vår vante oppfatning av historiene, for eksempel lengdemessig eller innholdsmessig, skaper han også en form for underliggjøring.

Samtidig er det mulig å spore klare og tydelige tema. Døden, for eksempel. Folk kveles, klemmes under gravsteiner eller drukner. Det kan virke som forfatteren sender et ironisk nikk til samtidslitteraturen som ofte får kritikk for å være mørk og dyster, men det er også tekster her som synes å harselere over holdningen om at en bok er god først og fremst på grunn av språket og språkbildene, handlingen er det derimot ikke så nøye med bare forfatteren skriver godt. Romaners mange pulp-elementer, science fiction, vold og sex, underbygger påstanden om en kritikk mot et mer elitistisk litteratursyn.

Les mer om bøker på Dagsavisen.nos bokseksjon

Det er ikke til å komme unna at flere av tekstene framstår som uferdige. Og selv om vi har å gjøre med en bok bestående av romanplott, er ikke alle tekstene i stand til å ta steget opp fra et idé- eller skisseplan, skriblet ned i hui og hast, til selvstendige litterære dikt eller romaner, alt ettersom. De er raskt lest og raskt glemt. Helt til leseren kommer til en tekst som virkelig sitter, for eksempel teksten om den kvinnelige kunstneren gjennom et helt liv. Her berører Torgersen menneskelige erfaringer som gleder og sorger og de store spørsmålene, i en noe surrealistisk kontekst uten at det svekker innholdet. Påfallende nok er dette en av de lengste tekstene, noe som kanskje illustrerer hvor vanskelig det er å skrive etter Hemingways legendariske ideal, men det skulle også bare mangle.