Kultur

Bokbølge fra krigen i Syria

Nå kommer en rekke norske bøker om Syria. Linn Kongsli Hillestads historie om tre flyktninger viser fram Assad-regimets grusomheter også før krigen.

I mars er det seks år til det som regnes som starten på den blodigste konflikten i det 21. århundret – krigen i Syria. Av naturlige årsaker er det oftest forsinkelse mellom dramatiske hendelser og bøkene om den, men i høst og vår har så godt som alle norske forlag gitt ut bøker om krigen, om syrisk historie, om Assad-regimet og om flyktningsituasjonen.

Linn Kongsli Hillestads bok «Flukten fra Syria», har undertittelen «Et land i ruiner. To presidenter. Tre familiers skjebner».

Tre flyktninger

– Boka følger tre flyktninger som kom fra Syria og fikk opphold i Norge og bor i Trondheim nå. Det er selvsagt ikke en bok som gir et fullstendig uttømmende bilde av Syria, men den forteller en hel del om syrisk historie, om krigen, og om folk på flukt, sier hun til Dagsavisen.

Særlig Syrias historie interesserte Hillestad, som tok permisjon fra jobben som journalist i Dagbladet for å skrive boka.

– Historien er kanskje det folk vet minst om. Det har vært spesielt viktig for meg å vise fram at Assad-regimets begikk omfattende overgrep mot det syriske folket i flere tiår før borgerkrigen brøt ut. I Vesten er vi veldig opptatt av IS, siden vi ser det som en trussel for oss selv. Men alle syrerne jeg snakker med er langt mer opptatt av Assad-regimets overgrep, av alt det har stått for av tortur og trusler. Mange syrere mener at om man bare får fjernet Assad, så skal de ta seg av IS selv. Torturen og drapene har eskalert voldsomt under borgerkrigen, sier hun.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Ulik bakgrunn

Overslagene varierer, men ifølge internasjonale medier har mer enn 450.000 syrere mistet livet i krigen så langt. En million er skadet, og seks millioner av landets opprinnelige 12 millioner innbyggere har flyktet.

Hillestad forteller om tre av dem som kom til Norge:

– Lawrence kommer fra en velstående familie i Raqqa. Han elsket presidenten, Bashar al-Assad. Var hjernevasket fra barnsbein til å gjøre det. Men det snudde seg med revolusjonen. Kompisen hans, Basel, kommer fra en fattig familie i Nord-Irak. Regimet arresterte farfaren hans på 80-tallet, siden det var livet vanskelig for hele familien. Og så er det Chimaa, fra Homs. Hun har middelklassebakgrunn, er veldig kulturelt opptatt, og studerte fransk. Siden de tre har ulik geografisk og økonomisk bakgrunn, gir de meg anledning til å fortelle om forskjellige aspekter ved konflikten, sier hun.

Ikke debattinnlegg

Hun har vært tydelig på at «Flukten fra Syria» ikke er ment som et debattinnlegg i den norske flyktningdebatten.

– Jeg vil at Lawrence, Basel og Chimaas historier skal stå for seg selv. Også innvandringskritiske lesere har likt boka.

Samtidig er det umulig å skrive fullstendig nøytralt eller objektivt om en pågående konflikt, eller om andre mennesker.

– Flyktninger omtales ofte som tall. Vi snakker om dem som en belastning for trygdesystemet. Det en bok som min kan gjøre, er å vise fram at flyktninger er mennesker som ligner veldig på deg og meg. Dybden i historiene gir et annet inntrykk enn en kort avisartikkel. Jeg er glad i slike bøker selv, som viser fram et lands historie gjennom å følge noen individ, sier Linn Krogli Hillestad.

Hun har lest en del av de andre bøkene om Syria.

– At det kommer så mange nå, viser nok behovet for mer kunnskap. Men jeg er jo litt overrasket over at det er så mange. Da jeg begynte skrivingen, var det få lignende bøker der ute, sier hun.

Syria på norsk

Et utvalg nyere norske bøker om Syria:

Cecilie Hellestveit
«Syria»
Pax
Jurist og fredsforsker viser hvordan Nato, Russland, etniske og religiøse grupperinger påvirker hverandre i Syria, og har gjort det lenge.

Åsne Seierstad
«To søstre»
Kagge
Brageprisvinner følger i fotsporene til to ungjenter fra Bærum som dro til Syria for å bli soldatbruder for norske IS-krigere.

Fredrik Græsvik
«Flukten»
Kagge
TV 2-journalist følger en familie som flykter fra Aleppo, og forteller om Vestens rolle i dagens konflikt.

Erlend Ofte Arntsen
«Fremmedkrigerne»
Kagge
VG-journalist skriver om tre unge gutter som forlater en norsk småby for å bli IS-­krigere. Hvorfor?

Emil A. Erstad
«Farvel, Syria»
Samlaget
Krfu-politiker og Agenda-ansatt om hvordan Norge og verdenssamfunnet best kan stille opp for flyktningene.

Jakob Wærness
«Risikosjef i Syria»
Pax
Wærness var sikkerhetssjef på en syrisk sementfabrikk, og måtte mellom 2011 og 2013 manøvrere mellom regime, opprørere og IS for å holde fabrikken i drift.

Mer fra Dagsavisen