Nyheter

Bok om Norges konger: – Kjærlighet, svik og hor

Saga bok fyller 25 år i år, og i den anledning gir de ut en bok som presenterer Norgeshistorien via portretter av norske konger og deres motstandere.

Bilde 1 av 2

–  Jeg mener denne boken gir et helhetlig bilde og en oversikt du ikke finner noen annen plass. Kongeboken er en skatt å ha, sier Torgrim Titlestad.

Han er professor i historie og redaktør og grunnlegger av Saga Bok, og boken han snakker om er «Norske konger og landstyrere i sagatid» som kommer ut i disse dager. Boken er skrevet av Sigvald Grøsfjeld med Titlestad som redaktør og illustrert av Anders Kvåle Rue og en rekke andre billedkunstnere.

Allerede har de forhåndsolgt rundt 500 eksemplarer av boken, og ifølge Titlestad har aldri forlaget opplevd en slik etterspørsel tidligere.

Les også: TV-anmeldelse av «Des»: Høstens sterkeste krim (+)

Kjenne sitt opphav

I boken blir Norgeshistorien, fra 800 til 1387, presentert gjennom et portrett av hver konge og noen av deres fremste motstandere. I boken følger man konger, dronninger og høvdinger i kronologisk rekkefølge og tar en sammenhengende reise gjennom vikingtid, borgerkrig, storhetstid og til slutt nedgangstid og selvstendighetstap, heter det i omtalen.

Titlestad mener boken om kongene passer nybegynnere så vel som historieelskere.

– Det er en ideell bok dersom du ønsker et oversiktlig bilde. Du kan også sette barnet på fanget, vise de flotte illustrasjonene og kanskje skape en tidlig interesse for historie. Jeg har også snakket med folk som ikke er spesielt historieinteresserte, men som liker denne boken nettopp fordi man får se Norgeshistorien passere i revy, sier Titlestad til RA.

– Hvorfor er denne boken viktig? 

– De fleste barn vil kjenne sitt opphav: Hvem var min mor, min far og min familie? Her får alle som bor i Norge, enten de er innvandrere eller urnordmenn, servert et viktig bilde av dette landets spesielle utvikling gjennom 500 år. Ved å få dette presentert som en revy av norske konger ser man i tillegg at vi har hatt flere konger som kan fungere som forbilder for hvordan ledende politikere bør oppføre seg, sier Titlestad til RA.

Les også: 43 studenter ble sporløst borte fra den lille byen en høstnatt for seks år siden (+)

Forbilledlige trekk

Han nevner konger på rekke og rad i løpet av samtalen med RA, men selv har han én spesiell favorittkonge gjennom tidene.

– Min favoritt er kong Sverre (1177-1202). Det som er så fantastisk med materialet vi har funnet, er at det kommer fram at disse kongene har så ulike og mangfoldige personligheter. De er akkurat som alle andre mennesker. Sverre drakk nesten ikke alkohol og det finnes ingen historier om elskerinner – i motsetning til mange av de andre kongene. Han var dessuten et historiebevisst og intellektuelt vesen som var både presteutdannet og en enormt fleksibel kriger. Og han klarte å engasjere alle nordmenn ved å skrive den første politiske pamfletten på gammelnorsk, sier Titlestad engasjert.

– Noe annet som skiller ham fra mange andre konger er en spesiell evne til å tilgi sine fiender. På dødsleiet ga han nåde til sin hovedfiende. Erling Skakke, for eksempel, kappet heller hodet av sine fiender. Det er ganske klart at Sverre hadde noen forbilledlige politiske trekk, legger Titlestad til.

Les også: Ny bok om vikingenes største slag (+)

De samme menneskelige trekk

Boken om de norske kongene kommer ut for å markere at Saga Bok fyller 25 år. Titlestad sier det er flere ting som har endret seg i løpet av årene han har holdt på, blant annet at det har blitt flere og yngre lesere, og han tror den verdensomspennende interessen for vikinger og vikingtid har gitt Saga Bok litt drahjelp. Forlagets mest populære utgivelse er saga-verket «Flatøybok» som forlaget har oversatt fra norrønt til moderne norsk og solgt over 20.000 eksemplarer av.

– Da jeg startet forlaget kom det som et sjokk for meg at nesten ingen sagaer var oversatt til moderne norsk. Derfor startet vi med det, selv om det virket totalt overveldende i starten. I prinsippet bør all gammel litteratur oversettes til moderne norsk. Det er en demokratisk rett å ha innsikt i egen historie, sier Titlestad.

Neste skritt på veien er å gjøre «Flatøybok» internasjonal, og til nå er rundt 50 prosent oversatt til engelsk. Titlestad har stor tro på at den vil bli en suksess også utenfor Norges landegrenser.

– Det vi opplever med «Flatøybok» er at vi har begynt å få yngre lesere. Det er et publikum på pluss/minus 30 år som vi aldri har hatt tidligere. Både «Flatøybok» og kongeboken er fascinerende, og det er de samme menneskelige trekk da, som nå; kjærlighet, svik og hor. Fortalt på en spennende måte, sier Titlestad.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Mer fra Dagsavisen