Bob Marley lever på Operaen

– Dette er ikke et sånt stykke som begynner med «Bob Maley ble født i 1945 i Saint Anne på Jamaica». Det foregår etter at Marley ble borte, og forteller om sporene han satte på jorden. Med sine evigvarende vibrasjoner. Sangene forteller historien, sier Stephen Newland.

Han kommer fra Kingston, Jamaica til Operaen, Oslo for å framstille Bob Marley på scenen.

Lyrisk styrke

– Bob Marley var så mye mer enn bare en sanger. Han var en frihetskjemper, sier Stephen Newland.

Forestillingen dveler ikke ved hans likhet med forbildet. Rundt ti sanger bærer handlingen, som også omfatter dans, slampoesi, og andre uttrykk.

– Jeg vil fokusere på Marleys poetisk styrke som dikter. Mange har danset til musikken hans, men ikke alle har hørt ordentlig etter på dybden i lyrikken, sier forfatter og regissør Cliff Moustache.

Hjemme på Jamaica er Stephen Newland sanger i gruppa Rootz Underground. Hans første minne om Bob Marleys sanger er morsomt nok «Them Belly Full», som småguttene brukte som fotballsang med teksten snudd på hodet: «we belly full, but them hungry», sang de når laget ledet. Han var seks år da Marley døde.

– Da jeg ble ti oppdaget jeg sangene på ordentlig. Og budskapet om rastafari, sier Newland, men en spirituell overbevisning som minner om å møte Marley selv i storhetstiden.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Krig, og rykter om krig

– Rasta er en universell filosofi, ikke bare for folk fra Jamaica. Den tar vare på alle mennesker, svake og fattige, uansett alder og etnisitet. Lev med kjærlighet og omtanke. Sånt er viktig i urolige tider, med krig, og rykter om krig, sier Newland, og siterer en av Bob Marleys mange kjente sanger.

I 2015 vant forfatteren Marlon James den store Booker-prisen for beste engelskspråklige roman for «A Brief History Of Seven Killings», som tok utgangspunkt i et attentat mot Bob Marley.

– Hans fortelling begynner i 1975, men han gjør en god jobb med å videreføre forholdene på Jamaica. De samme problemene vedvarer. Nemlig at mennesker som mangler muligheter i livet fort kan bli desperate, oppføre seg uberegnelig, til slutt med drastiske konsekvenser, sier Stephen Newland.

Hovedkvarteret

56 Hope Road i forestillingens tittel er adressen til Bob Marleys hjem i Kingston. Herfra drev han studioet og plateselskapet Tuff Gong. I dag huser bygningen det offisielle Bob Marley-museet.

– 56 Hope Road var også et sosialsenter. Mennesker kom fra Trenchtown (fattigkvarteret, vår anm.) for å få mat, for kanskje å få jobb. Det sies at mellom fem og ti tusen mennesker i Kingston levde direkte eller indirekte av Bob Marley, forteller Newland.

Cliff Moustache kommer opprinnelig fra Seychellene, men studerte teater i London da han i 1978 bestemte seg for å møte Bob Marley hjemme på Jamaica. Det endte med at han fikk bo i 56 Hope Road i en periode. Han flyttet til Bergen og startet reggaeklubb, siden gikk veien videre til Oslo, der han har drevet Nordic Black Theatre siden 1992. Her har han satt opp flere forestillinger om svarte frihetshelter, som Paul Robeson, Muhammad Ali og sist Nina Simone.

En legende

Cliff Moustache forteller at «revisited» i tittelen innebærer at dette er hans måte å komme tilbake til stedet på. Han har vært redd for å ødelegge minnene med å reise til et museum.

Allerede i 1996 satte Moustache og Nordic Black Theatre opp forestillingen «Bob Marley 15 år etter», med seg selv i hovedrollen på Parkteatret. Nå legger han vekt på symbolverdien i at Marley døde for 36 år siden, 36 år gammel.

– Det var så mye liv i sangene hans at de fortsatt er levende. Livet hans sluttet tidlig, men han ble en legende, sier Stephen Newland.

Spilles på Scene 2 i Operaen fredag (utsolgt), lørdag og søndag.